Gi for å gi

Eg fekk ein ny tanke. Det er ein tanke eg har lese om i ei bok.

Tanken lyder på denne måten: Give to give. Gi for å gi.

Gi til andre utan å forvente noko tilbake.

Gi berre for å føle gleden av å hjelpe andre menneske. Ikkje for å få noko tilbake.

Eg har gjort dette eit par gonger og det føles deilig.

Kjøpe ein drink til ei dame utan å forvente at ho prater til deg, eller seier takk. Du veit. Berre gi. Berre gi og så gi pokker i korleis ho reagerer. Og enda betre: gi til menn. Vere mann sjølv og så gi til andre menn også. Menn er jo også mennesker. Menn treng ho også gleder og venner og komplimenter og ja.

Det var min tanke.

En god tanke. Men det må jo innrømmes at det er svært sjelden jeg selv kan påstå at jeg har benyttet meg av den. Kanskje ved juletider, når jeg ser at foreldrene mine, søsknene, svogere/svigerinner og nieser/nevøer blir glad for whatever jeg har funnet på å spandere, joda. Det er nok treffende.

Men ellers i hverdagen? Nei, det skjer ikke så ofte. Ikke hvis jeg skal gå i meg selv og være ærlig. Spanderer jeg en drink, hjelper en kompis eller gjør noe annet for noen - selv noen jeg er glad i - så har jeg nesten alltid en baktanke av typen "regner med jeg får noe igjen for dette".

Kanskje det bare er jeg som er ekstremt egoistisk. Men jeg tror nok de aller fleste, hvis de skal være ærlige med seg selv, tenker slik også. For det meste. Dessverre.

Har prøvd dette i praksis. Slupmer til ennå å gjøre det. Men jøss så mye misstenksomhet en møtes med! Angivelig er det umulig for en mann å være grei uten å forvente å få forsyne seg av dama... Trist egentlig. Men men, slumper til med å glemme meg ut av og til og er grei uten baktanke noen ganger i året.

"Gi til andre utan å forvente noko tilbake."

Jo men eg gjør jo det... Alle ska få!!

eg ga omgivelsene mine ein fis idag...teller det? :p

Om du slapp den i "Bønnerommet" på jobb, så ja.

Spøk til side. Det finnes en film og om akkurat dette her "Pay it forward", veldig bra tankegang!

Det er vanleg å vere taker ( å ville få meir enn du gir). Det er vanleg å vere matcher (ville få like mykje som du gir) Og det er litt mindre vanleg å vere giver ( ville gi meir enn du får) .

Men dei aller mest suksessfulle folka i verda er givers.

Spørsmålet er om du er nøgd med å vere gjennomsnittleg.

....på den annen side; hvem forventer faktisk å få noe som helst annet tilbake enn et takk hvis man spanderer en drink? Når jeg spanderer drinker eller en øl er jeg som regel i et såpass bedugget humør at bare man er snill og grei og jeg liker vedkommende, så kan man fort få seg en dram på min regning. Ikke akkurat noe å dra digre veksler på, med mindre man har sett for mye James Bond fra syttitallet.

...men det var en digresjon.

There is no souch thing as a selfless act.

Artig tema jeg har hatt mang en diskusjon om.

Men jeg føler meg ofte bedre med meg selv når jeg gir ting bort uten grunn til noen som blir glad for å motta, og ingen tar skade av det.

Syns det er en god tanke jeg, og vinn vinn for alle parter.

@Haimon - ut fra den definisjonen er vel mest sannsynlig både John D. Rockefeller og Bill Gates å regne som "givers". Så du har nok et poeng. ;)

Hm.

Masse akademisk bullshit ein kan seie om dette.

Saken er: Nokon er meir generøs enn andre. Berre å innrømme det. Det er langt mellom dei, men det finst.

Har du lyst å vere ein slik person, eller har du lyst å booste egoet ved å diskutere om hvorvidt det eigentleg akademisk finst noko slikt som selfless act ?

Tanker som berre blir tanker er berre tull.

Om det er så enkelt at noen er mer generøse enn andre, kan det vanskelig sies å ha noe med "lyst" å gjøre.

De aller fleste har nok lyst til å være både snillere, mer generøse og mindre egoistiske enn de egentlig er. Men man er den personen man er, og personligheten sin er ikke noe man forandrer bare fordi man ønsker det.

