Hvor mange er det her på sukker som virkelig søker en kjæreste? Føler mange har profil her av andre årsaker.
Hvor mange er det her på sukker som virkelig søker en kjæreste? Føler mange har profil her av andre årsaker.
Umulig å svare på, men du kan begynne å telle... 1 her ihverfall
Er rimelig overbevist om at det både finnes folk her som er ute er kjæreste og folk som ikke er det. Hvor mange som er ute etter hva, aner jeg ikke.
Jeg søker kjæreste, og langvarig forhold :)
Forum er bare 1% av sukker og er ikke representativt for sukker, så ta svar her med en klype salt.
Det er grunner for at enkelte havner på forum, og blir her i årevis.
Og enkelte på forum har ikke noen interesser utover å være på forum.
forumet > kjæreste
Jeg har vært på sukker en stund nå, men er bare i det siste jeg har fått øyene opp for forumet. Syns det er ganske underholdene og lese hva folk skriver inni mellom, men det virker som det er de samme som "henger" her hele tiden.
Søker kjæreste
Er forumet som er sukker, jeg har enda ikke fått øynene opp for de andre funksjonene.
Søker og søker..har vel lest gjennom alle profilene fra mitt område, som vakte interesse. Har skrevet litt med et par stk. Ikke særlig suksess. Avstandsforhold intesresserer meg ikke og ja....da blir det litt forum innimellom. Mindre og mindre av det også forsåvdit. Noe resignert mtp Sukker, men sukkeravhengigheten gjør at jeg svimler innom her i ny og ne likevel heh. 6mnd abo blir det ialefall ikke igjen heh.
Jeg får mest post fra useriøse, sjelden jeg har skrevet med noen som har tatt iniativet til å treffes. Blir som regel litt skriving frem og tilbake så dabber det av.
Det smarteste er vel å selv ta kontakt med dem man finner interessante og heller blåse i resten. Useriøsitet vil det alltid finnes mye av på et sted som dette, uansett hvor lite man liker det.
Det er nok en del her som søker kjæreste, og en del som egentlig ikke er klar for det..
I tillegg er det selvsagt noen som er ute etter å krydre hverdagen litt.
For min del håper jeg å etterhvert finne en kjæreste, men ikke for enhver pris..
Jeg har faktisk erfaring med at de damene her inne (og andre steder..) jeg har funnet tonen med har villet gå alt for raskt frem..
Å prate om unger med noen man har datet litt et par uker blir liksom helt feil.
Men det skyldes vel at damer rundt 30 ofte begynner å merke at de vil etablere familie og få unger så snart som mulig..
Spørsmål til Ærligheten:
Da har vi samme erfaring mht. menn / damer som går for fort frem.
Men tror du det er mulig å møte noen via nettet - som man kan "få tid til" å forelske seg i på gamlemåten?
Altså date en periode ... mens man er deaktivert (!) ... la det gå i hvert fall noen uker før man "bestemmer seg" ...
Med meg er det nå sånn at jeg "avbryter" alle kontakter ganske raskt; får "angst" av det går så fort.
For jeg tenker: Det er jo ikke MEG de er så forelsket i, de kjenner ikke meg!, vi har ikke hatt tid nok ... Jeg kunne vært nesten "hvem som helst" .... de må bare HA NOEN ... og så ble det tilfeldigvis meg.
Er det mulig å la det ta tid - eller er det bare å logge seg av for godt og begynne intensfrekventere RL-møtesteder?
?
Jeg er passert 30 og har ikke barn enda, selvfølgelig vil jeg ha det en dag. Og ja, jeg vurderer menn her inne etter om jeg føler de er fit for å kunne bli far til mine barn.
Men det er det eneste, jeg tenker ikke at de skal bli det og dater ut fra det.
For meg er det ikke snakk om noe barn før jeg vet om det er noe å satse på, og så kommer perioden hvor det skal være bare "oss to".
Så kan man begynne å tenke videre. Men, at jeg vil ha barn, det synes jeg er greit at man kan prate om, voksne mennesker. For, sløser ikke bort tid med menn som ikke vil ha :)
Jeg tror det er fullt mulig å møte noen via nettet og bruke tid som man bør gjøre, men det forutsetter naturligvis at begge parter klarer dette.
Det er nok en del som er mer forelsket i tanken på å ha kjæreste enn de er i den de møter.
Samtidig tror jeg egentlig på at man kan bli forelsket relativt fort og at man ikke må ha kjent hverandre i måneder for å komme i den situasjonen.
Men så er det jo også slik at det som for noen er for fort er for sakte for andre.. Mennesker er forskjellige, og takk for det!
