"DESPERAT" etter kjærlighet kontra å ønske seg det veldig, veldig...

Jeg synes det er befriende at en TS i en annen tråd sier rett ut at han er "desperat" etter å få kjærlighet / kjæreste.
Hvorfor skal det være så ille og uglesett å ønske seg kjærlighet VELDIG, VELDIG, VELDIG, VELDIG mye, kan det ikke være helt, helt naturlig og forståelig hvis man har vært uten en stund?

De fleste mennesker som ikke har kjæreste og ikke har hatt det på en stund, ønsker seg jo oftest kjærlighet og alt det deilige og trygge det innebærer. Og de fleste av disse single er vel innimellom i den situasjonen at de føler VELDIG på det, at de VELDIG, VELDIG gjerne skulle hatt seg kjæreste og kjærlighet - og at denne mangelen i livet deres tidvis opptar mye tid og energi som de bruker til å tenke på det de mangler og ønsker seg.
Er de da "DESPERATE" etter kjærlighet? Og hva er forskjellen på å ønske seg kjærlighet VELDIG, VELDIG, VELDIG mye og å være DESPERAT?
Er merkelappen "desperat" noe man setter på andre for å føle seg bedre og mindre desperat selv?
Er det kanskje jeg som ikke skjønner dette, og er det sånn at "DESPERAT" kjennetegnes ikke bare av å ønske seg kjærlighet fryktelig mye, men også av at man handler og oppfører seg på en spesiell og uglesett måte, som å være "needy"?

Selv kan jeg gjerne kalle meg nesten desperat etter kjærlighet, men det gjør ikke at jeg er mindre kresen og endrer kriteriene mine for hva og hvem jeg vil ha, og jeg oppfører meg ikke særlig "needy" heller - er jeg da ikke desperat likevel?

Jeg synes uansett ikke at det skal være så mye feil med å være DESPERAT ETTER KJÆRLIGHET, for det er ikke rart at man ønsker seg en så fin ting!

Kanskje en av grunnene til at jeg ikke er desperat etter kjæreste er at jeg ikke trenger andre for å føle meg trygg. Jeg kjenner damer som blir ustabile i hodet om de er single lengre enn noen uker. Synes synd på dem.

Man kan i alle fall kjenne seg desperat etter hud, armkrok, nærhet, sex. Det har ingenting med man ikke trives med livet sitt, eller ikke føler seg trygg. Det er rett og slett behov. Sterke behov og. Noen føler de kan få oppfylt dette med en pulekompis. Ikke alle føler det sånn. Nemlig. :)

Ja, godt poeng, om man er nødt til å ha en kjæreste for å føle seg trygg, så kan man vel bli litt desperat. :)

@blåberry

niggapls. Det er ingen som sier noe om å være desp FORDI en trenger andre for å føle seg trygg. Desperasjon har så mange nyanser/detaljer og går ut på så mye, at det blir for dumt å bare nevne kun én ting og si "Nei, trenger ikke å være desp ass". (Forstå meg rett, jeg angriper deg ikke, jeg angriper definisjonen din :P )

Min mening:
Du mister ikke verdi i mine øyne om du er desperat etter kjærlighet eller et forhold.

Jeg er forsåvidt enig med TS her. Desperat ETTER kjærlighet høres ikke så negativt i mine ører:)

Problemet er vel heller at desperasjon kan svekke dømmekraften vår?? Litt sånn å bli forelsket i selve forelskelsen? Sjansen for å havne i et varig forhold tror jeg da kan bli mindre. Som tenåring opplevde jeg å være desperat og det var ikke alle valg jeg tok da som var like bra...

Fordi at hvis jeg treffer en som er desperat så virker det som at han tar den første og beste.

@yes

Spørsmål om perspektiv og tolkning :)

on another note:

http://i.imgur.com/eZ2r19A.png

Ja, det er nok sant ja, lengting etter kjærlighet kan gå ut over dømmekraften vår og da kan det jo hende det lyser "DESPERASJON" av oss og da fremstår vi ikke som så attraktive - man vil jo ikke ha noen som kaster seg etter oss...

@ veldig enig med ts her, begriper ikke at det skal være en negativ ting, at ønske om en partner er stort.
Jeg ville satt pris på å møte noen som ønsker dette, og er interessert i å gi av seg selv, samt sette pris på det å ha noen som bryr seg og er glad i en. Det er vel de som blir der når uforutsette tunge "ting" oppstår også.
Og etter mitt skjønn er den tryggheten minst like viktig som selve forelskelsen.

Min mening er at hvis man blir "desperat" etter noe, så blir du også "blind" for veldig mye, som ikke er så positivt. Da er det lett å gå i feller, for så å bli lei seg og kanskje tom deprimert...

Veldig enig med Rasec her... Det er nettopp den fella man må passe seg for...

Nå skal jeg gi det TS til gode og si at kanskje han/hun ikke mente "desperat" etter ordets rette mening.

Jeg finner meg ofte i den posisjonen hvor jeg synes det norske språket er altfor begrenset for det man forsøker å uttrykke. Det finnes ingen grader av det å være desperat, det er på en måte enten eller.

Det tror jeg er veldig sant, @rasec. Tror likevel det er litt vanskelig å kontrollere. Ingen velger vel å være desperat. Sånn innerst inne.

Ja det er akkurat det, jeg tror ikke man kan "se" at man er desperat.

Og personlig så tror jeg ikke man kan "gradere" desperasjon til at det kan bli sett på som positivt RPierce, men er enig i det du sier angående det norske språket. Et enkel søk på ordet viser at det er et adjektiv som betyr en "som er fra seg av fortvilelse og mangel på håp".

OUCH! :P

TS: Hvis du ønsker deg kjærest så er du på rett sted. Synes det er mer enn merkelig at folk er på Sukker uten at de trenger noen. Da kan de vel finne et annet sted å "kjatte"!!

Om jeg finner en kjæreste noen gang som er desperat etter meg, og som jeg er desperat etter, så tror jeg egentlig det kan bli ganske bra :)

Kanskje er det litt sånn at Desperat er eit ord vi bruker på mennesker vi ikkje liker.

Kjærlighetslengsel er eit ord vi bruker om oss sjølv og folk vi liker og setter pris på.

Menn blir også oftare kalla desperat enn kvinner trur eg. Høyrer sjelden jenter omtale seg sjølv eller andre kvinner som desperat.

Ja, jeg reagerte også på måten TS ble behandlet på i den andre tråden. Det virker jo som om desperasjon i andre mennesker er noe vi reagerer veldig negativt på. Selv om vi ikke skal date vedkommende, men bare hører om vedkommende og hans problemer, så slår vi hardt ned på det. Desperasjon er som en selvforskyldt svulst en person går rundt med.

Tror dette blir veldig feil. Jeg tror det er veldig mange her som ønsker seg veldig sterkt en kjæreste. Desperasjon og veldig sterkt ønske seg en kjæreste er egentlig ganske nære hverandre. Det er et spørsmål om definisjon.

Å ville ha en kjæreste veldig veldig intenst kan også gjøre at livsgleden blir redusert.