Jeg er en jente med et barn..mange av dere gutter skriver at dere er åpne for å date en med barn... men stemmer det?
Har mange besøk på profilen min så noe er det jo tydligvis som får oppmerksomhet.(ca1300 på 3 uker) Men får få meld, hva kan det være som skremmer??Er det at dere trur at de med barn ikke har tid ,at det blir for seriøst med en gang eller hva??
Hvis de fleste menn her på sukker er som meg kan man svippe innom flere titalls nye profiler før man kanskje gidder å sende en melding. Så ikke bli skremt av forholdstallet mellom antallet besøk og antallet meldinger.
Ellers er ikke barn noe hindring, men heller ikke noe fordel. Problemet med endel småbarnsmødre er at ALT dreier seg som ungen(e) sin(e) og at de ikke klarer samtidig å ha et separat og innholdsrikt forhold til en partner. Selv når man er alene med partneren dreier alt seg om ungen(e).
Lykke til. (-:
Enkelt forklart...det gjør ting mer komplisert. Jeg er ei jente på 29 uten barn. Skal være rimelig sikker på en partner, at han virkelig er den rette, hvis jeg skal involvere meg med en som har barn. Ikke fordi jeg ikke liker barn, eller synes at det i seg selv er ødeleggende for mitt forhold til han. Men av hensyn til barnet, og evt barnets mor. Man kan ikke involvere for mange potensielle partnere i et barns liv synes jeg. Jegtitter innom mange flotte menn her som har barn, men jeg styrer unna de. Men som sagt, er han en mann jeg virkelig vil ha og som jeg ser en fremtid med, så er ikke barn noen hindring.
Har du barn, mann37?
hallo!!!
det trenger ikke bli så komplisert !!!! For vi som er foreldre vil aldri finne på å presentere dere for vår(e) unge(r) før det viste seg å være en fremtid i forholdet...Tenk på alle de flotte mennene du går glipp av når du tenker som du gjør ,Tullerusk...!!
Enig med jente31. Jeg og eksen har avtale om at man minst skal være kjærester i 6 mnd med ny partner før introduksjon.
Men det er mye enklere med de som har barn fra før av - ikke så vanskelig for dem å forstå prioriteringene.
"For vi som er foreldre vil aldri finne på å presentere dere for vår(e) unge(r) før det viste seg å være en fremtid i forholdet." Og det gjelder absolutt alle?? De fleste aleneforeldre tenker selvfølgelig på barnets beste heldigvis, men unntakene finnes her som i samfunnet forøvrig.
Jente 31 spurte et spørsmål kanskje myntet på menn, men tenkte bare å gi et bilde av hva forskjellige mennesker tenker om dette. Jeg, som hittil har valgt og ikke få barn, må få lov til å være skeptisk til å gå inn i et slikt forhold. Og hvor går grensene for dere da? Dere hadde sikkert ikke vært skeptiske til å gå inn i et forhold med en mann som har 3 barn med 2 forskjellige damer heller?? Må jo være lov å tenke nøye gjennom ting før men hiver seg ut i ting. Og bare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige, er han min "drømmemann" så stikker jeg ikke og gjemmer meg. :)
Nei, jeg har ikke barn. Men jeg har vært borti damer med barn.
Det er en fordel at dere som har barn klarer å kommunisere i profilen at dere er interessert i å legge noe i et forhold og at ikke hele livet kretser omkring ungen(e) deres. Vi som er single er interessert i dere og ikke i barna deres. Det er ikke noe gærnt med barn, men hvis dere vil være attraktive overfor oss ikke-foreldre så må dere legge forholdene legges til rette for dette. Enkelt og greit.
Et meget godt trekk er rett og slett ikke introdusere kjæresten for barna. Jeg har vært borti denne løsningen og det fungerte meget bra. Dama var 100 % tilstede når hun var sammen med meg og forholdet kunne utvikle seg på naturlig vis. Jeg følte meg ikke som tredje hjul på vognen (eller hva det nå heter). Funker det på sikt kan man omgås barna og.
selvsagt er det lov til å tenke seg om... men som jeg skjønte er du ikke intressert til å bli kjent en gang ,og da vil du jo aldri finne ut om det kan være "drømmemannen" eller ikke...det må finnes en mellom ting mellom å være litt skeptisk til å være hysterisk.
Vel, du har jo bare bevist at det ikke er bare menn som tenker sånn. Håper ikke alle dømmer og tenker som du.
Det er foresten ganske stor forskjell på hvor mange barn og hvor mange ekser det er med i bildet. Dessuten er det mange som samarbeider veldig bra.
Men jeg tror man gjør veldig klokt i å tenke seg godt om og ikke skape mer komplikasjoner enn nødvendig.
Gud, mann37, du høres ut som en sippeunge!!!!!!!!!