Skjult ID med pseudonym ^^:
Føler de er fit for å kunne bli far til dine barn? Du kan vel strengt tatt ikke føle det? Men skjønner bekymringen din, er alt for mange menn (jada, damer også) som har ett elendig forhold til helse og sin egen kropp. Er jo bare å se på hvor mange i aldersgruppen 16-40 år som er ufør eller tar i mot andre trygdeytelser :)
Og jeg ser heller ikke noe problem med å snakke om barn :)
Og ja, jeg er her for å finne meg en kjæreste :)
Johnny:
Jo, jeg kan danne meg inntrykk på om jeg føler at denne mannen har verdier som jeg setter pris på i den sammenheng, men om de stemmer kan jo være en helt annen ting :) Alikevel så har det betydning i forhold til hvem jeg tar kontakt med.
Mulig det var feil av meg å bruke ordet fit, tenkte ikke kroppslig..
Skjult ID med pseudonym ^^:
Hehehehe, vel da er ikke fit det rette ordet ;-)
Johnny:
Hehe, nei, glemmer at ordene i min dialekt ikke alltid passer inn med norsk ;)
Noen som kjenner noen som har funnet noen "på ordentlig" her inne?
Altså ikke bare hørt om eller lest om ...?
Skjult ID med pseudonym ^^ :
Men la oss håpe du finner en hyggelig kar da ;-)
Johnny:
Takk, det ordner seg for snille piker ;) Hvem vet, kanskje det plutselig er deg ;)) (viktig å kunne spøke litt ;))
Nå skal jeg ut i solen, ha en flott dag :)
Skjult ID med pseudonym ^^:
Ordner seg alltid for snille piker, men for snille menn er det ikke lett :P
Hahahaha, ja kanskje det er meg, u never know :P
Ha det fint ute i solen, her er det ikke sol......
;-)
Johnny:
Joda, det ordner seg for snille menn også ;)
Never know nei, men, siden det ikke er sol hos deg, sååå er det heller tvilsomt siden jeg ikke flytter på meg ;P
Takk, det skal jeg :))
@Athene
Jeg fant kjærligheten på ordentlig her inne, to ganger. Det varte i noen måneder i begge tilfeller. Men begge gangene ble det litt dramatisk slutt på forholdet. Den ene gangen var det min feil :-( Den andre gangen så tror jeg at det ble for intenst, vi var begge ikke vant eller klare for noe sånt.
Når det gjelder det med at enkelte menn har det travelt... det er veldig individuelt. Jeg har skremt bort jenter med foslag om å møtes etter å ha skrevet med dem i en uke eller to, mens ei anna maste på meg etter et par dager at hvis jeg var interessert i å treffe henne så hadde jeg foreslått det i stedet for å skrive masse piss. Men tror det er sånn at de fleste jenter (og kvinner) liker å holde det litt åpent lengst mulig, mens mennene er opptatt av å hale inn..
Skjult ID med pseudonym ^^:
Gjør det? Hmmmm.....begynner virkelig å tvile :P Kanskje jeg bare må bli "bad-ass Johnny" :P
Hehehehe, si ikke det :P
Good :D
DrFeelgood:
Så hyggelig at du har funnet noen her - det er løfterikt! - men trist at det ble slutt på forholdene.
Jeg har lest et sted at forhold som starter på nettet, i snitt (?) varer kortere enn andre forhold ... Kan det være noe i denne måten å bli kjent på som gjør at ting lettere utvikler seg for fort / blir for intense, og at "hjertet" liksom ikke klarer å henge med ...?
Det er helt sikkert individuelt hvem som ønsker høyt tempo, som du skriver. Men interessant det du også skriver om at jenter/kvinner liker å holde det litt åpent, mens mennene er opptatt av å "hale inn" ...
Det er jo min personlige erfaring. Kanskje steinalderbiologi spiller inn her; noen skal jaktes på, andre skal ... nettopp - hale inn.
Vi søker da vel alle the one:)
Det er 12 304 som søker kjæreste, 37 859 som bare er ute etter sex.
Kristian er litt usikker.
@Athene
Jeg tror at noen ikke er klare for det de får, men vil samtidig at ingen andre skal ha det.
Det du kaller steinalderbiologi er bare biologi. Evolusjonen har ikke rukket å gjøre stort på 10.000 år. Vi har de samme driftene, de bare filtreres annerledes gjennom samfunnets normer.
DrFeelgood
Sikkert sant ... og litt dumt at ikke driftene / instinktene forandrer seg i det hele tatt, når så mye annet - (akseptert) praksis, normer osv., forandrer seg så fort.
... kanskje ikke så rart at det er vanskelig å "finne noen" (og få det til å vare)?
@Athene
Samfunnet er et spill. Lover og normer er spillereglene. De som har makten endrer dem stadig slik at det passer dem best. For tiden er det kvinner som har makten når det gjelder sex og forhold.
@Athene
Ja kjenner noen som er sammen som har funnet hverandre på sukker. Vennina mi har funnet drømmemannen her.
Jeg har også vært sammen med en jeg traff her, vi var sammen i ett år.
-.s.-:
Så godt å høre - da er det altså mulig!
Forhold som varer i et år, må man jo kunne kalle "varig" / ordentlig.
DrFeelgood:
Jeg slettet det forrige svaret mitt til deg (det ble litt vel kulturkritisk ...). Men det du skriver nå sist, er jo ikke så løfterikt ... Makten burde vært godt fordelt mellom kjønnene, også på dette området.
