Hvem har vel ikke sagt eller tenkt "Da er h*n ikke noe for meg!!", når vi egentlig føler oss såret og avvist. Eller vi kan ha sagt ting som "Nå må du gro baller!!", "Gi faen i henne/han!", "Tenk på deg selv!", "Move on!" eller andre former for fraser. Slike face-savers gir oss følelsen av å ha gjenopprettet selvrespekten. Men gjør de egentlig det? Er det ikke bare et spill for galleriet eller for dem som har vært vitne til, eller på annen måte vet om, avslaget?
Hvis man virkelig er interessert i noen, er det da så lett å bare slå av de følelsene? Stikker de ikke dypere enn som så? Og hva sier det i såfall om oss?
Dette er ikke retoriske spørsmål. Jeg spør fordi jeg faktisk ikke vet svaret. Samfunnet er jo i stadig endring, så kanskje har vi endret oss så mye at vi faktisk gir blaffen når slikt skjer. Er vi DER allerede?