Har man barn å kommer de først UANSETT! Du må bare finne deg i å komme i annen rekke. Så det er jamen fint du holder deg unna jenter med barn. Jeg er veldig glad det alternativet finnes her "Aleneforeldre går ikke".
Heldigvis er det ikke alle barnløse som ser verden gjennom dine briller.
Det er noen som bare VIL misforstå. Dette dreier seg ikke om hva som kommer først, men om man samtidig med å ha barn også ønsker å ha et innholdsrikt forhold til kjæresten.
Kjæresten må nok finne seg i å komme i annen rekke, særlig m.h.t. når man kan treffes, men hvis hele forholdet kun skal kretse omkring barna hennes/hans blir det lite innhold og utvikling av forholdet til kjæresten.
For aleneforeldre gjelder det å være bevisst på å ikke fokuserer på barna når de er sammen med kjæresten. Men hvis samtalene og aktivitene kun dreier seg om barna blir det hele lite interessant...
er enig med mann 37..
selfølgelig skal det det forholdet du har med en partner / kjærste være separat fra det du har med barna.
det er det å få lov til å være litt nyforelsket også.. bare tenke på hverandre..
Det er dette jeg mener at det virker som menn ikke tror de kan ha med en alenemor.. men det er faktisk mulig. :o)
Vil si at din siuasjon er litt andeledes... faktisk veldig forstårlig ..
Når dine egne bare er voksene og ikke lengre bor hjemme skjønner jeg at du helst vil nyte livet uten flere barn.. men hvis han du traff også var i samme situasjon. ville det vel stille seg andrledes? Du vil bare ikke ha menn med små barn.?
Jeg har møtt noen jenter har inne som har "skjult" barna sine, i den tro at jeg ikke ville like så godt at de har barn.
Jeg ser der som viktig at de som har barn, lar den de vil "sjekke" vite om barna, og hva de krever av tid.
Om begge har dette på likt nivå/omfang, mener jeg det gir bedre grunnlag for et godt forhold mellom to som da lettere forstår hverandre..
P :-)
Om ham jeg traff, om jeg ble glad i, forelsket meg i en med barn jente 31, så måtte jeg jo også ta barna med på kjøpet, la dem bli en naturlig del også i mitt liv.Behandle dem , slik jeg behandlet mine egne.Sette deres behov fremfor mine egne. Voksne mennesker burde det, etter mitt syn, fokusere på barns behov. Årene går likevel utrolig fort:Så kos deg med dem så lenge du har dem hjemmer jente 31.
Men småbarnsfedre ikke førstevalget, for å si det slik. ;)
Men, en skal heller aldri si aldri. Og det kunne kanskje også blitt positivt, med den rette mannen.
Jeg elsker alenemødre. Masse uforpliktende sex ;-)
Når det gjelder bekymringene til Mann37 om at man i forelskelsen rus ikke er nok opptatt av hverandre, men bare barna, så synes jeg de er grunnløse. De fleste som er forelsket klarer utmerket godt å få til fristunder med kjæresten sin hvor man dyrker hverandre. Hvis man rett etter å ha møtt noen kun snakker om barna sine etc, er det muligens ikke de riktige følelsene til stede fra "aleneforeldren"?
hmmmm... jeg skjønner utmerket godt at du ikke har lyst på en ny småbarnsperiode!!
Pluto - det var trist å høre, at noen forsøker å skjule at de har barn. Men når jeg ser holdningene til endel uten barn, så forstår jeg at noen velger den løsningen. Huff.
Kandidat A og Michi, jeg liker holdningene deres veldig godt!! :-)
ja det ser ut til at de fleste uten barn velger andre i samme situasjon...
Dette bekymrer meg faktisk litt. Men tenk at det å være mor er bare en del av oss ,vi kan være vampete sexbomber på fritiden.
he he he... men komerntaren til The Banger er jo helt......!!!!! ja vet ikke helt hva!!! hvorfor er den sexen mer uforpliktende enn andre??????????
Har datet en jente med 2 barn tidligere som varte en god stund. Det som er den største ulempen er friheten til å kunne gjøre noe spontant.
Dette har selvfølgelig sammenheng med at jeg er student og er ganske fleksibel. Men med barn og eller jenter i jobb faller fleksibiliteten ned. Vanskeligere med barn enn med jobb og verst med begge deler kanksje.
Men helt greit angående barna... Det er ingen hindring i utgangspunktet når det gjelder å bygge et forhold til jenta, så jeg surfer blant alenemødre også så klart. Kan ikke velge bort 35 % av potensielle jenter fordi de har barn!
Nå terger jeg sikkert noen:
Når jeg skal ha barn i et forhold, skal det være VÅRE barn.
Jeg trenger ikke stedfortreder for å "lage" barn.
Det er så altfor mange barn allerede som knappast vet hvem foreldrene er, det er en skam at tiden er blitt slik.