Mulig å "gjøre noe med" tingenes tilstand, tror du? Og i så fall - hva?
@Athene
Kvinner i Norge er økonomisk og karrieremessig selvstendige og har dermed høye krav til mennene de velger. Selv om de finner en, er de på konstat utkikk etter noen bedre, spesielt i urbane strøk, med mindre de er stormforelsket. Først når de treffer midten av 30-årene, begynner de kanskje å verdsette mer det de har.
Det har også den konsekvens at et mindretall av mennene får mesterparten av damene. De må tilby kvinnen noe hun ikke har mulighet til å få andre steder. Men hva kan det være? Ikke mye, ikke i Norge i hvert fall. Kvinner bryr seg også mindre om mannen har/hadde noen andre dersom han er attraktiv.
Jeg tror at mennene er lettere å kommunisere med, fordi de nyter ikke intriger på samme måten som kvinner gjør. Jeg tror at intriger er en stor og viktig del av kvinnens følelsesliv. Det er en form for underholdning og det gir spenning, tilfredsstillelse, og følelse av verdi. Det er noen unntak, det har jeg merket hos kvinner som studerer realfag, de tenker på en helt annen måte.
Det beste du kan råde guttene til er å aldri la seg manipulere følelsesmessig av en kvinne. En kvinne er som regel totalt likegyldig til det følelsesmessige stresset hun påfører mannen, det gjelder selv om hun "elsker" ham. De har ikke den empatien. De vinner mer på å bygge karrieren sin og sette seg selv først, alltid.
Nå svarte jeg på en post du har slettet :-P
Vært singel så lenge at jeg ikke lenger husker alt som det vil si å være kjærester.
Så beklager så mye om det virker som om at jeg ikke vil ha kjæreste... :P
@Athene
Mennene må bli mindre desperate. Det er løsningen. De har gitt fra seg alt og underkastet seg. De lar seg styre av papa india kilo kilo ekko november. Nå snakker jeg for det mannlige kjønn som helhet. Det er i ferd med å bli en norm at mannen aldri skal si nei til muligheten for å få seg noe, og kvinnen spiller på det.
Men jeg tror ikke noe vil skje med dette med det første.
@Athene
For å beholde sin kjære må man være villig til å tåle å risikere å miste sin kjære. Det gjelder for så vidt både menn og kvinner. Ingen liker å føle seg fanget. Kanskje før i tiden ga dette en trygghetsfølelse når samfunnet ikke hadde et sosialt sikkerhetsnett, karrieremulighetene og mulighetene til å finne noen fra andre samfunnslag var begrenset. Men ikke nå lenger.
Det er vanskelig å holde hodet kaldt når den personen betyr alt for deg. Steinalderdriftene, som du kaller det, er råsterke. De er jo opprinnelig ment til å overstyre all fornuft for å sikre prokreasjon slik at homo sapiens vinner over de andre homo-rasene. Nå er slaget vunnet. Vi har også herredømmet over kloden som dinosaurene hadde for inntil 66 millioner år siden. Men det har ikke evolusjonen skjønt enda.
Litt avsporing. Men svaret på spørsmålet ditt, det handler som selvkontroll, selvdisiplin. Ha tro på egen verdi. Og ha noen å betro seg til som kan helle flytende nitrogen i det kokende blodet på en. Det blir din oppgave.
@Athene
En annen løsning er å sørge for at sønnene dine får suksess eller blir kjent. Kvinner er ekstreme suckers for menn med suksess og kjendiser.
Jeg søker kjæreste, og langvarig forhold :)
Suksess, altså dyktighet, måloppnåelse, tilgang til ressurser, anerkjennelse.
Du tar feil. Intelligens er ikke ensbetydende med selvinnsikt, empati og fravær av narsisissme, egoisme og fordomsfullhet. Dette har jeg erfart. De mest intelligente personene (både menn og kvinner) er noen av de mest fordomsfulle og kyniske av dem. De er vant til å ofte ha rett, så de stoler 100% på sin egen dømmekraft. Dette kveler selvinnsikten og respekt for andres meninger.
Intelligent var kanskje feil ord ... Da jeg skrev det, tenkte jeg nok ikke bare på IQ. Vi vet jo at f.eks. psykopater / personer med "antisosial personlighetsforstyrrelse" godt kan ha ekstremt høy IQ og "nå langt" (jf. dine suksesskriterier) - men de er ikke nettopp kjent for sin evne til selvrefleksjon, empati osv;)
Intelligent mer i betydningen reflektert - emosjonelt moden ... Det må da gi en viss "beskyttelse"?
Men du - jeg er for øvrig ikke enig i at "de mest intelligente personene (både menn og kvinner) er noen av de mest fordomsfulle og kyniske av dem". Det KAN være mange slike mennesker blant de med høy tradisjonell intelligens, men det er da ingen nødvendig sammenheng her?
