Utnytting?

Er en liten ting som plager meg om dagen...

Håper at de rundt meg ser på meg som en raus og snill person som gjerne deler med mine venner og stiller opp når det trengs, for det ønsker jeg å være.

Men når det til stadighet bare går ene veien, folk "låner" eller ber meg legge ut for ting og "skal betale tilbake asap", men ikke gjør det og attpåtil blir snurt når jeg ber om penger tilbake og jeg føler at folk tar ting som en selvfølge, da blir jeg om ikke sint, både veldig skuffet, lei meg og småsur.

Har en venninne som er litt slik - det er som oftest hun som er på besøk hos meg og er det jeg som har invitert til f.eks. middag så er det jo klart at jeg stiller med det. Men om jeg har spurt om vi skal "henge" og f.eks. lage middag sammen, syns jeg ikke det er urimelig at vi deler på kostnadene.....Hun tar heller aldri med seg noe å drikke på selv om vi skal drikke vin en kveld eller noe, men "snylter" på meg. Sist gang hun var her hadde hun tilfeldigvis "glemt" lommeboken sin da vi skulle ned på butikken og kjøpe noe snacks og ble snurt attpå til fordi jeg ikke kjøpte inn mer enn en pose chips og sa om hun ville ha noe annet så fikk hun kjøpe det selv. Også i dag da så skal jeg ha vors her som inviterte henne for en uke siden og sa at hun kunne ta med det hun ville drikke på og eventuelt noe snacks, men nå vil / kan hun plutselig ikke komme fordi hun ikke "har penger og gidder ikke gå om hun ikke har noe å snacke eller drikke på" og attpå til ber hun om å få låne penger til drikke av meg....Sitter med følelsen av hun nok en gang forventer at jeg skal stille "barskapet" mitt til fri disposisjon for henne.... og det hadde jeg ikke hatt noe problemer med om,ja, det var fordi jeg føler at det blir tatt som en selvfølge osv.

Er det bare jeg som er hårsår, eller noen fler som syns dette grenser til utnytting av gjestfrihet?

@ Flipper - var ikke særlig belysende svar det der ;) men venninnen min har ikke fast jobb nei - ikke fulltid iaf, men har ikke noe dårligere råd enn meg av den grunn... sannsynligvis bedre egentlig, vet ikke hva hun bruker penga sine på jeg... det legger jeg meg ikke opp i.

Hvor gammel er vedkommende? Dette minner meg mer om oppførsel man kan forvente på ungdomskolen..

I det det har dukket opp en forventning om det, og denne forventningen er supplert med utakknemlighet, er det bare å sette skapet på plass! Har du ”glemt” lommeboka får du se på at jeg spiser!”

Altså....

Du bestemmer over dine egne penger.
Om du føler for å være raus, vær raus.
Om du ikke føler for å være raus mer, slutt å være raus uten dårlig samvittighet.

Det er hyggelig å spandere, men det er ikke hyggelig å bli tatt som en selvfølge.
Om venninnen din ikke har råd til å gå ut, så får hun la det være.
Jeg går aldri ut om jeg ikke har penger. Gjør du?

:-)

Jeg synes det er helt greit å dele på utgiftene til felles kos:-). Klart man kan spandere en gang i blant, bare det ikke blir hver gang.

Jeg hadde en venn i min ungdom som lignet litt på denne venninnen. Da jeg kalte ham min evige kilde til utgifter, ble vårt vennskap litt dårligere. Men det føltes i grunnen helt greit.

Hm, det hørtes merkelig ut og jeg hadde tatt opp temaet med personen du kjenner, fordi
man skal gi og ta, dvs. det blir for dumt hvis det går kun den ene veien.
Hvor lenge har du kjent personen?

Har hørt samme problemstilling fra andre "sukkerdamer" mfl. Veldig vanlig fenomen. Jeg tenker at mennesker er vanedyr.. blir fort et mønster at en gir og en annen tar imot. Dersom det kjennes problematisk og urettferdig bør en bryte det mønsteret før det kommer så langt at en bryter selve forholdet. Dersom en vil beholde et forhold.

Hvis forholdet skal være basert på at ts betaler alt, vil det neppe vare, at venninna ikke vil komme fordi hun ikke har råd til drikke/snacks er jo hennes problem/valg. Å forvente at ts skal være "bank" er ikke rimelig.

