Hvor viktig er det å få vite grunnen til at din framtidige kjæreste's tidligere forhold sprakk? Ville du ha svart ærlig på hvorfor ditt/dine tidligere forhold sprakk?
Ja hvorfor ikke?
Ja, såklart.
Ville aldri funnet på å lyve.
Greit å vite.
ja
Vel, det blir litt som å bytte klubb ser jeg da - hvis man er litt lei Barcelona, så er det greit
å spille litt i FC Porto for eks. Og noen vokser fra hverandre ihvertfall midten av 20 årene, så
det kan ha naturlige grunner til nettopp det. Mulig man er rett og slett lei, evt. dårlig med kjærlighet,
og det tror jeg ofte er helt naturlig i diverse forhold, så her spiller ærligheten inn så absolutt.
Hvis min framtidige kjæreste hadde vært notorisk utro i tidligere forhold er det klart jeg ville likt å vite det. Slik at jeg kunne dumpe henne fortere enn fy.
Dersom dette blir et naturlig samtaleemne vil jeg velge å være ærlig ift det. Sånn ellers synes jeg det er langt viktigere og kjekkere ting å snakke om enn ekser:)
@Missy Det kan være et vanskelig tema hvis man har noe å skjule, men dette handler kommunikasjon om i en date situasjon. :)
Ja, jeg vil vite hvorfor, men jeg tenker det blir naturlig å komme inn på disse tingene underveis. Jeg vil f.eks vite det hvis det endte fordi han var utro. En mann uten selvkontroll i omgang med andre damer er helt uaktuell for meg. Jeg vil ha en mann med integritet og trygghet på seg selv (les: Ikke trenger bekreftelser fra andre for å føle seg bra)
Hvis en mann nøler med å si hvorfor et tidligere forhold endte, ville jeg ant "ugler i mosen". No way to start a relationship! Sannheten vil alltids komme for en dag uansett. Har han ikke vært ærlig fra starten av, vil tilliten være borte, for "hva mer kan han holde skjult?".
Jeg har ingen problemer med å være ærlig om tidligere brudd. Ærlighet er viktig når man skal inn i et forhold.
Et brudd er ofte en sammensatt greie. Men om for eksempel eksen til min framtidige kjæreste var utro ville jeg nok gjerne visst det, det kunne jo forklare hvorfor han var litt ekstra nøye på hvem jeg var med. Men oftest er det nok få kortversjonen "vi vokste fra hverandre", "gnisten manglet", "vi ville forskjellige ting i livet" osv
Jeg tror nemlig ikke at utroskap er en vanlig grunn til at forhold tar slutt.
Men jeg har stort sett lite graverende å skjule @Sphinx;)
Tror ikke jeg hadde orket prate så mye om det i detalj, men da hadde jeg heller sagt det :)
Men at årsak til brudd er uvesentlig tror jeg ikke nødvendigvis, det kan jo si ganske mye om personen.
Dog må man huske at det er bare den eneste siden man får høre ;)
Det er forsåvidt et interessant spørsmål, men det er vanskelig å vite hvor mye klokere man egentlig blir av svaret. Dersom forholdet tok slutt fordi vedkommende var notorisk utro så ville hun eller han nesten helt sikkert lyve om det. Var det en personlighetskollisjon så er det ikke alle som har selvinnsikt til å ha fått med seg det. Eventuelt har de fått det med seg, men legger hele skylden på den andre part.
Om man faktisk fikk vite den virkelige årsaken til hvorfor forholdet sprakk så er det på ingen måte sikkert at det har relevans for det nye forholdet. Det er svært vanskelig å spå noe om hvordan dynamikken mellom to personer vil bli. Noe som var et kjempeproblem i et forhold kan være helt uproblematisk i neste.
Selv bryr jeg meg ikke om å stille dette spørsmålet, men jeg svarer ærlig dersom noen spør meg.
Jeg er ingen samlivsekspert, men det føles ikke som en naturlig grunn. Jeg bare tenker litt høyt med egen erfaring,
og det skal så mye til å finne en man kan tenke å dele livet sitt med, fordi ihvertfall jeg har til tider litt for høye krav til damen, dessverre. :)
Så har man et sitat fra en samlivsekspert.
DET VIKTIGSTE I ET FORHOLD
- Forholdet lykkes best om dere har lik bakgrunn, livssyn og kultur.
sitat slutt,
http://www.side3.no/tag/samlivsekspert
Jeg er i grunn uenig i de synspunktene, fordi det er ikke det viktigste tross alt for min del i forhold
til tema, kommunikasjon, tillit, og ikke minst herlig sex/intimitet, godhet, ærlighet - det er viktig det! :)
Både eneste og ene side kanskje ;)
kem er så lite smart at dei forteller at dei va utro?:)
@blindebukk mener du at det er klokest å lyve om det?
ja klart det...det meiner eg seriøst..viss eg va utro mot ei,så er det sikkert stor sjans eg va det mot neste..kem villa ha satset på ein sånn mann??:)
Hatt to lange forhold og tiden drepte de begge!