Således er nok tanker som forblir tanker temmelig vanlig, det være seg tull eller ikke. Man er den man er.

Helt korrekt! Det føles deilig, man får en god følelse av å gjøre det. Har og gjort dette noen ganger selv, i en helt annen setting enn i en bar som beskrives her.

Her i området så er det en del ulykkelige/uheldige sjeler som selger "Asfalt" (usikker på om det bare er i Stavangerområdet eller om det er flere steder i landet) Men de står typisk ved innganger til kjøpesenter og prøver å selge siste utgave av "word on the street". Bladet koster 50kr og de får en provisjon på etellerannet.

Jeg kjøper "Asfalt" innimellom og det er det mange som gjør. Men innimellom så er det herlig å gå bort til de som selger det, og si at man skal ha et blad...

"Jeg skulle gjerne hatt siste "Asfalt". "
Du får gjerne bladet i hånda først og så sier de
"Ja det blir 50kr."
Man finner fram 50kr(eller 100kr. om det var det man hadde i lommeboka akkurat da), og betaler for bladet.

Så sier man...
"Men du... ta å selg dette bladet videre til nestemann heller, Snakkes, og ha en fin dag!"

Try it!!!
Både du og han som selger kommer til å skilles strålende fornøyde, og med en GOOOD følelse i magen! Et mer fornøyd ansikt kommer du ikke til å se den dagen :-)

Einig. Det høyres fint ut.

Ein har ein fridom til å gjere det ein vil. Og ein kan forandre seg sjølv til tross for at dette er vanskeleg. Men igjen.

Viss ein vil bruke sin personlegdom som ei unnskyldning for å vere egoist, så skal ikkje eg ta ifrå den gleden.

Gleden? Det handler da ikke om gleden - jeg nyter ikke å være egoist. Jeg er realist.

Jeg vet, når jeg går i meg selv, at jeg som regel handler ut fra et ønske om å bedre ting for meg selv. Gjør jeg noen en tjeneste, forventer jeg oftest å få noe igjen en dag. Gir jeg noe fra meg uten gjenytelse, får jeg en god følelse av det - og dermed vet jeg, når jeg tenker meg om, at jeg som regel gjør dette fordi jeg ØNSKER den følelsen av å være snill og grei.

Selvsagt foretar jeg meg ting spontant i ny og ne bare for å være grei. Men det er veldig ofte et mer eller mindre ubevisst, bakenforliggende motiv: jeg gjør dette fordi jeg har behov for å føle meg snill og grei. Det har ikke med direkte egoisme å gjøre, men noe så enkelt som selvfølelse. Og veldig ofte gjøres slike ting på et bevisst nivå, fordi man vil. På et mer underbevisst nivå, gjøres det fordi man på sikt vil føle seg selv bedre og snillere - og det er jo en bra ting.

Er en uselvisk handling mindre verdt om motivet er noe annet enn det å BARE være uselvisk?

Og jeg bruker ikke personligheten min som en unnskyldning. Jeg påpeker at folk er den personen de er, og man kan vanskelig forandre det - bevisst eller ubevisst. Men for å bruke din form for retorikk - om man vil bruke andres feil og mangler for å fremheve egen fortreffelighet, skal ikke jeg ta fra deg den gleden.

Tenk på alt: Tenk også på penger.

Viss ein spanderer ein øl på sine venner eller ein framand. Blir ein verkeleg fattig av det ? Ja, viss ein spanderer ti øl på ulike folk i løpet av ein kveld. Blir ein fattig av det ?

HDH: Du er ein matcher.

Du gir til folk som kan gi noko tilbake til deg eller som ville gitt like mykje tilbake til deg.

Takers er dei som gir for å få, og som gjerne vil ha meir enn dei gir. Desse er upopulære og prøver ofte å skjule at dei er takers.

Matchers: Ønskjer å få like mykje som dei gir. Gir berre til folk som dei føler kan gi like mykje tilbake. Folk flest er her.

Givers: Gir mykje meir enn dei får tilbake. Gir til alle uansett. Ganske få mennesker som er slik på alle områder. Dei fleste er slik overfor næraste familien.