Personlig erfaring: Noen av de mest intelligente menneskene jeg kjenner (som har utmerket seg innen forskning o.a. - oppnåss suksess / anerkjennelse; nådd sine mål) er også blant de SNILLESTE jeg kjenner (empatiske, omsorgsfulle osv.). Jeg mener ikke at det er en nødvendig positiv sammenheng her - men den er ikke nødvendig negativ, heller!
Det jeg mente, er at graden av våre laster som mennesker, er jevnt fordelt uansett intelligens. Jeg har møtt jenter som var dumme som brød, men mye snillere og mer empatiske enn jeg er, i tillegg til andre egenskaper jeg manglet.
Ser ikke helt grunden til at være herinde, hvis ikke man søger en kæreste:)
Ja, søker kjæreste..
Jeg kunne godt tenke meg en kjæreste. Jeg kjenner til det du forteller Athene, om at man skriver litt frem og tilbake her inne, men så dabber det av. Men det er nok dessverre mye min egen feil siden jeg ikke er så aktiv her inne.
Men hadde noen fanget min interesse ville jeg nok også blitt mere aktiv. Ta gjerne kontakt med meg. Jeg er klar for en sommerflørt som kan utvikle seg til noe mere. ;)
Søker kjæreste.
Nå har jo sukker åpnet for at en kan søke etter noe annet enn partner livet ut. Så lenge folk er flinke til å bruke spørsmålet om lengde på forholdet riktig, burde det ikke vært noe problem.
Problemet er å finne noen man blir interessert i å bli kjent med (interessen må selvfølgelig være gjenisdig;) -
OG oppleve at begge parter tar seg TID til å bli kjent ...
... før man(nen) blir veldig seriøs.
For tidlig seriøsitet (dvs. erklæringer om forelskelse, visshet om at "vi passer sammen", planlegging osv.) oppleves llett som en slags useriøsitet.
(Hvorfor akkurat meg? Vi kjenner jo ikke hverandre? osv.)
@4realmen:
Du går for real men og ikke sukkermenn nå - det synes jeg var interessant! Har/hadde du truffet mange cybermen IRL før du konverterte?:-)
@DrFeelgood
Apropos din uttalelse "De mest intelligente personene (både menn og kvinner) er noen av de mest fordomsfulle og kyniske av dem. De er vant til å ofte ha rett, så de stoler 100% på sin egen dømmekraft." fikk jeg bare lyst til å minne om et kjent sitat av Bertrand Russell: “The whole problem with the world is that fools and fanatics are always so certain of themselves, and wise people so full of doubts.”
Hvem har rett, du eller Russell?
Russell har selvsagt rett!
@4realmen
Orket ikke ny tråd likevel!
Mitt "problem" er at det blir slik:
Skrive meldinger maks to dager - over på mail/sms eller snakkes (altså med noen få) - møtes - deaktivere profil.
Og der stopper det for meg!
Har nemlig ikke klart å finne noen som er klar for å se ting litt an ... Og det kommer veldig fort frem - på første date.
Da blir jeg straks skeptisk.
Videre: det oppleves som useriøst å få forelskelseserklæringer og "kyss og klem" på sms etter et par dagers skriving og ett møte. (Hvorfor nettopp meg - han kjenner meg jo egentlig ikke osv.)
Man må kanskje rett og slett komme seg ut herfra og RETT UT i den virkelige verden - som du har funnet ut:-D
@Athene
Nå skrev jeg et langt svar i den tråden som du nettopp slettet. Orker ikke å gjenta det her, men det kan kokes ned til det @4realmen sa i en tidligere tråd: IRL>>URL
Athene: Det beste er nok å komme seg ut og prøve der hovedsaklig og bruke sukker som ett ekstra sted å lete. Iallefall det jeg har fått inntrykk av etter å ha lest det andre har skrevet osv. Jeg er relativt ny her og er ganske enig med det.
Uansett; Jeg er 25 og veldig enig. Jeg vil ikke at ting skal gå for raskt. Syns det er på sin plass å snakke litt først før man bestemmer seg for å møtes, enten via chat eller noe ett par dager også eventuelt finne ut om man skal møtes og ta det derfra. Men helt ærlig så er jeg usikker på hva damene her inne vil også. Virker som de fleste, iallefall tatt min alder i betraktning og hva forumet har skrevet, liker at ting går litt raskt sånn at man kan gå gjennom ''dritten'' fort og avfeie videre dater. Men man rekker jo ikke å bli kjent med en person etter bare èn eller to dater. Det har jeg ikke opplevd utenfor nettet heller.
Er folk relativt VELDIG kravstore bare fordi det er nett? Og resten tilsynelatende ute etter èn ting? (Da hovedsaklig menn i spm.nr.2.) Selvfølgelig gjelder det ikke alle, men virker som de seriøse er i fåtall. Men, sukker er bare ett tilskudd i mitt tilfelle, så det er ikke så farlig selvom det hadde vært hyggelig å møtt på noen.
@Oslofyr
Takk for interessant svar!
