Hei :)
Jeg har ett spørsmål til dere jenter/damer.
Jeg lurer på hvordan dere forholder dere til tanken om fremmede....
Er et sånn at det er farlig å bli snakket til av en fremmed gutt....
Eller klarer dere å takle det??
Hvis en fyr prater til deg samtidig som han følger etter deg hjem, så føles det selvfølgelig farlig (prøvde du deg på det i natt?)
Det avhenger av settingen og hvordan han uttrykker seg.
Det kommer jo helt ann på tid, sted , hva og hvordan..
En dame som går alene om kvelden og det ikke er masse mennesker rundt, bør du ikke prate til, helt korrekt. Det samme kan gjelde om hun er alene på et buss-stopp osv. Hvis jeg er i en trygg setting, er det hyggelig. Men det kan være mange grunner til at ikke responsen står i taket likevel. Jeg kan rett og slett ha mye annet å tenke på, og ikke være åpen akkurat der og da. Eller det kan være min måte å avvise deg på hvis jeg tror du kan være at den innpåslitne typen.
I noen land venner man seg fort til å overse alle forsøk på å snakke med deg. Gjør du det, svarer du på hvor du er fra og hva planene er, kommer man ikke unna. Dette begynner dessverre å spre seg til Norge. Jeg har alltid gått alene hjem på natta fra byen, men i det siste har det blir mer og mer: Hallo... på gatehjørnene. Det er guffent. Gjør aldri det, gutter...
For øvrig handler det ikke om å kunne takle det, men om å like det. Og DET varierer med hva hvem og hvordan som flere her sier.