Ære være deg @Haimon som appellerer til givergleden blant oss mennesker:) Men om det er slik som forskning viser, at kanskje fem eller ti prosent av vår hjernekapasitet er beviste handlinger, så er kanskje din oppfordring litt urealistisk? :)

Uansett det er fint om vi mennesker har et mål om å strekke oss litt lenger i vår atferd i forhold til andre mennesker. En intensjon om noe som er positivt for andre er jo på mange måter starten på videreutvikling. Og det er bra:). Likevel har jeg erfart at det kan være stor avstand mellom det som blir sagt og handling:). Men tanken kan være god, og kanskje er det noen av oss som er villige til utfordre seg selv:).

Tja… jeg tror at vi i hverdagen kanskje går litt på "autopilot"; det krever stor bevissthet hos den enkelte for å endre egen adferd. Jeg synes uansett at initiativet ditt er bra. For hvordan kan vi utvikle oss videre, uten å stille spørsmål? Om vi er uten et mål om hvordan vi ønsker å bli positivt oppfattet, for våre gjerninger blant mennesker vi omgås :)

Å gi av seg selv er ihvertfall en av de viktigste verdiene mine. Det kan være så enkelt som å kjøpe to kaffe på Narvesen og si at gi den ene til den neste som kommer inn og vil kjøpe seg en kaffe. Jeg aner ikke hvem mottakeren er men ser for meg smilet til ekspeditøren når han/hun får lov og gi, og overraskelsen og forhåpentligvis gleden det vil gi den som mottar.. Jeg har og sans for suspended coffe... Gruppe på face... Eller hvorfor ikke kjøpe en ekstra bollepakke eller noe annet å spise på og gi det til hun eller han som sitter utenfor og ber om noen mynter... ? Eller som jeg lærer barna mine. Vi er på butikken og kjøper masse mat ( vi er heldige vi) så står det en utenfor og selger blad i solsteiken...Hvorfor ikke å åpne pakken med is og gi bort en? Og ja barna mine har lært å like å gi uten å forvente noe tilbake:)) er stolt!

Veldig bra Gilla.

Fantastisk å høre :)
Hadde en diskusjon med barna her om dagen om hvor trist det er at de fleste tenker kun på seg selv. Det er utrolig viktig å vise litt medmenneskelighet. Alle mennesker har et ønske om å føle seg viktig. Så om det er å gi en kaffe, et smil, et kompliment, en drink, hva det enn er har man garantert gjort dagen til et menneske bedre.
DET føles deilig.
GO GIVE spirit hadde gjort verden til et bedre sted for alle.

Faktisk samme dag satt vi å ventet på bussen,så kommer det en godt voksen dame bort til oss. Hun sier til meg : Jeg må bare få si en ting, du har valgt noen flotte farger til de øynene.. Du var rett å slett nydelig. Hva gjorde det med meg som hadde gått å følt meg helt for jævlig? Jeg ble selvsagt fryktelig glad å takket så pent for det.
I går sier den ene datteren min til meg, mamma husker du hun damen som sa de pene tingene til deg den dagen? å smiler så søtt til meg. Hun lærte nemlig også noe viktig den dagen.

Problemet er at jeg har gitt og gitt nesten hele livet, nå føler jeg det er på tide å få noe tilbake :)

Dette må vel være en av de minst "akademiske" diskusjonene jeg har hørt om i så fall...

Poenget var at mange har noe igjen for å gi kun for å gi, det gir dem glede, derav er det noe i det for dem likevel. Men det er jo bra for alle parter, så for guds skyld gi i vei!

Jeg har alltid følt en enorm tilfredsstillelse ved å gi, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg nok aldri gitt bort noenting.

Jeg har alltid sett på
Meg selv som veldig gavmild og ofte har jeg gjort tjenester for folk, og hjulpet dem på forskjellige måter uten å ha sagt det. Mer empatisk enn gjennomsnittet tenkte jeg
Om meg selv, for det er et liksom et naturlig instinkt. Men jeg har merket at jeg blir irritert når andre får takk for noe som jeg egentlig er ansvarlig for å ha fått i stand. Det føles urettferdig... Og da kan jeg egentlig ikke skryte på meg å være mer "givende" enn andre. Jeg burde egentlig ikke bry meg om en annen person får den "kreditten" , som egentlig burde være min. Irriterende følelse når man merker sånt ved seg selv. " hey.., det var jo jeg som ... " osv.. Jeg sier det ikke, men jeg tenker sånn :P

Tanken er fin. Og ikke ny.
Men jeg må innrømme jeg har størst respekt for de som aldri gjør noe vesen ut av hva de gir...eller gjør.

*VM i giverglede har neppe noen pokaler eller diplomer. Eller? ;-)*