Vi er av ulikt kjønn og har ulik alder - men liknende erfaringer, tydeligvis. Jeg skulle virkelig ønske ting kunne ta litt mer tid, selv om man selvsagt ikke trenger å vente i flere uker før man møtes første gang. Det er særlig etter første date jeg føler det kune vært greit å roe litt ned ... Som du skriver, man trenger å møtes flere ganger.
Til dine spørsmål:
1. For kravstore på nett? Kanskje - eller i hvert fall kanskje endel har FEIL krav - og at det har noe med at man er på nett å gjøre? F.eks. at man legger for mye vekt på "ytre ting" og blir såkalt forelsket på overfladisk / tynt grunnlag?
2. Jeg har ikke møtt en eneste useriøs mann her inne. Skrevet med mange, datet noen. Alle henvender seg ordentlig, er hyggelige både her og på date - men derfra skal det GÅ SÅ FORT.
Selvfølgelig kan man jo bli litt smigret av det, men det jeg først og fremst føler når menn virker overivrige, er at det blir upersonlig. Det dreier seg ikke om MEG, føler jeg, men om at de trenger NOEN. Og vips, så var jeg der (tilfeldigvis).
Du har rett i at dette bare bør være en arena blant flere, men ikke så lett når man jobber mye og dessuten er helt utrolig lei av uteliv. Ikke så lett å finne noen i skogen ... Stranda er forresten bedre, har jeg erfart, det får bli mye strandliv denne sommeren:-D
@Juicer
Så dumt at jeg slettet tråden når du satt og skrev!
Takk for svar uansett - det var kort og veldig klart!
Altså: Ut på øyene og strendene:-D
(Postet uten pseudonym først..)
Athene: Oh, jeg skjønner. Ja, hastigheten på akkurat det området kan også være at mange menn er redd, meg selv inkludert, for å bli ''friendzoned'' (det som er bra for min del er at jeg ikke stresser så mye på det lenger, men jeg gjorde det før og jeg har lært at det ødelegger mer å stresse enn det gjør godt.. huff huff...). Har en følelse av at det med å bli ''friendzoned'' er en mer utbredt greie blant menn enn med kvinner, så litt kan også ligge i det. Det er utrolig sårende når man føler at man er på godfot med noen, og det er litt småflørting der, bare for å lære etter ett par måneder at kvinnen er fornøyd med vennskap. Har man brent seg på det noen ganger kan man kanskje være litt mer rett frem, jeg har vært det, men har lært at det er greit å ta ting som det kommer og at det ikke skader med nye venner heller. Hvis en person ikke er der i det hele tatt så er det kanskje bedre for de ''å prøve, hvis det går galt bli ferdig med det'' før de blir skikkelig såret, fremfor å ta seg tid.
Det du sier angående at du føler at de trenger NOEN, og ikke nødvendigvis DEG er jo veldig trist, og da skjønner jeg godt at ting blir feil. Er det her det ligger må de nok gå inn i seg selv litt.
En annen teori er at noen menn er ofte litt mer rett på sak og vil at ting skje raskt, sånn, ferdig, done deal. Og det er heller ikke lett å finne en dame når det muligens er flere menn her inne, da vil man kanskje være rask og redd for at hun skal finne en ny og bedre på Sukker. I forbindelse med dating irl blir jo dette helt feil, hvertfall hvis man har vært ensom en stund.
Du virker som en reflektert person så jeg antar at du har snakket med en potensiell mann om det du føler istedenfor å ''gi slipp'', og distansere deg med en gang? Eventuelt kan du nevne det at det tar litt tid før du blir forelsket i noen, men at personen burde ta det som ett kompliment at du er interessert og håper på flere dates. Vet de dette og pusher på allikevel, da kan det kanskje være en idè å lete etter noen andre som tar seg tid.
Men jeg vet ikke. Det jeg sier er kun til ettertanke og eventuell diskusjon, jeg har veldig mye å lære på disse områdene og kan kun tenke meg til ting på dette stadiet.
Uansett: Lykke til videre med Sukker, stranda osv! :) (Kan forøvrig anbefale helge-aktiviteter som er dominert av menn som f.eks. klatring o.l.? De er kanskje godt trent også, hehe. Vet ikke om slike ting kan være noe for deg, men det er en idè.
Hvis noen så den første posten (hvor jeg postet uten pseudonym) setter jeg stor pris på at de holder det for seg selv. :)
@Juicer
Hehe, du er den andre personen jeg noensinne har møtt som siterer Bertrand Russell.
Russell sa det fordi han mente at konflikter oppstår fordi massene følger sin indre overbevisning blindt uten støtte i fakta og logikk.
Jeg mener at å ikke være mottakelig for andres syn, er å være fordomsfull og fanatisk, uansett hvor intelligent man er. Det fins ikke universelle sannheter.
"Den sanne visdommen er å vite at du ikke kan være sikker på noe" - Sokrates
Mangel på logikk er bare en del av problemet. Men det er også mangel på handling. Men Bertrand hadde rett på en måte. Smarte mennesker tør ofte ikke å feile.