Meen... det ligger litt tradisjon/skikk og bruk at vertsskapet sørger for sine gjester... jeg vil ihvertfall ikke ta meg betalt på noe vis hos mine gjester, (men jeg får jo aldri besøk heller :-)

Så er det også greit å spandere en flaske vin eller annen gave på gjestfrie verter :-)

Er det et nært vennskap, hvor en ser hverandre titt og ofte, ukentlig og daglig, blir det dog ikke lengre en "gjest/vert" relasjon. Da bør det hele være et spleiselag hvor begge gir og tar!!

Hei hei,

Si til henne på en saklig måte at *hun fremstår* som bortskjemt, umoden og snyltende med slik atferd, og at det gjør vennskapet deres vanskelig for deg.

Ikke si at hun ER det -- men at hun FREMSTÅR som det (dette er viktig i alle former for kommunikasjon som involverer kritisk tilbakemelding).

Gi henne litt tid til å tenke seg om, men hvis hun da enten dropper deg eller ikke endrer atferd så er hun ikke noe å samle på.

@ cicero - hun er litt yngre enn meg - 22, men likevel.... har ALDRI tatt det som en selvfølge at folk spanderer på meg, heller motsatt - setter meg gjerne litt på bakbeina når folk vil spandere - liker å betale for meg selv og liker ikke å føle at jeg skylder noen noen... er kanskje rar sånn.

@ Skjult id: Ja, er vel det jeg må bli flinkere til. Er ikke den som lar seg overkjøre, eller ikke tør å si ifra, men kan alltids bli flinkere til å sette skapet på plass ;) hehe - den var jo litt slem da ;)

@Z - er vel dette med den dårlige samvittigheten da, for hvorfor bråke over så lite liksom - deler gjerne, men det er det med å bli tatt som en selvfølge ....Føler meg vel litt simpel og slem da, men ja - får bare slutte med det ;)

Nei, går ikke ut om jeg ikke kan betale for meg selv - og skulle jeg mot formodning låne penger av noen, betaler jeg tilbake asap om det så bare er snakk om 5 kr uten at de slipper å spørre / be om pengene tilbake.

Jeg har en venninne som er sånn. Blir sur hvis jeg spør etter penger jeg har lånt dem, eller spør etter penger de skylder meg fra f.eks kjøring, lagt ut for ting og tang. Jeg låner noen ganger av mine venninner, og hvis de spør meg etter pengene så får de et respektfullt svar tilbake om at de skal få det med EN GANG jeg får penger. Jeg blir aldri sur, fordi det er jo jeg som har lånt pengene?

For min del, TS, så syns jeg faktisk du skal si det som det er. Du er en raus og gavmild person, men du er ikke hennes personlige bank altså. Jeg er også litt sånn som deg, lar meg overkjøre av andre fullstendig fordi jeg får enten dårlig samvittighet eller så syns jeg rett og slett synd på dem. Men jo oftere du gjør dette, jo mer vil venninnen din utnytte deg. Vær sterk og si i fra! :)

En av mange små historier fra mitt virkelige liv:

Jeg har en god kamerat. Han er søt og snill og grei som dagen er lang. Men han studerer veldig mye hele tiden fordi han elsker å lære seg nye ting. Dette gjør at han aldri hadde råd til å være med på morsomme ting. Skulle vi finne på noe, var det alltid jeg som betalte bensin til bilen, betalte for den ekstra vinflaska, sponsa ham med flybilletten og betalte for matvarer til felles middager. Små penger i den store sammenhengen, og penger jeg kunne unnvære. Så kommer han en dag og sier "Nå er jeg gjeldfri!" Da hadde han cashet inn hele studielånet sitt på nesten 300.000......

Det står han fritt till, og det er bra for ham.
Poenget er: Ikke del noe du ikke har "råd" til å miste. Om det føles dumt, ikke betal.
De som virkelig vil noe, klarer som regel å finne penger til sitt ønske - selv om man da må prioritere litt :-)

@ Katty 82 - enig :)

@ Sphinx - ikke så lenge, men vi ble fort nære venninner, men nå kjenner jeg at jeg har lyst å trekke meg litt vekk.

@ Bønna - tro meg - jeg er en god vertinne som gjør mitt beste for at gjestene mine skal ha det bra. Om jeg inviterer til middagsselskap f.eks. er det INGEN som går sultne hjem for å si det slik....

Men her er det ikke snakk om at vi bare møtes av og til...

