Hvor er gresset grønnest?

Vi ser på profiler, vi sender meldinger, vi håper å få respons fra en som virkelig «slår oss ut» både mentalt og fysisk. Og så drar vi på date. Der treffer vi mange slags mennesker. Unike mennesker. Mennesker som har levd sine liv, og er merket av det, på godt og vondt. Så sitter vi der da, og lurer på om dette er han / hun jeg skal satse på å finne ut om det kan bli noe mer med. Og så er det vel lett å lurer på om det ikke finnes en som er penere, sprekere, har bedre gener, passer bedre inn i hverdagen min, eller hva det enn er som skal passe.
Det med å alltid lure på om man kan få noe bedre tror jeg er en forbannelse for mange. Og en forbannet egoistisk tilnærming. Jada, man er jo alltid egoist, og den som ikke kan elske seg selv vil slite med å elske andre. Men om man alltid venter med å gå fullt inn i et forhold fordi man kanskje treffer en flottere mann/kvinne rundt neste sving, blir man en bitter og ensom stakkar. Som ikke fortjener å finne noen i det hele tatt.
Min erfaring er ellers at det grønneste gresset, det er det nyklipte som sitter fast på mine føtter når jeg har gått barbent bak gressklipperen.

Ja, ja, Stevia... Men først må du finne denne "gressplenen" din for å kunne klippe den. Og før du klipper den må du passe på den, gjødsle og pusle om for å få den vokse. Og når gresset er langt nok, klipper du den, ta av deg sko og strømper og trampe i vei over den grønneste gresset ditt. Hæææærligt spør du meg :-)

Klart man kan "risikere" å finne en enda bedre potensiell partner rundt neste sving, men det er vel derfor naturen har kommet opp med forelskelse. Jeg tror det var George Bernhard Shaw som sa at "forelselskelse er å overdrive forskjellen mellom en kvinne og alle de andre." Hvis Shaw har rett, så vil man kanskje titte rundt neste sving (eller vurdere grønnfargen på andre siden av gjerdet) inntil man faktisk blir forelsket i noen. Men da er det slutt. Da kan ingen andre måle seg med den utvalgte.
Spørsmålet er vel om dette (sukker.no) er rette sted å treffe noen en kan bli forelsket i. Vet sannelig ikke, jeg.

Helt klart, Stevia. Jeg liker metaforen.
Jeg tror ikke man finner "Den Rette" før man er villig til å investere i en gressklipper. Og innstilt på å bruke den, selvfølgelig. ;-)

@Juicer??? Lever du? Står til med deg?

Gresset er vel grønnest der hvor det blir vannet og stelt ?? ))

(Skjult ID ) - lø. 7 sep. 13:04
Jo takk, står bare bra til med meg ser du :)

"Comparison is the thief of joy." -- Theodore Roosevelt

Selv om dating er en egoistisk øvelse tror jeg det er viktig å dømme hver enkelt date individuelt. Jeg møter f.eks. aldri mer enn en jente om gangen (såkalt multidating er destruktivt) og finner ut om jeg liker henne før jeg beveger meg videre. På den måten får jeg virkelig konsentrert meg om daten og om det kan bli noe mellom oss, og så slipper jeg å tenke på at det finnes ei med bedre humor eller strammere rumpe som venter på meg i morra. Enten liker jeg henne eller så avslutter jeg det og finner en ny date, eller kanskje det er hun som tar det valget. Uansett slipper jeg å sjonglere tanker og følelser.

Jeg er også kresen, for all del, men om jeg først møter noen som det føles riktig å møte igjen kaster jeg tankene om alle andre på skraphaugen. Inntil det viser seg at det ikke går med denne vidunderlig skapningen likevel, som jo ofte har blitt tilfelle. Jeg tror det er lettere å finne kjærligheten om man faktisk er åpen for at det skjer, og ikke sitter og ser etter om alle kriteriene skal være der før man tillater seg selv å føle noe. Da blir man fort forknytt, kynisk og bitter.

Godt skrevet, @stevia!
Har selv vært ute og klippet gress i dag...
Jeg reagerer på følgende; når jeg forteller at jeg er på sukker og at jeg forsøker å finne meg en mann så kan folk se på meg og si: men tror du at du kan forelske deg i din alder, da?
Makan!! Ja, jeg blir femti år i oktober. Men skulle DET ha noe å si, da?? Alder har vel ingen ting med forelskelse å gjøre! Har selv en tante som har rundet 65 og som nå har truffet Mannen i sitt liv! Hun er opp etter ørene forelsket og helt tussete!!
Men kjenner meg igjen i det du skriver. Man går hele tiden og lurer på om man ikke kan finne noe bedre... Men jeg er overbevist om, at treffer jeg mannen jeg blir forelsket i så er det over og ut med sukker.no og full fres fremover!!
Ha en strålende dag!!

Gresset er vel best der man velger å legge fokuset, stoltheten og innsatsen. Av og til kan man jo alltid se grønnere gress, men tar man med hva man selv har investert og lagt inn i sitt eget, så bør det jo være enkelt å bare nyte utsikten en stund for så å snu seg og ta vare på sitt eget gress. Finner jeg først min egen lille lapp med gress så vil jeg ikke ha noen ønsker om å leke i andres hage. Dessuten så er det masse gress med dårlig rot, som man ikke oppdager med en gang. :) Så enig med Hans80.
Det store spørsmålet er jo hvor f... er den j.... hagen min? :)

En ting til: vi SKAL kreve å finne en partner vi er fornøyd med. Vi SKAL være kresne. For, i allfall i mitt tilfelle så vil jeg nå finne en partner jeg har tenkt til å leve livet ut med... Skal man ikke da være kresen? Eg berre spør...

@tine2222

Mamma er på din alder og hun ble akkurat forelsket igjen i fjor høst, og de oppfører seg fortsatt som tenåringer! Og min gamle morfar fant også kjærligheten igjen og han nærmet seg vel 70 da det skjedde.. haha..

Så du gjør helt rett i å ikke la andre fortelle deg at det ikke går an, du er en flott kvinne som i tillegg holder deg veldig godt for alderen. Selvfølgelig er det helt rimelig av deg å tro at kjærligheten finnes også for deg! :)

Takk, @cicero!
You made my day!

Selvsagt skal man være kresne, problemet er vel om man er for kresen for tidlig, da kan kan sile ut den personen som faktisk har rambukk klar til å bryte ned alle dører og stengsler for så å løpe lenger inn i hjertet ditt enn noen noengang har vært før. ;)