Jeg er singel fordi 98% av innleggene mine i forumet er enten om msconfig eller FrP...............
Jada, jeg vet at det ikke var det tråden handlet om.....og det er totalt uinteressant for meg hvorfor min hypotetiske nye dame ble singel sist. Og om hun absolutt måtte vite hvorfor jeg ble singel sist...så er det ikke verre enn at jeg kunne vært ærlig :-)
Det er viktig å vite fordi en da forstår hvor personen kommer fra. Det handler om å kjenne hverandre og kunne møte hverandre.
@ trådstarter
Ved passende anledning eller ved direkte spørsmål så svarer jeg på hvorfor/hvordan det tok slutt. Er ikke noe tabu-tema for min del, og skjønner jo at det kan være interessant å vite.
Men jeg tipper nok at de som har stygge, selvforskyldte brudd kanskje ikke har dette øverst på samtalelista, feks utroskap, vold, økonomisk rot, generelle drittsekker osv. og man kan neppe forvente å få servert sannheten.
Det skulle vært en eller annen offentlig ordning der man kunne innhente referanser fra tidligere forhold =) Det er vel bare et tidsspørsmål, storebror ser allerede bortimot alt?
Dette var forresten et forsøk på humor/ironi, til dere som vanligvis misforstår denslags.
Jeg vet jo hva som skjedde når forholdet røyk, hva som var årsaken er jo mer sammensatt. Jeg kan nok klare å skissere opp den også, samtidig være både ærlig og selvransakende. Det som er min ærlighet er ikke nødvendigvis hennes ærlighet, men jeg tror vi begge ville forklart det ganske likt. Det var ikke utroskap inne i bildet, da begge har høye verdier på lojalitet. Jeg har ikke tenkt å skrive i det vide å breie her på forum, men vil heller spille inn: "Hva er ærlig?" - Om ei var utro - er det årsaken? Eller er årsaken at mannen ikke var våken nok? Ikke tok godt nok vare på forholdet? At de vokste fra hverandre er en forklaring, men hva ligger bak det? Er de for dårlig til å kommunisere?
Jeg har sett tilbake og vet hva jeg har "gjort feil" - ser ikke på det som feil egentlig, men ser hvordan skjebnen ble formet og har forhåpentlig lært av det. Jeg har også lært meg selv å kjenne mye bedre siden 12-13 år siden når vi møttes. Hun (og jeg) har vokst mye, kanskje ikke vokst fra hverandre, men blitt annerledes, blitt mer kjent med egne behov, hva som er viktig i livet osv. Så sånn sett kan det kanskje sirkles helt tilbake til starten at vi "valgte feil" - samtidig ville jeg ikke vært erfaringen foruten - det har tross alt resultert i en herlig sønn. Og jeg tror hun hadde en god inflytelse på meg - jeg tror vi begge hadde det på hverandre og begge har utviklet seg masse i løpet av de 10 årene vi var sammen. Det er mer komplekst enn så, men jeg har reflekter, lært og gått videre for lenge siden. Egentlig ganske fornøyd med exen, hun skaper ingen drama, ingen krangel og holder avstand. :)
Jeg kommer ut av et godt og støttende forhold, hvor begge egentlig respekterte hverandre. Det gjorde at vi avsluttet det hele på en ryddig måte. Og samarbeider bra i dag, på tross av 60 mil avstand.
All in all, sterkere og bedre skodd, mer kritisk og mer klar for et "skikkelig" forhold. - og jeg tror like grunnverdier er viktigere enn like interesser. Jeg tror også at man må ha likt syn på et forhold for å få balanse.
Det er best å bare gå videre, selv om den man dater, og familien til den man dater sikkert ønsker å grave i fortiden. Vi er blitt et bedre menneske med vår erfaring, det er slik vi mennesker er. Det finnes ingenting å frykte hvis kjærligheten er i oss.
Det holder lenge med en floskel, "vi ble uvenner", "vi ble venner istedet for kjærester", "gløden forsvant", "vi ble lei av hverandre". Det har egentlig ikke så mye å si, med mindre det er knyttet til svært merkelige ting som ikke tåler dagslys... da burde det ihvertfall fortelles en eller annen gang :-b
Sånt går jeg ikke rundt og husker på for å være ærlig.
Et ble vi begge enige om avslutte det. De to andre ble jeg dumpet.
Grunnen vet jeg ikke. Gadd ikke spørre hvorfor for å være ærlig.
Men jeg regner med det var fordi hun fant en som var mer interessant enn meg. :P
Til en kjæreste, ja, til alle i verden, nei. Det involverer å fortelle at jeg synes faren til barnet mitt er et rævhøl, og det må jeg faktisk unngå å fremstille ham som. Men til en som stod meg nær, ja.
En ny kjæreste må selvsagt få vite hvorfor det skar seg med eksen. Men nå var det ikke særlig dramatisk, og ingenting å holde skjult..