@Athene
Det snakket om å komme seg ut i den virkelige verden... det er bare tull. Nettdating fungerer like godt eller like dårlig som bydating. Men man kan ikke ha andre forventninger til nettdating enn man har ellers. Nettet gjør bare ting mer effektivt. Den gjør deg ikke mer attraktiv.
@4realmen
Jeg slettet posten om utseende etc.; følte den kunne tolkes litt feil;) Takk for svar, uansett! Jeg søker menn 5 år +/- min egen alder (er et par år yngre enn deg), og føler ikke at det er noe "galt" med de som henvender seg til meg - har bare møtt hyggelige, ordentlige menn. Det er bare dette at det altså blir snakk om forhold ol. fortere enn jeg klarer å henge med følelsesmessig (etter første date - og da blir jeg mistenksom og mister interessen).
Synes for øvrig du skal vurdere å skrive den boka:-D
Lykke til i sommer!
@Oslofyr
Dette er vanskelige saker - man vil ikke bli freindzoned. Jeg mener faktisk at man godt kan være litt fysisk tidlig, men ikke for "seriøs" for tidlig, fordi dette oppleves upersonlig - og dermed faktisk useriøst. Men man må jo (også) føle en fysisk dragning mot personen man skal vurdere å date videre! Og da må man vel teste ut litt ... (For øvrig er det for meg, og sikkert for andre damer, turn off med menn som spiller på "ting" - eiendommer de har, investeringer de skal gjøre osv. Man er da selvforsørget, personlighet er det som tiltrekker - skryt om materielle ting fører til mistenksomhet - "hvorfor må han ty til slikt"? osv.)
"Den samtalen" du refererer til, hadde jeg med en veldig ok mann i forrige uke - for sent. Da hadde det kommet dit at jeg ikke var med følelsesmessig (lenger), og begge satt igjen ganske triste. Tid er nok, som du sier, tingen her. Det må også jeg innse! Og kanskje lete andre steder enn på nettet.
@DrFeelgood
Du har forhåpentligvis rett i at nettet er (minst) like bra som byen - byen er uansett ikke et bra alternativ for meg (klarer ikke å opparbeide interesse på slike steder). Det hadde vært fint om nettet hadde fungert - når man jobber mye osv. er det jo veldig praktisk. Foreløpig har det ikke fungert slik jeg hadde ønsket, så det blir nok i hvert fall flere arenaer enn sukker fremover.
Ut på øyene og ut på strendene - og kanskje opp i klatreveggen:-D
Johnny: Hva, er du flyttbar? :P
@4realmen
Tusen takk!
Ja der er noen av de @athene som prøver å "kjøpe" seg dame med å skryte av hva de eier. Så har flere et album her inne som bare inneholder bilder av hytta, bilen eller huset. Nei, det skikkelig turn off!!
til -.s.- igjen:
Fint at du startet denne tråden i dag tidlig - det gjorde en innedag med mye ganske kjedelig rydding i skuffer og skap etc. til en hyggelig dag - fin musikk i radioen, interessante diskusjoner her;)
Takk for nå – og god natt fra meg!
Jo bare hyggelig @athene:)
God natt her også.
Interessant tråd å lese. Selv om et innlegg av hmm traff på så mye at det ville bli feil å mene så mye.
Jeg er en av de som ønsker kjæreste for langvarig forhold. Og kanskje være så heldig å stifte familie med. Har ingen barn nå,men ønsker å ha. Er ikke ute etter en flørt eller one night,det er ikke meg. Men dessverre er det noen useriøse innpå her også som bare er ute etter en ting eller som vil ha et sidesprang/spenning og forandring i ekteskapet. Synd men sant og litt ødeleggende for andre.
Hva med oss som hverken søker kjærest eller tilfeldig morro eller elskerinne? Vi som bare vil ha muligheten for en vettug samtale nå og da?
Morsomt at du stilte det spørsmålet!
Jeg har ikke vært noe særlig på forumet før i går, men da hadde jeg vettuge og interessante samtaler med flere - -.s.-, 4realmen, Oslofyr, DrFeelgood og Ærligheten - i denne tråden (noen av innleggene er slettet) - og syntes faktisk at det var hyggeligere å være her enn "der":-D
Sukker er vel i utgangspunktet "ment" for folk som vil "finne noen" (a la kjæreste), og jeg antar at -.s.- startet denne tråden fordi hun opplever at noen i profilene (og kanskje i de første meldingene) gir uttrykk for at de absolutt er "der" - men så virker det ikke slik likevel, når det kommer til stykket... ?
Hva med deg?!
Jeg er her bare på tittern foreløpig. Jeg har nylig endt et 3 år langt forhold, såååehhh....såret blør litt enda :) Men som med enhver blødning, stopper den til slutt.
Ikke at det gjør noe da, får jo null meldinger uansett, så :D Problem solved.
... glemte Juicer - han skrev jo t.o.m. et langt svar til meg i en tråd som jeg slettet før jeg så svaret og hoppet tilbake til denne!!
