Hva er dealbreaker for deg?

For meg er det folk som er over gjennomsnittet sjalu, altså utenfor det normale. Eller menn som skal bestemme over meg. Dvs om jeg sier at jeg ikke har lyst til noe, så sier han jo, det skal du. Da blir jeg trassig og gjør akkurat det motsatte, fordi det KVELER meg når folk er sånn!
Jeg liker jo at mannen er bestemt, på en god måte, ikke at han skal være helt nazi og behandle meg som et lite barn uten egne meninger eller synspunkt.

Sjalusi vil jeg ikke ha, at man av og til kan føle et snev av det er ok, men for meg er tillitt så viktig, jeg både gir det og forventer det. Nå har jeg klart meg igjennom 4 seriøse forhold og et ekteskap uten å la meg friste av andre, og da gidder jeg ikke mistanker om det heller :) så sjalusi er nok en dealbreaker for meg. Ellers så er selvsagt utroskap uaktuelt, siden jeg klarer å være trofast lett, så forventer jeg det samme tilbake. Ellers er man fri til å leve det livet man vil, og forhåpentligvis velger hun å dele det med meg. :)

Dealbreakere ellers må være om hun behandler meg eller min sønn dårlig. Mangler empati, rasistisk, sofagris.. men vet ikke om det kan kalles dealbreakere, fordi jeg går ikke inn i et forhold før jeg vet at det meste er på plass.
Ellers hadde det "trasset" ditt Blondie vært lett å håndtere - det er forskjellige måter å be om ting på, noen gir et positivt svar, andre får frem piggene. ;)

Det er jo ikke snakk om å be om ting her. Jeg er jo lett å ha med å gjøre, så lenge jeg blir behandlet med respekt. Men si da at jeg er trøtt og sliten og han sier at jeg skal gjøre noe jeg vanligvis hadde gjort med glede, men ikke akkurat i dag, nettopp fordi jeg ikke orker. Men han har ingen forståelse for det, kanskje fordi han bare har trangen til å bestemme? Så han sier: Jo, det skal du!

Dét er ikke ok!

Slutt med tytinga, kvinne.

Middag, nå!

Det er greit, så lenge du slutter med sytinga, @fettberget! ;)
Middag finner du i kjøledisken, fjordland! Kos deg! :D

Noen dealbreakers jeg husker fra dates:
- Når jeg føler at jeg ikke har noenting av felles interesser med fyren, og\eller all praten blir om vær og lignende kjedelig småpjatt.
- Når fyren etter første date først kontakter meg og gir uttrykk for at han likte daten, men deretter venter i 2 uker før han kontakter meg på ny og på en selvsikker måte legger opp til nytt møte - som om han er så sikker på segselv at han tror han kan styre alt som han vil. Det er en stor ære å bruke tid med noen som verdsetter såpass å bruke tid med meg. (Skjedd minst 2 ganger)
- En kar jeg datet lukta tydelig vondt når jeg gikk ved siden av ham. 'nough said.
- En kar prata hele tia om hvor dårlig råd han hadde, at han såå gjerne ville flytte ut men ikke hadde råd (jeg fikk følelsen av at han kom til å mase om å flytte inn til meg), ikke brydde seg om å prate om noenting av det jeg trodde vi hadde til felles, og oppførte seg atpåtil desperat i etterkant.
- Jeg skulle møte en kar for andre gang, på pub,og etter flere uhøfligheter fra ham så ville han at jeg skulle drikke meg drita før han var villig til å møte meg som avtalt...... Jeg ga faen, drakk med venner og sa ikke mer til ham. Makan.

Hvis jeg var sammen med noen som fortalte hun tidligere solgte sex, eller enda værre fremdeles gjorde det... da hadde det vært slutt på flekken. Ush. *må slutte å lese aviser*