Samlivsbrudd av uforståelig sort

For 2 år tilbake fant jeg en fantastisk kvinne (trodde jeg), hun var morsom, jordnær, ikke dømmende og svært pen (jeg på den tiden var ikke særlig attraktiv på 140kg badeball), det begynte som uskyldig flørt, for eg er en svært omtenksom mann, og det utviklet seg i løpet av noen mnd til ett seriøst forhold, så seriøst at jeg ville gitt opp alt for henne. Så måtte jeg flytte til trøndelag for skolegang, og dette var tungt for forholdet, jeg reiste hjem så ofte jeg kunne. vi fant så ut at vi skulle flytte sammen, vi hadde da vært sammen i 5 mnd, og hun forlot alt hjemme og flyttet inn med meg. livet smilte, jeg var utrolig lykkelig at drømmedama hadde flyttet inn med meg.

Som alle par hadde vi jo noen problemer, men ikke med hverandre egentlig, mer med mangel på transport, og ting å gjøre på, for her oppe, er det null niks og ingenting hvis du ikke har bil, og ettersom jeg var student og hun kun hadde deltidsjobb, var dette ett meget trangt budsjett. månedene gikk, og vi var begge mer og mer ulykkelig, mye fordi hun slet med depresjon, og ikke luftet følelsene sin for meg, what so ever, jeg som alltid har vært en lykkelig person begynte å føle meg dratt ned av henne. jeg sluttet å grave etter hva hun følte, og hun trodde at jeg ikke brydde meg

Uken før vi skulle dra hjem satte vi oss ned og pratet, vi pratet om følelser, at jeg elsket henne høyere enn noe annet, men på grun av alt som skjedde, så kjente jeg på en usikkerhet. diskusjonen ble ført til ett brudd, enda jeg sa at det sikkert kom til å endre seg da vi kom hjem, men det sa hun at hun ikke orket å vente på. (jeg har i ettertid fått skylden for bruddet). Vi skulle egentlig kjøre de 13 timene sammen hjem, men siden vi på det tidspunktet ikke orket å være med hverandre i en bil, så spurte jeg om hun hadde en annen måte å flytte tingene sine på, slik at vi kunne fly i stedet. dette hatet hun meg for, men vi fikk ordnet det. da vi hadde avtalt og møtes for å vaske ut, møtte hun ikke opp, og da jeg ringte var hun reist hjem allerede 2 dager før. Jeg gjorde alt for denne kvinnen, alt fra å fikse alt, gjøre det meste i huset, ta vare på henne, gaver, fine ord, alt jeg gjorde var for henne.

Forts.

Da jeg kom hjem uken etter, angret jeg villt på bruddet, og ba henne om å komme tilbake, tigget til og med, men hun sa nei, det kom nok ikke til å skje. Vi hadde sex ett par dager senere, og jeg håpte på at vi kunne bli sammen igjen. Det jeg så fant ut var at kun én helg etter at hun hadde kommet hjem, hadde allerede funnet seg en ny person, men hun ville bare ha ett siste ligg med meg. vi var sammen i 1,5 år, og det tok henne 1 uke å finne ny. hele den sommeren ville jeg ha henne tilbake, og sa det til henne hver dag. Det nye forholdet hennes ble avbrutt etter 4 uker. og jeg var tilbake på banen, etter ett par uker ville hun endelig møtes, for gamle dagers skyld, dette utviklet seg så til ett seksuelt forhold, og jeg følte meg utrolig bra, og hadde høye håp for oss igjen. Når jeg så måtte opp igjen hit i trøndelag denne høsten for å fullføre studiene, hadde vi fortsatt god kontakt, vi var bestevenner, vi lo og pratet på chatt hver dag i timesvis, men hun var bestemt på at hun ville være singel og fri nå en god stund. så plutselig sa hun at hun ville se litt på sukker, kunne ikke skade å se sa hun, og jeg sa jo at det skader ikke å kikke. hun hadde vært medlem i 30 min før hun fant en fyr. så bare 24 timer etter at hun hadde startet å prate med ham, som hun fortalte at hun startet med til meg, så fikk jeg ett svært intimt bilde av henne på min facebook. det skulle ikke jeg ha, det var til han nye, som hun ikke hadde møtt engang. Vi kranglet, for jeg ville jo ha henne selv, pluss at dette var en side av den uskyldige jenten jeg ikke visste noe om. og det endte opp med at hun blokkerte meg på facebook og alle andre former for kommunikasjon som var mulig.

