Denne tråden er litt beslektet med noen andre tråder, men er litt mer spesifikk. Er de noen her som har noen historier å dele, om en en/ flere date de har vært på, som har stoppet helt opp? Med det mener jeg at all kommunikasjon nærmest ble en umulighet. Jeg tenker også spesielt på de som har kjent daten rimelig godt forut for møtet, i og med at det jo tilsier at man burde kunne klare å kommunisere den tiden daten foregår, før man drar hvert til sitt.
Jeg var på en date en gang.. date nummer 2 eller 3.. hvor vi spiste pizza ute.. Samtalen var vanskeligå holde i gang, så jeg stilte spørsmål på spørsmål og prøvde å dra denne daten videre. Til slutt begynte jeg å flire fordi jeg syns hele greia ble så teit.. Så Spurte han hva jeg lo av... jeg kunne jo ikke si at dette var noe av det kleineste.. så jeg sa jeg ikke lo av noe spesielt. Da beklaget han at han var så stille, men eksen hans hadde fått ny kjæreste den dagen. Etter middagen ville han hjem å se på film med meg.. wtf?!
En romantisk picknick inkludert ekte vinglass på et fint utsiktsted. Synd han var overhodet ikke min type
Tror nok noen må komme med noe mer spesielt for å matche daten jeg hadde.) Eller et treff kan man like gjerne kalle det egentlig.
@Sylvestros: Som var hvordan?
Begrenser detaljene, i tilfelle hun dama faktisk er innpå her. Men hun var så reservert. Tror hun slet en del med diverse ting i tillegg .....var helt håpløst, hun var et spesielt tilfelle
@4realmen
Det er derfor jeg helt har sluttet med å skrive lange avhandlinger frem og tilbake her inne.
Det er det som skjer når man treffes som er avgjørende.
Nettdating generelt synes jeg er supert!
@ 4realmen Jeg bor i Haugesund, så du kan ikke klage:P Men er da helt enig, da sukker.no åbentbart er centreret omkring Oslo, men sådan er det jo bare:) jeg har det godt, så kan ikke klage:)
Hehe var vel heller ikke ment, som at du "klager" var et desperat forsøg på at være morsom! går ofte galt for mig, når det sker :)
Nok av damer å treffe i Trondheim, men i Oslo er det sikkert mye mer sukker aktivitet, uten at det nødvendigvis er bare positivt. Men lang avstand- opplegg, treffe folk etter flere timers kjøring, det er skummelt, og riski, spesielt når man treffer en dame av den mer spesielle, bemerkelsesverdige typen.
Hvis jeg mot formodning skulle få til et førstetreff så er det bare å bestille tid i kirken, for det kommer til å gå hele veien om ei er villig til å treffe meg! :P
30 min treff høres lurt ut. Hvordan gjør dere det? Planlegger dere andre ting i tillegg så dere har en unnskyldning til å måtte dra om det fungerer dårlig? Hva hvis det fungerer bra? Litt kjipt å måtte dra etter 30 min da. :P
Og @4realmen som dro på førstetreff med en fyr hvor du skulle være hele helga og oppdaget at gjesterommet var fullt av rot.
DUH! sier jeg bare. Selvsagt var det fullt av rot, var garantert ikke planene hans at det faktisk var der du skulle sove. :P
Og igjen nevner du dette med Facebook. Måler du virkelig sosial oppførsel ut i fra aktivitet på Facebook?
Jeg som ikke poster noe som helst på min Facebookprofil, ikke blir tagget i bilder, osv. vil du bedømme meg til å ha særdeles lite adekvat sosial oppførsel?
Jeg har vært på noen kaffebesøk hjemme hos enkelte, og har alltid en avtale med en venninne om at hun skal sende mld etter en times tid. Så om det ikke er en jeg liker, blir det en fin unnskyldning for å gå (lager en historie om hvorfor jeg må gå).. ;-) Hehe.. Litt sleipt, men ja sånn går no dagan!
Det virker å være et enormt flertall av menn som bedriver alle disse mindre ideelle oppleggene. Eller er det noe med at menn ikke forteller om det i all offentlighet? Jeg har knapt vært borti useriøse damer. Men det kan jo også skyldes at jeg ikke tiltrekker meg ustabile, rare kvinns.
Best å passe deg ja sol, det er ikke bra med for mange av den type opplevelser.
Skal man miste helt troen på at man kan finne seg en kjæreste her, altså? Er det så håpløst?
@FrkHurra
Neida, det skal du ikke, det er slett ikke håpløst å finne seg kjæreste her.
Noen særinger, noen raringer og noen luringer, men også mange flotte hyggelige menn å date og jeg er eldre enn deg:-)
@A: Så bra. Da lever jeg i troen litt til. :-)
Jeg må ta det anonymt.
Vi mailet en del og kranglet hele tiden og avtalte å møtes gang på gang i en ganske lang periode tidig på våren.
Hver gang kom vi til noen slags uenighet og det ble ingen date. Men vi ga oss ikke. Så til slutt bestemte vi oss å møtes for sex.
Vi kjente hverandre ganske bra for det var veldig intens mail utveksling og mye sms og telefonsamtaler. Vi viste hvordan den andre ser ut, hvor vi bor, jobber, heter, osv... Og vi viste godt at vi passer ikke samen. Men tiltrekningen har vært så sterk at vi mente begge at det er på tiden å teste den på akkurat denne måten.
Vi spiste lunsj sammen den dagen og etter jobben reiste jeg rett hjem til henne og vi hadde opplevd noe vidunderlig vakker denne kvelden.
Og vi møtes fortsatt og har det godt sammen men ... bare i sengen. Vi krangler fortsatt eller har lange perioder uten noen som helst kontakt. Så tar en av oss igjen initiativ og vi møtes. Vi snakker om det som skjer men vi finner ingen løsning på problemet.
Vi er glad i hverandre, det forteller vi til hverandre men enda er det så vanskelig å bli venner.
Vi fant ut at vi er nærmest kjærester enn elskere men venner er vi absolutt ikke.
Nå har det gått 5 dager siden siste sms. Min tur å svare. Jeg savner henne så jeg sender en melding i kveld.
Kanskje vi møtes i morgen. Hvem vet.
Og det dreier seg ikke bare om sex. Noen ganger er vi sammen uten å ha sex, bare mye kos og kropps kontakt. Det gir oss masse god energi.
Til slutt bestemte vi oss at vi skal finne oss hver sin kjæreste og kanskje klarer å gi slipp på hverandre. Kanskje?
@Jens Ble rett og slett litt trist nå jeg leste det du skrev. Klarer dere virkeligt ikke og finne en løsning på det? Har vært der selv, å mitt beste råd er og trekke seg nå!! Vil ikke bli lettere for noen av dere, uansett hvor lenge dere drar det ut.
Ønske deg lykke til:-)
Takk skal dere ha, 4realmen og Snill. Snille, gode jenter ;-)
P.s Snill
Vi vet mye om hverandre men vi kjenner ikke hverandre, egentlig. Og her ligger en del av problemet.
Vi har bestemt oss å gå ut litt sammen, møte hverandres venner og familier. Kanskje det hjelper litt å akseptere ulikheter. For det er de ulikhetene som trekker oss til hverandre, ingen tvil om det.