Har barnet mitt. Det rare er at selv om jeg elsker å bruke helgene på barnet mitt og endelig få en hel dag til rådighet hvor man kan ta ut litt ekstra energi og finne på noe fint, så er der også en del av meg som har totalt panikk over å gå glipp av noe. Blir veldig rastløs og utålmodig når han er i seng og lurer fælt på hva som skjer der ute. Det er litt merkelig igrunn, jeg går hele uken og tenker at jeg trenger en pust i bakken sammen med barnet mitt uten husobligasjoner, barnehage, studier, jobb og middagsstress, men når muligheten byr seg tenker jeg på hva andre driver med. Er det bare jeg som har det slik? Panikken legger seg litt når jeg er i et forhold, men slik det er nå er der ingen personer som kunne passe inn i vårt liv, og å tilbringe kveldene sammen med.