Lurte altså på - er du på Sukker for å finne en kjæreste, eller av en annen grunn?
@RPierce
Sender du noen meldinger til noen, da?
Det å hive seg på nett rett etter et brudd er litt tricky. Hvis du har blitt dumpa og du så opplever å få verdien din devaluert her inne, kan det nok svi. For min del heiv jeg meg ut i dating og seilte litt under falsk flagg, det er ikke pent å bruke andre mennesker som redskap for mental vårrengjøring.
@Fettberget
Men nettopp det å orientere seg utover - mot noen andre / nye, kan jo være en god hjelp mht. å komme over kjærlighetssorgen - og det kan jo også føre til at man plutselig finner noen? Viktig, da, at man er ærlig vedr. hvor man "er" - som RPeirce!
Det var jeg som slo opp, og som sagt, jeg er her mest for å titte, så jeg er ikke superaktiv og sender ikke meldinger til noen.
Jeg har egentlig aldri vært på "date" date, mine tidligere forhold har bare...skjedd. Derfor ser jeg meg litt rundt for å se hva som "kreves" av en mann pr.dags dato, og bare....hva som skjer "der ute" siden sist.
@RPierce
Man kan jo ha kjærlighetssorg en god stund, selv om man er den som valgte å gjøre det slutt ...
Det med å "date" plutselig - snodig greie. Jeg er i 40-årene, skilt for ikke så forferdelig lenge siden og hadde så å si bare sett ordet på amerikanske filmer, da jeg meldte meg inn her ...
Og får det jo ikke helt til - dater, men så blir det ikke noe mer (henger ikke med følelsesmessig når alt skal gå så "fort"), som jeg diskuterte med flere her i går :-D
(ikke noe å le av kanskje, men ...!)
Man kan bruke sukker til å finne det meste, bare synd at du har de som seiler under falsk flagg...
Kanskje man ikke selv vet hvilket flagg man seiler under alltid ...
Dette blir litt off-topic, men kanskje litt relevant alikevel.
Mnja. Ingenting er svart/hvitt når det gjelder følelser og forhold. Jeg har hatt et turbulent og tøft (kanskje derfor jeg har begynt å småhate "utfordringer") liv fram til en gang for ett år siden når jeg endelig fikk permanent oppholdstillatelse. Fucking very long story short: Jeg har vært (og kanskje er?) en stamkunde i tankeboksen og har derfor utviklet meg psykisk mer enn de fleste, vil jeg være rasshøl å påstå. What doesn't kill you, makes you stronger, og alt det der, og det har vært nok faremomenter for å si det sånn :P Etter utallelige whisky flasker, terapitimer og antidepressive så får en litt....en litt annen og avansert (om du vil) syn på de fleste ting. Man tenker langt flere steg fremover enn ellers, takler stress/smerte bedre osv osv.
POENGET er egentlig at jeg har tenkt _nøye_ gjennom avgjørelsen min over tid. Uansett hvor vondt det gjør nå, vil det til slutt gi seg. Det at jeg kanskje greier å "komme meg videre" fortere enn vanlig betyr ikke at jeg har hatt mindre følelser for personen. Tvert imot, det ER tøft, men jeg MÅ gjennom det. Fokuset er rettet mot drømmen og det er det som drar meg fremover. Kone, barn, bolig, stasjonsvogn, full pakke liksom. Jeg blir 29 til jul og klokka begynner å tikke høyere enn det jeg er komfortabel med. I'm not getting any younger.
@RPierce
Først: gratulerer med oppholdstillatelsen!:-D
Det er vanskelig, for ikke å si umulig for en som aldri har hatt den typen utfordringer, å forstå hvor tøft et liv i usikkerhet mht. hvilket land man skal "få lov til" å bo i osv. må være ... (og ikke minst alt man bare kan ane har skjedd/vært før det ...). Fantastisk at det ordnet seg for deg.
Da kan du endelig puste ut - og så kommer alt det andre! Bra du har lagt fra deg whiskyflaskene:) Ellers hadde du nok ikke (tror jeg) klart å ta den vanskelige avgjørelsen som du tok
Du kommer gjennom det - nettopp fordi du har bestemt deg for det.
Og du, nå tar jeg meg friheten til å irettesette deg litt: du er UNG! Du har et langt liv foran deg; du trenger ikke stresse med kone, barn, stasjonsvogn - full pakke kommer! Konsentrer deg om jobb, hverdag/rutiner og etter hvert den boligen du vil ha og kan skaffe deg, først (uten å glemme drømmene og planene ett sekund;).
Dame finner du. Og da kommer resten av seg selv!
Lykke til med ALT!:)
Hehe takker. Ja, jeg er kanskje ung og bør ikke stresse med det, men jeg føler at det er det jeg mangler i livet akkuratt nå. Det er mange som tenker "ah så deilig det er å være singel, kan bare fise hvor og når du vil, gå rundt i boksern og sitte med en halvliter i sofa og se på Expendables 2 på en perverst stor TV festet til veggen". Jeg SER den, det gjør jeg, og jeg synes det er like digg jeg og. MEN jeg føler ikke at jeg er skapt for å være alene. Jeg fungerer mye bedre når jeg kan dele livet mitt med andre, ha "shits'n'giggles", gjøre ting sammen osv. Man kan si at jeg tiltrekkes mer av det man gjør når en er i et forhold enn det man gjør når man er singel.
