Prøver å forstå..?

Jeg har vært på en del dejter. Har enda ikke funnet den rette av flere grunn. Men jeg skjønner ikke hva som går galt, For mange synes jeg er nydelig, smart og en ekte dame, Men ingenting skjer...Føler at menn trekker seg tilbake..Hva er galt ? Først sier dem mange ting og har veldig god tone og dejter flere ganger..Har utviklet følelser osv Også trekker seg tilbake? Hvorfor? Føler at jeg snart gir opp..il ikke gi opp for jeg veit at den rette er der ute et sted Men når slike ting skjer blir jeg bare oppgitt..:(

Skjønner at man begynner å lure da ja.. Men sånn er det bare.. Veit ikke om jeg ville vite eksakt hva som var grunnen men en liten mld om at man ikke passer sammen etc.. Ville nok vært godt svar for de fleste .. Men å gå å tenke på hvorfor ditt og hvorfor datt.. Gjør bare ting værre .. Gå videre på lista er mitt forslag ))

Mange bruker dessverre dette forumet som en godtebutikk, disse finner alltid en "grønnere" grein:(
Tror det er et vanlig problem, kjipt for de som legger sjela på hoggestabben gang på gang.
Mangfold er et tveegget sverd ;)

Det skinner ikke av deg TS og da tolker mennene det som om at du ikke er tilstrekkelig interessert. har vert der selv. har syntes at dama her vert fantastisk, men så tar hun aldri initiativ, gløder ikke når vi treffes pluss andre detaljer som må være på plass. Da trekker en seg før en sitter for dypt i gjørma.

Skjønner akkurat hvordan du har det. Og jeg har gitt opp, for nå... Trodde jeg fant drømmemannen. Var på båttur fra Kristiansand til Sandvika med en sykt rå båt. Tenkte når turen var over at det vsr morro så lenge det varte. Trodde ikke jeg kom til å høre mer, men innen jeg hadde kommet meg hjem fra sandbika hadde jeg fått første melding. Han måtte på enn jobb i Frankrike, og etter det måtte jeg på fotball cup i Danmark med ungene mine. Vi hadde kontakt på sms og mail hele tiden. Når vi bagge var hjemme igjen ble jeg bedt opp til ham. Det fortsatte like bra. Bare riktige ting ble sagt. For så å få beskjed om at han følte behov for å sette på bremsene. Var redd for å få for sterke følelser for meg. Jeg spurte hva han var redd for. Hvorfor det var feil med følelser. Jeg var jo fortapt alt selv. Fikk aldri noe svar på det, men vi har ikke fysisk kontakt mer. Ennog annen tlf og mail bare.

Hadde vært mye enklere om han hadde sagt rett ut hva det var. At han hadde møtt en annen, at jeg gikk for fort frem, at ett eller annet ikke stemte. Men han sa bare positive ting om meg og til meg helt til det ble "slutt".
Det tok fra meg trua i alle fall...

Livet er ikke for amatører!

Føler meg som en amatør...

@forvirret
Du var på tur med en sykt rå båt...
Mannen håpet sannsynligvis på at du var på tur med han. Tror forklaringen kan ligge der.

@ mann
He he... Kanskje, men var nok mye mer opptatt av han en av båten...
Båten var dessuten bare lånt, så ingen grunn til å opprettholde kontakt med ham om det var båten jeg ville ha...

Brukte bare det uttrykket for det var det han brukte for å overtale meg til å bli med på båtturen. At om jeg ikke likte skipperen fikk jeg meg i alle fall en flott båttur langs Norges kyst med en sykt rå båt. Problemet var at jeg nok likte skipperen bedre enn han likte mannskapet...

@brems Ser den, men da burde jeg ha fått en mulighet til å få vise at jeg kunne ta ting roligere. Vanskelig å forstå at du skal ta ting roligere når du læres opp til å finne frem og kunne ordne det selv i hans hus...

Har lest alt som ble skrevet her..Men forstår fortsatt ikke..? Jeg mener :Hva er dette for en side egentli? Alle vil vell finne seg ekte kjærlighet ? Og hva må til? Jo, At tøre å satse fra begge håll? Føler bare at mange er redde for et eller annet? Jeg er veldig klar hvis jeg møter en kar som jeg liker og jeg ser at han er klar for å satse på meg vil jeg gi hele meg selv til han.