denne fyren fant jeg så ut var en bekjent av en kamerat, så jeg visste litt om han da. de offisielt ble sammen kun 4 uker etter de begynte å prate. jeg vet han er bortreist 12 av 14 dager, og de da kun har møttes kanskje 8 dager før de ble sammen.

jeg er jo frustrert på henne, men mest på meg selv, hvorfor kan jeg ikke komme over henne? Jeg elsker henne, og hater henne. jeg elsker den jeg var sammen med, men hater den hun har blitt, og ikke minst at hun ikke er min.

alle mine venner sier at hun ikke er verdt energien det tar å tenke på henne, og logikken min sier det samme. hvorfor er jeg da deprimert fortsatt?

Jeg ønsker å finne en ny kvinne, men mine standarder er satt sinnsykt høyt plutselig når det kommer til utseende. ettersom jeg var sammen med en rålekker kvinne tidligere. jeg har jo selv gjort forbedringer, tatt av 32 kg fett og lagt på 10 kg muskler på ett år. men jeg er fortsatt ødelagt, og tom for ideer.

noen gode råd?

Du har tatt av 32 kg fett og lagt på deg 10 kg muskler. Høres ut som du bør benytte anledningen til å pule rundt.

Vi har vel alle verdt i denne elsk hat situasjonen, og tror at hadde jeg ikke sagt det eller gjort det så hadde vi vært sammen. . . . Men mest sannsynlig ikke, og sånn som du beskriver denne dama vil jeg tro at hun er avhengig av å ha en kjæreste hele tiden. Hun leter ikke til hun finner den rette, men skaper han hun tilfeldigvis finner til å bli den rette, mulig hun tilpasser seg selv etter han også.
Du vet hva du må, du må gi slipp på henne. Og når du har klart det, finne en som vil ha deg for den du er ikke bare være en hvilken som helst kjæreste fordi dama trenger der.

Kjære TS. Hvor gammel er du? Jeg antar ett sted mellom 20 og 40, dvs; du er ung! Og hun virket også veldig ung som holder på slik som hun gjør. Og alle vennene dine har RETT. Rett, rett, rett. Dette er IKKE din drømmedame, åpenbart. Du burde - for å være helt ærlig - skamme deg. Du er alt for god for henne, men du nedverdiger deg selv til å tro at alt blir bedre om dere blir sammen. Og ettersom hun sender et ganske frekt bilde av seg selv til en random gutt, hvorfor tror du det blir annerledes da om dere blir sammen igjen? Kan godt hende hun har gjort dette til og med mens dere var sammen, uten at du fikk vite det.

Nå vet jeg kun din side av saken, og jeg vet veldig godt at det finnes to sider av samme sak. Muligens har hun et helt annet syn på det, som kanskje hadde ført til sympati fra meg. Men ut i fra det du skriver, så kan jeg øyeblikkelig se at du er nødt til å komme deg over henne. Virkelig. Du burde blokkere henne tilbake, slik at om hun eventuelt blokkerer deg opp igjen, så kan ikke hun kontakte deg. Du burde holde deg langt unna, slik at du kan ta tiden til hjelp. Jeg forstår det er vanskelig, men du må rett og slett unne deg selv bedre enn som så. Du må ha høyere tanker om deg selv, og stole på at noe bedre kommer! :-)

Håper det ordner seg for deg. Og jeg håper du innser at denne damen ikke er noe for deg.

Kjære J22, du har absolutt rett. men skulle vært unødvendig at det skal være så vanskelig, jeg er forøvrig 23, og hun 21

Du er jo så ung! Virkelig, du gjør det nok litt vanskeligere for deg selv enn det kanskje er. Og som sukkersøt sier, så virket det som om hun kun er ute etter en kjæreste, hele tiden. Du er bare en i rekka. Beklager, that's the hard way.

Du burde være glad i deg selv, i det minste til å innse hvor heldig du har vært, og hvor heldig du ER som er kvitt denne kjerringa.

Hu er 21. Ok. En umoden 21-åring, spør du meg.

@ FortviltG

Pris deg lykkelig for at du er kvitt denne dama! ALDRI finn i deg noe slik igjen! Grow some balls and be a man!

