Sårbarheit ?

Er det sexy med gutter som tørr å vise litt sårbarheit ?

Altså som tørr å vise sårbarheit tidleg i forløpet også ?

Eller føretrekker dykk menn som er sterke og tøffe ?

Eller føretrekker dykk menn som er sterke og tøffe, med ein lite smørøye av sårbarheit.

Eg spør fordi eg tidvis er sårbar og eg eigentleg ikkje er noko spesielt glad i min eigen sårbarheit. Eg er ikkje noko glad i min eigen sårbarheit og den vises heller ikkje spesielt godt overfor andre mennesker. Det fører til at dei fleste jenter og gutter ser ut til å meine at eg er sjølvsikker. Men ja. Skal ein tørre å røpe at ein eigentleg ikkje er så sjølvsikker, eller vil det føre til at ein mister sjansane for noko vidare romanse ?

Lat som du er supermann, jenter foretrekker å være de som føler først. Om du røper noe som helst før de gjør det rømmer de til skogs.

Det skal vel ikke så mye til å forstå at hver enkelt foretrekker forskjellige variabler og forskjeller hos en partner. Godt det er mangfold. Det er ikke slik at jenter (i en bås) foretrekker det ene eller andre. Man kan sikkert dra en statistisk slutning og si at "Jenter foretrekker gutter som har røde skrutrekkere" - men det betyr ikke at du skal skaffe deg en slik eller lete etter henne når det kan være at drømmedama di liker menn som har blå badeand...

Vær den beste utgaven av deg selv, så tiltrekker du nettopp hun som liker akkurat det.

Det er skummelt å være sårbar, men bedre og være ærlig istedetfor å late som du er noe du ikke er. Hvis jeg skal snakke på vegne av meg selv, så vil jeg si at jeg foretrekker en følsom mann fremfor en som fremstår som "hard to get". Alle er sårbare på hver sin måte, noen mer enn andre, men prøv deg fram. Det verste som kan skje, er å få et nei. Du skal ikke undervurdere andre mennesker selv om du er sårbar :-) gi dem en sjans!

Innlegget mitt var selvfølgelig en grov spissformulering og generalisering av dimensjoner, men jeg står inne for hovedbudskapet. Jeg har alltid foretrukket å være ærlig med jenter, men kan ikke se at det noen gang har vært en fordel. Til nå, vel å merke.

Det skal egentlig en god porsjon selvsikkerhet og styrke til for å vise seg sårbar ovenfor partneren sin tenker nå jeg.
Det er når mennesker åpner sitt hjerte for meg og viser sitt innerste at jeg virkelig blir glad i dem.
Vær deg selv...!

Er du for følsom så syns hun du er en stakkars fis.

Jeg vet at jenter liker villmenn som er høflige/kjekke, men litt hard to get.

Men ikke spill hard to get for lenge!!! Da går hun til en annen, fordi hun tror hun ikke har sjangs på deg!

Kanskje greia med sårbarheit er at ein berre skal akseptere den for seg sjølv. Leve med den. Omfavne den. Som om det var ein liten gutt eller liten jente i vårt indre og så berre akseptere at den er der. Den blir kanskje ofte berørt, og når den blir berørt er det ikkje alltid så lett å vere oss, men i alle tilfeller kjem den alltid til å vere der, og det beste vi kan gjere er å akseptere den og ikkje kjefte på den.

Å vise sin sårbarheit til andre mennesker av og til kan jo vere fint. Spesielt i nære vennskap kan det jo styrke vennskapet. Men kanskje ikkje sikkert at avslørt sårbarheit er konstruktivt for å bygge opp om den romantiske spenninga. Eg veit ikkje.