Gresset er grønnere på den andre siden heter det i uttrykket. Vi mennesker har en tendens til å ønske oss det vi ikke har, både innen karriere, velstand og kjærlighet. Stort må bli større, godt må bli bedre. Vi ønsker å leve opp til en kunstig standard som er skapt av alle de positive innblikkene vi har av å titte over gjerdet til naboen. Vi ser ikke ugresset og vi ser ikke nedsiden. Overhørte noen på toget i dag: «Han har behov for å høre at andre synes bilen hans er fin» som årsak til at han byttet bil ofte. Det får meg til å tenke, stopper vi noen gang opp og nyter det vi har? Er det slik med kjærligheten også? At vi blir sjalu på de andre som har det så godt? Tenker vi noen gang på at vi kun ser overflater og glansbilder?
Jeg tenker mye på det. Derfor er jeg glad i de tingene jeg har. Er det noe jeg har lært i kjærligheten også, så er det å vanne gresset på min egen side av gjerdet. Det er jo engang slik at det gresset man vanner og steller er det grønneste? Kanskje noe å tenke på for dere som er på vei ut herfra? Rett fokuset på den du har «valgt» og sørg for å ta vare på det du har fått. Jeg har sett mange flotte par, glade mennesker i Oslo i dag, de som har funnet noen – de er heldige, gjør ditt for at det skal bli bra, og ikke forvent at noe kommer gratis. Et godt forhold skal man jobbe for, på samme måte som man må trene for å få en sunn kropp, eller jobbe hardt for å få en god jobb.
For oss andre som fortsatt sitter på gjerdet og ser at alle andre klipper plena, mens vi nyser av lett pollenallergi – vi får stelle med den lille jordflekken vi har og ta godt vare på oss selv. Kan jo være at noen kikker over gjerdet og ser oss en dag også – og da må vi være supergrønne! :D – Ha en fin kveld i kompostbingen! :)