Her er noen velmenende råd:

- Følelsene dine er du herre over selv. Du opplever det kanskje ikke akkurat nå og derfor bør du bruke tid på deg selv. Prøv å forstå hvordan du har satt deg selv i en slik situasjon og akseptet at andre sine handlinger er akkurat det og utenfor din kontroll. Hvis du forstår horfor du opplever denne sterke tilknytntningen så ligger nok mye av årsaken hos deg selv og ikke henne.

- Bruk erfaringen til å lære noe om deg selv og utvikle deg selv. Du har nå en masse muligheter til å velge hva du vil gjøre og hvem du vil omgås for din egen del - bruk disse. Du vil få nye impulser, flere erfaringer og en større sosial krets.

- Ta vare på både den mentale og fysiske helsen. Trenger du å prate med noen - gjør det, men unngå å omtale den andre nedsettende - det styrker din integritet. Vær åpen og ærlig - støtte og hjelp kan komme fra uventet hold. Tren og spis sunt - kroppen tar godt vare på deg hvis du tar godt vare på den. Sørg for å få nok søvn.

- Vær oppmerksom på alle velmenende råd som virker enkle. Typisk relatert til rus, tilfeldig sex, pengebruk, risikoadferd osv. Dette er bare distraksjoner og hvis det ikke er i tråd med dine verdier gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Gjør gode valg for deg selv med solid forankring i verdisynet ditt - da tar du ansvar for ditt eget liv og det er stort sett det det dreier seg om.

- Fremtidsbildet du en gang hadde er nå vesentlig endret. Gjør noe med det - start med å se fremover og legg noen planer for hvordan du vil at livet ditt skal bli. Du trenger ikke alle detaljer, men et kart som peker deg i rett retning. Kompasset ditt er like godt som innsikten du har i deg selv. Ikke glem at du bare eksisteret her og nå - sørg for å ha det så bra du kan akkurat nå.

- Ikke vær i tvil om at dette går over og at livet ditt egentlig har blitt beriket av en ny erfaring.

Lykke til!

Har veldig vanskelig for å tro at det bildet havnet tilfeldig i din innboks. Det burde du egentlig ta som et kompliment;) For å kunne gjøre noe sånt, så må man være rimelig sløv og bortreist. Høres ikke ut som hun er det. Så jeg mistenker at det var en bevisst handling fra henne. Hun ønsket å gjøre det skikkelig sjalu. Og jammen det klarte hun, vist:)

Det høres ut som hun er litt sinna på deg (umoden reaksjon, men du vet følelser), på grunn av din atferd. Som vi nok ikke her får høre alt om. Siden vi kun får din versjon og bare den ene siden av saken. Jeg tror hun er hypp på deg fortsatt, men at hun ønsker å markere og sette grenser. Og det kan jeg forstå, om hun opplever at du ikke har tatt hensyn til hennes følelser. Slik hun nok forutsatt at du skulle gjøre. Du var jo kjæresten hennes:) Og jeg mistenker at du er litt av en "hunk" selv nå;). Du har bare ikke innsett det. Og det er jo for all del en sjarmerende side ved en mann.

Mitt råd er ta initiativ til en samtale med henne. Forvent å bli avvist. Men gi henne litt tid til å tenke over det hele. Og kom henne i møte, på det hun føler er viktige områder du har sviktet på. I mens skal du nyte livet;)

Vis at du er mann med ryggrad og står for dine følelser. Ikke noe er så sjarmerende som en mann som viser hva han føler samtidig som han beholder sin verdighet. For det går fint an å gjøre. Det handler om å være ærlig, på en ryddig måte. Føler hun det ikke sånn når du har gitt henne denne tiden, så er det bare akseptere faktum. Men jeg ville nå ikke gitt meg så lett, sånn uten videre. Om du fortsatt har sterke følelser for henne.

Jeg tror hun har et litt ekstra øye til deg med mer, ut fra det du forteller. Du er nå så unge enda, og skal nok få mange nedturer og oppturer i årene framover. Poenget er bare å lære seg hvordan du skal håndtere det til det best for deg selv. Er det ikke liv laga, så er det klokt å gå ut, flørte, ha det moro, og la livet komme slik det passer seg. Dette du nå opplever, er bare en liten smaksprøve på alle innfløkte kjærlighetsforhold du skal erfare fremtiden. Kjærlighet og følelser kan være svært komplisert. Erfaringene er det som er viktig å ta med seg videre. Kan du lære noe av dette, tror du? :)

Ærlig talt, jeg håper virkelig trådstarter legger på fett for underholdningens skyld her.