@ sanninga, ja, må ta det opp nærmere om det fortsetter... tror hun tok LITT hintet i dag da, da jeg svarte hnne at det var opp til henne om hun ville komme, men at jeg syns det var en dårlig unnskyldning og at jeg heller ikke var særlig giret på å låne ut penger ;)

Personlig hadde jeg bare sagt "Du? Nå har jeg lagt ut en god del for deg om du tenker tilbake. Det har ikke gjort meg noe. Men nå begynner jeg å legge merke til det, så heretter foreslår jeg at vi deler litt mer likt. Ok?"

Så får det være opp til henne å bli sur eller ikke fordi jeg ønsker å være rettferdig og ikke sponse henne så ofte.
Og om hun ikke ser poenget......veeeeel.....da har jeg et valg å gjøre. Risikoen ligger i å "miste" henne eller ikke.

:-)

I min vennegjeng tar vi med oss egen drikke og så spleiser vi på maten. Da blir alle fornøyd og vi koser oss den kvelden:-). Er viktig å snakke om det.

@ J23: Lar meg ikke så lett overkjøre, men er nok litt for snill til tider ja, men lett å få litt dårlig samvittighet ja.

Men ja, kommer nok til å si mer fra heretter ;)

@ Z: for en festlig fyr! Hadde en type en gang som var slik.... :P

Men igjen - er ikke det at jeg ikke har råd til å dele en flaske vin med henne eller åpne barskapet mitt for henne eller for andre gjester for den sags skyld, eller by på middag.... er bare litt lei av enveiskjøringen.

Men ja - det høres ut som en grei måte å si det på som du skrev om anledningen byr seg ;)

Uannsett - takk for respons alle sammen og godt å høre at det ikke bare er meg som er hårsår og kjip liksom ;)

....men jeg kan også være dårlig til å si fra.

Jeg var på besøk hos noen. De spurte om jeg hadde giddet å bare handle litt mat til dem på veien, så slapp de å dra på butikken. Dette var ikke mat til felles middag, bare til deres husholdning. Det kom på 1000,-
De tilbudte seg ikke å gi tilbake pengene, og da får jeg meg ikke til å spørre.

For meg handler det ikke alltid om pengene, men irritasjonsmomentet :-)

Jeg tar det som en selvfølge å betale for meg selv når jeg er ute med venner og kjente. Det kunne ikke falt meg inn å bedt andre folk om å betale for meg. Ellers så synes jeg det er hyggelig å ha med et eller annet til dem jeg skal besøke.

Jeg tenker litt slik: Hvis jeg inviterer noen hjem til meg på mat og vin, så står jeg for dette. Blant mine venner ville de fleste likevel tatt med en flaske vin eller noe, men jeg hadde ikke forventet det.

Hvis jeg inviterer noen på vorspiel kjøper jeg litt ekstra drikke i tilfelle noen mangler noe, men ikke nok til å få alle fulle, kanskje et par småøl, eller en vin vi kan dele. I så fall står jeg for snacks. Når jeg kommer til venner tar jeg med det jeg skal drikke og kanskje litt snacks, med mindre vi har avtalt noe spesielt, f.ex at alle skal ta med seg grillmat eller ha spleiselag. Når det er sagt, hvis jeg har blitt invitert til vorspiel i siste liten og ikke har hatt drikke har vennene mine alltid sørget for meg for å få meg dit. Men jeg sørger for å spandere noen runder på byen eller en lunch eller rett og slett gi tilbake det jeg fikk.

Men hvis venninna di aldri inviterer og blir storforlangende med dine penger som det høres ut som er tilfellet her så er det jo bare å sette foten ned. Hadde en slik venninne, og jeg lånte henne aldri mer enn jeg kunne tape, men begynte å presse henne når jeg visste hun fikk penger for å få tilbake det som var lånt, fordi hun med viten og vilje utnyttet venners godhet og deleevne selv om ingen av oss hadde god råd. Jeg hadde en blakk periode for noen år siden og lånte mye av venner som jeg var sen med å betale tilbake. Men når jeg endelig kom til saken prøvde jeg å slenge inn litt ekstra renter eller gjøre det over noe jeg spanderte som takk for tålmodigheten.

Gode venner deler, og gode verter spanderer, men hvis det bare går en vei så er det faktisk noe venninnen din burde ta opp selv og snakke om hvorfor hun ikke bidrar.