Er det virkelig ingen som tenker på barna lengre?? ("Pappan din hadde jeg til pappa i forrige uke" sa gutten til vennen)
Er gammeldags, javel - men er glad for det av og til.
Jeg sender aldri henv. til mødre.
Terger, mann -27?? Nei, men du får min største respekt! Tenk å kunne planlegge livet sitt slik du har gjort!
Og være så sikker på at du alltid vil velge rett ig ikke trå feil! Eller at du forblir uforanderlig og har full kontroll på alle situasjoner.
Nei foresten, din har min fulle medfølelse - livet kommer til å by deg på mange overraskelser.
Lykke til!
Jeg lar også andres damer være i fred, har respekt for andres forhold.
(Overraskelsen blir vel om det dukker opp en jente (tror det finns) som ikke bare er ute etter pent utseende og tilfeldig sex)
Det som viser seg på sukker, er mytene, fordommene og holdninger sitter temmelig løst her inne...........
Du skal huske på hr Alpin, at det ikke er alle som finner en de velger å få barn med. Og nummer to det er ikke alle som blir gravid hvor mye de enn forsøker....livene til folk er forskjellige, slik folk er forskjellige. Folk tenker, føler og handler annerledes, og ingen har vel fasit oppskriften for hvordan livene skal leves. Ialle fall ikke andre mennesker sine...
Du har ingen garanti for at ungene dine gidder å stelle deg når du blir gammel, mrAlpin. Kanskje ungene dine velger å studere og så få jobb/etablere seg i utlandet. Kanskje blir de for opptatte med egne barn og kanskje blir de aleneforeldre, og ikke har ork til å stelle sin gamle far.
Jeg synes du maler et bilde av aleneforeldre som er helt absurd!!! Du eier jo ikke kontakt med landjorda!? Det er greit at du beskriver noens skjebne, men pr i dag finnes det mange muligheter for de som velger å ta ansvaret for det barnet de satte til verden. Du får det til å virke som at den andre foreldren alltid stikker av og at jenta ikke kan beholde jobben?!
Og det er ikke et spesielt nyansert syn du har på de som velger å vente heller.
Du evner rett og slett ikke å sette deg inn i andres situasjon. Du evner heller ikke å forstå at andre kan ha andre prioriteringer og verdier enn deg og at de kan leve et flott og meningsfylt liv likevel.
Ja, det var voksent, MrAlpin.
For å gå tilbake til utgangspunktet for denne tråden så kan jeg bidra med følgende synspunkter for min egen del:
Det er en høyere terskel for meg å gå inn i et forhold til en kvinne som har et eller flere barn, men hvis jeg virkelig liker jenta så vil jeg uansett vurdere det. Hvis man skal inn i et forhold til en jente med barn så må man også ta høyde for at barnet/barna ikke liker en, eller motsatt, de er jo individer med smak og meninger barna også.
Jeg har lyst på barn selv, og er ingen ungsau lenger. I utgangspunktet så håper jeg å finne en jente uten barn, men er som sagt åpen for at det kan være en mor som blir min utvalgte - hvis jeg i det hele tatt finner noen da.
takk alle sammen , her var det litt forskjellig ja...
Men ble egentlig ikke så mye klokere... Vel for inn å sjekke profilen en gang til og se om dt kan være noe annet som skremmer bort mennene .. hi hi hi.
noe forslag? bilde er jeg fornøyd med. Det som står ..vel , det er meg.. ta meg heller ikke.. hi hi hi
Å være alene med omsorgen for et barn er en ganske stor forpliktelse. Barnets beste må alltid komme først, og dette setter store begrensninger på handlingsfriheten til aleneforelderen. De fleste oppegående mennesker vet dette, og vil derfor tenke seg om før de innleder et langvarig forhold til en aleneforelder.
Den første utfordringen er, at det blir flere personer som skal forholde seg til hverandre. Selvom barn er tilpassningsdyktige, vil det ofte være vanskelig å skulle forholde seg til en ny ste-mor eller ste-far, som kanskje har nye regler og holdninger. Hvis begge partnerene har daglig omsorg for egne barn, så må barna i tillegg forholde seg til nye ste-søsken også, på toppen av det hele. For ikke å snakke om 8 par besteforeldre, med alle sine intriger og bakvaskelser. Det er ikke utenkelig at den nye partneren forskjellsbehandler ungene, og det er heller ikke utenkelig at noen av ungene vil mobbes og misstrives. Så det krever ganske stor innsikt og romslighet når man skal innlede forhold til noen som allerede har barn.
Et annet spørsmål som raskt dukker opp, er ønsket om eget barn, eller et felles barn. Hvis aleneforelderen ikke ønsker flere barn, skal da den barnløse partneren bruke resten av livet sitt til å oppdra andres unger ? Mange ting var enklere da begge var 18 år og studenter og hadde et liv med ubrukte ark og fargestifter foran seg.