Dette fremstår som patetisk og alvorlig tøffelaktig.

Kom deg videre i livet og innse at det ikke var ment å vare.

Eg trur du treng ein bitch slap eller ti.

Du oppførte deg litt som ein tøffel. Trygg og grei, men needy og klengete. Pushy. Gjer alt for dama. Har ingen eigne prosjekt. Eigne vaner. Elsker dame inderleg. Og blir veldig trist når ho går sin veg. Jakter framleis på ho. Stalker ho.

Psykolog. Det er det som er løsningen. Psykolog. Ganske enkelt. Psykolog. Ja. Det koster penger. Drit i det. Du har jo allereie vant med å kaste gode penger ut av vindauget for denne dama, betre at du like godt først som sist bruker penger på noko nyttig. Som. Psykolog.

@ McKracken

Jeg forsøker å ta så mye lærdom som jeg kan, du kommer med mange gode råd, men der du har mest rett er at mitt fremtidsbilde, som jeg hadde godt spikret, nå er forsvunnet. Nye fremtidsplaner har virket meningsløse uten den utrolig dype kjærligheten jeg følte for henne, og som er vanskelig å tro at jeg finner igjen. Det som har knust meg mest, er hennes egen mangel på kjærlighetssorg, eller villighet til å forsøke og fikse det (eller det er slik det virker for meg)

@Realista

Det at jeg selv er en "hunk" nå er vanskelig for meg selv å se ja, ettersom jeg aldri har sett på meg selv som en. Hun føler muligens at jeg ikke tok hensyn til henne, men da jeg spurte om dette direkte i ettertid, så har hun sagt det motsatte, og eneste hun har sagt er "jeg tror bare ikke at vi er meant to be" som hun trodde (eller sier hun trodde) bare 1 mnd før det ble slutt. Det å si hva jeg egentlig føler, og være imøtekommende og alt dette, er noe jeg har gjort svært mye den siste tiden. Eg er svært sikker på at det bildet var ett uhell, hun kunne være ganske vims. Jeg har forsøkt kontakt igjen, men dette ønsker hun ikke, har også spurt svært mange ganger hva som kunne vært endret og hva vi skulle gjort om vi kom sammen igjen. Jeg har aldri gitt meg når det kommer til henne. men uansett hva jeg foreslår havner det på døve ører. Om hun er fortsatt hypp, det tviler jeg på, ettersom jeg ikke kan forstå hvordan hun da like enkelt kan finne seg en annen, som å avvise meg. Du kommer dog med mange gode poeng, og jeg setter stor pris på det.

@Ærligheten

Har ikke lagt på, heller fjernet litt av det du tror er for underholdningens skyld. det kan gjerne være tøffelaktig, men det er da slik jeg er konstruert. Hvis det å være omsorgsfull er patetisk, så er jeg gjerne en patetisk mann, for det er en av mine grunnverdier. og hvis det at jeg vil ha tilbake en som jeg klart har så store følelser for, vel kall meg gjerne patetisk.

@Powerputt

Godt råd med psykolog, og det er allerede i verk. men det høres ikke ut som om du har hatt slike følelser for noen selv, etter som dette virker så enkelt for deg, så jeg kan ikke forvente at du vil forstå ordentlig. hvis det er idiotisk og elske en dame inderlig, da kan eg være patetisk, men en mann som frykter å gjøre dette, eller nekter det, er i mine øyne svak og patetisk.

Vel. Har hatt noko liknande kjensler for ei dame tidlegare, og eg greidde å rive meg ut av denne illusjonen. Er mykje ein kan seie om begrepet elske. Elsker du dama, eller elsker du at dama er med deg ?

Er du bekymra for dama, eller er du bekymra for at dama ikkje vil ha deg?

Det verker på meg som om du ønskjer at dama skal utfylle deg og at denne "perfekte" dama skal fylle opp tomrommet og usikkerheita du føler i ditt indre. Det kjem aldri til å skje, og du kjem berre til å bruke opp livet ditt på å vere desperat. Been there done that.