Dette er jo et problem som kommer opp i flere vennegjenger og slikt, jeg hadde mange venner som "snyltet" på andre og meg selv veldig ofte, de ser det ikke selv og mange av de ønsker kanskje ikke å skjønne det. Når jeg bodde i USA så komme til et punkt der jeg faktisk turte å si i fra og gjøre noe med det, mange fant seg ikke i det og vennskap ble dårligere, men jeg tenkte at det er jo ikke slike venner jeg trenger. Jeg er strengt talt av den typen som hjelper andre, men spørr ikke ofte om hjelp selv. Finner meg ofte i for mye, men i dag føler jeg meg så heldig som har gode venner som jeg har god kontakt med, der det ikke er noe problem å spandere, fordi det kommer tilbake og følelsen av å bli brukt (ikke det at jeg hadde så stor følelse av det før jeg kom til det punktet) er ikke der. Nyter livet med gode venner og det å betale for seg selv eller for andre er ikke lenger et problem :)

Viktigst som jeg har funnet ut av er å si i fra!

Hadde en eks som var sånn... Hun forventet alltid å bli spandert på... Og utvidet det etterhvert til å omfatte også hennes venninner

Venner i en trang situasjon får hjelp, selvfølgelig. Uten at jeg stiller betingelser for noe som helst, egentlig. Men da er det mennesker jeg stoler på, og som ikke tidligere har bevist at de er økonomisk inkompetente.

'Venner' som alltid misbruker deg, snylter over lengre tid, til tross for både hinting og konkret, direkte informasjonsutdeling... ja er de egentlig dine venner? Er deres tid verdt mer enn din? Har brent meg et par ganger på slike folk, gjort visse erfaringer, og forhåpentligvis lært litt.

Venner og penger er egentlig noe som ikke går så godt sammen - er derfor jeg hater å skylde penger til noen, og betaler tilbake asap. For min del er ikke dette et problem, da snakker vi at jeg har glemt pengeboka hjemme, død minibank, noen som legger ut for meg i forbindelse med billettbestilling eller tilsvarende, og da kun småsummer.

Men nå tror jeg jaggu at alkoholen roper i det fjerne, kan dere høre det?

God helg!

@ Jada - enig med deg at inviterer man til middag så står man for det - og som du sier - om man har vors så kjøper man gjerne inn litt ekstra. Deler gjerne det jeg har av drikkevarer også - null problem - jeg har jo ikke brukt for alt! Men samtidig folk tar gjerne med seg litt uansett. I dag hadde jo de alle spurt på forhånd om de skulle ta med noe så da sa jeg ta med det du vil drikke og noe å snacke på om de ville - alle andre tok med - ikke hun...

Klart jeg også kunne tilbudt henne noe og drikke, men i dag valgte jeg faktisk å ikke gjøre det... Sikkert slemt av meg, men får så være ...

Kan ta det motsatte eksemplet da - spurte ene kameraten min om han kunne kjøpe med en flaske vin for meg om han skulle innom polet i dag. Han kom med to av de jeg liker. Jeg sier - du skal få penger igjen for begge - hvor mye skylder jeg deg ? Nei, skal bare ha igjen for den ene i så fall - den andre er gave til verten. Han spanderte også en cola ute (jeg ville ikke ha noe annet) og insisterte på å kjøpe nattmat. Han vet veldig godt at jeg helst betaler for meg selv og tilbyr ham ALLTID å betale tilbake, men hva skal man gjøre når noen insisterer? Men nå skal det sies at der går det mer begge veier - inviterer ham gjerne på middag og har ofte med kake til ham på skolen. Så det blir mer rettferdig :)

@ Kitty - samme her :)

@TS

Forsøk å ikke ta kontakt på en god stund. Kommer denne venninden din til deg og spør om dere skal ta en tur eller spør hvofor du ikke har tatt kontakt, Slå en lite hvit løgn som en test. Eks: Jeg har fått en kjempe regning på XX antall tusen og er fortiden lut fattig. Sier hun da at hun kan betale for deg, er hun en venn. Sier hun ,,,, Det var leit,,, og du ikke hører noe mer, da vet du hvor landet ligger og kan trygt betegne henne som en ikke venn. Da har denne personen med viten vilje snyltet på deg og brukt deg som sin bank.
Det er i nødens stund dine virklige venner viser seg.

@ Voipmaster - hahaha - morsomt forslag, men er så dårlig til å lyge, men ja, kommer nok til å styre litt unna fremover. ;)

Nå høres jo denne venninnen fryktelig fæl ut - det er hun jo ikke, men dette er noe jeg har merket meg i det siste og som har plaget meg litt. Er ikke sikkert hun er klar over det selv en gang at hun holder på slik. Så skal nok finne en måte å ta det opp med henne på om anledningen byr seg...