Det er ihvertfall godt å se at det er flere her inne med erfaringen. det er alltid to sider av samme sak, så har forsøkt etter beste evne å holde det objektivt, men blir jo alltid egne tanker og meninger med i historien. det jeg frykter mest er at jeg ikke vil kjenne den godfølelsen igjen for noen andre, og at jeg nå har fått ett annet syn på kvinner enn jeg egentlig burde ha, og selvfølgelig den tanken om at man kanskje er skapt for å være alene, som er skummel. enda jeg er ung, så forventet jeg ikke å føle det jeg gjorde. og selv om jeg har prøvd å tenke på andre og møte andre, så er det fortsatt en stor barriere som ligger der og sier: "men det er ikke i nærheten av henne"

For meg høres det litt ut som om bruddet gjorde henne lei seg pga allerede depresjon pluss da såret stolthet over en avvisning, ikke fordi hun elsker deg. Brudd er tøft, å bli dumpet er tøft, men når det så først har skjedd, er hun rask med å gå videre. I første omgang kan det være hun fant en ny for å bøte på smerten. Men nå, lenge etterpå, så er hun fortsatt tydelig på at hun ikke vil tilbake, hun vil være singel. Hun er sikkert glad i deg og finner deg tiltrekkende, derfor vender hun tilbake når det passer henne - som elsker og venn. Men det er også alt, virker det som. Men jeg er bare en leser av det du skriver, jeg kjenner jo ikke hele bildet.

Mitt råd er å trekke deg helt ut av det, ta tiden til hjelp, så vil du fort se om dere er "ment for hverandre" eller ikke. :)

Og for alle del, bruk tid på å komme over forholdet og henne. Ikke bekymre deg over at du nå ikke er i nærheten av å få den samme godfølelsen med andre damer. Ta tiden til hjelp, og bruk tiden godt. Kom deg ut, treff andre og nye mennesker, gjør noe nytt, få nye impulser.

Vi er alle i stand til å elske flere enn ett menneske. Heldigvis. Mist ikke motet. Ikke la denne ene erfaringen ødelegge ditt syn på kvinner og forhold. Ikke end opp som en bitter og forsiktig mann. Omfavn livet :)

Jeg forstår at du på en måte har innsett nederlaget. At det ikke er mer å hente hos henne. Mulig at du har rett;) Men det er noe med at kjærligheten utholder alt og tåler det meste. Om den faktisk er til stede.

Uansett du bør virkelig helt seriøst kutte ut tanken på, du som bare er 23 år gammel, at du vil bli evig singel. Jeg vil si med 99 prosent sikkerhet at du ikke kommer til å bli det så veldig lenge. Kjære deg, du er bare i startgropa...... Uffa meg, skal bli både noen oppturer og nedturer for deg.

Det vil ta deg, skal vi se, ca tre uker, så er du over det værste i forholdt til henne. Men det krever selvfølgelig at du er villig til å gjøre en innsats for å ha det fint i livet ditt. Det må være motivasjonen din. Dyrker du nederlaget....kan du risikere å bli der lenge.....

Men jeg mistenker at du egentlig er en real "hunk", så da er det bare å gå ut å nyte livet og alt det fantastiske livet kan by på ;). Det hjelper med positiv innstilling. Føles kanskje ikke sånn med det samme, men det går seg til:) Jeg lover;)

@ts

Du elsker og hater .Du elsker " bildet" av dama du vil ha og hun skal være. Du hater " bildet " av dama du har etter hvert fått som ikke passer med det første bildet , kort forklart uten og gå lange omveier :-) Tenk litt på det du og se om du kan påvirke deg selv i å tenke deg bort fra dette og inn i en nytt perspektiv . Lykke til

I feel your pain, man!

Støtter manif I sin histrionic-diagnose.

Dette kunne med noen få tilpasninger vært historien om mitt 2 år lange samboerskap som endte for litt over ett halvt år siden. Har ingen intensjon om å dra hele den historia her nå. Men, jeg tok til slutt til vettet og avsluttet forholdet. Da hadde hun vært sur og motbydelig i ett halvt år, og jeg hadde visst att hun var utro i flere måneder. Jeg var altså likevel så vanvittig glad i henne, att jeg prøvde å berge forholdet. IDIOT!!!

Etterpå var jeg totalt knust, og ville ha henne tilbake. KRON-IDIOT!!!!!

Så, jeg vil derfor våge påstanden att jeg vet hva du snakker om. Tatt meg lang tid å innse hva slags dame dette egentlig var. Men, nå er jeg ikke i tvil. Og mitt råd til deg er: Hold deg unna!