I løpet av de 14 åra jeg har vært her, så har jeg alltid lengtet etter sikkerhet og mulighet for å planlegge. Når man lever ett år om gangen, så er det lite rom for, la oss si sparing, planlegging og slike ting. Ting som kanskje er vanlige for de fleste nordmenn. Nå som jeg har fått begge føttene innenfor, kan jeg endelig begynne å tenke på å ta lappen, fylle opp BSU, spre ut vingene og begynne å leve som alle andre (bortsett fra at jeg ikke kan det 100%, fordi jeg henger noen år etter de fleste :P)
Men men! Jeg har hvert fall ikke det problemet at jeg ikke vet hva jeg skal. Jeg er dønn sikker på hva jeg vil og hvordan jeg vil ha det fremover, så det er bare å sette kurs og dra igang og leve livet :) Profilen min er hvert fall like ærlig som jeg er, og er det noe man kan forvente av meg så er det ren ærlighet, åpenhet og forståelse. Ingen falske flagg. "100% bullshit-free guarantee. Comming to stores near you! Summer ©2013"
@RPierce
Ser ut som det går den rette veien for deg, lykke til!
@Athene, hvis du er av de som er over 25 og ikke vet hva du egentlig driver med, så burde du gjøre folk en tjeneste å finne ut av det før du begynner å date noen, eller skrive i din profil at du ikke vet hva du driver med.
Personlig så syntes jeg det er tragisk når "voksne" folk ikke vet hva de driver med..
Lykke til RPierce, håper du finner det du søker. Bra historie, det med å leve midlertidig er noe som er vanskelig å forstå for oss innavla. Godt at livet ditt endelig kan starte.
TS: Jeg søker noen som vil overta gamlebilen, så søker jeg ny jobb og nytt husvære. Som bonus kan jeg ta ei som jeg kan klappe og stryke på ryggen (da en hund vil kreve litt mye).
@rasec
Easy ... jeg vet hva jeg driver med:-D
Men vet ikke alt om nettdating, prøver å lære litt her - og det funker!
(Kommentaren var ment som et anerkjennende nikk til de som skrev at de av ulike grunner "bare kikker" / ga uttrykk for at de var litt usikre/lei av å date)
Det var ikke så vanskelig å skjønne hva du mente, Athene.
Men at du møter menn som er i turbomodus tror jeg er litt tilfeldig. Mitt inntrykk er at de fleste er laidback, med mindre det er snakk om biologisk nedtelling.
Takk, Fettberget!
Det var oppløftende ord om at det kan skyldes tilfeldigheter. Tålmodighet fra min side også, med andre ord:-D
Og siden jeg har "ingen flere barn" som absolutt krav, og søker og får henvendelser mest fra menn på rundt 45, så skulle man jo ikke tro det skyldes biologisk nedtelling ...
Jeg mistenker at selve nett-fenomenet har noe av skylden for tempoet og den litt "overfladiske" måten man føler at man blir kjent på - men likte din tilfeldighetshypotese. Gir ikke opp riktig ennå!
Nettfenomenet er absolutt en messe verdt. Dynamikken er ganske interessant, både når det gjelder kjønnsrollemønster, den endeløse rekken av profiler som blir forkastet på et sekund, og frustrasjonen over at man ikke finner det man søker.
Eller at man finner svært mange, men har man baller til å sende melding?
http://jpg.artige.no/store/31/31432.gif
@Athene, godt å høre at du ikke er en av de! :) Og jeg føler jeg sikret meg i kommentaren min ved å skrive "hvis" :P
Det er sant!
Kjønnsrollemønsteret er ganske interessant, og det rare var at jeg selv oppdaget at jeg inntok en ganske tradisjonell kvinnerolle straks jeg var blitt medlem her ... (motta og svare, ikke ta initiativ - litt ulikt hvordan jeg ellers er i verden ...).
Og dette med å forkaste profiler ... På en måte er det jo det man gjør. Men dette er viktig for meg - jeg har svart alle som har skrevet til meg - uansett. Først takket for at de har skrevet, så takket for evt. kompliment vedr. profil/bilder (det prøver jeg å gjøre ordentlig, slik at de som skriver til meg skal føle at det de har gitt, ble mottatt). Så noe positivt om profilen deres - det finnes alltid noe positivt - og så en begrunnelse for at jeg "ikke tror vi passer sammen" ... Og det føler jeg at jeg ser ganske fort av interesser osv. hvorvidt man gjør. "Forkaste", som du skriver - ja, men jeg føler likevel at det kan gjøres på en respektfull måte.
Frustrasjonen ... Det var vel noe av den følelsen som fikk meg inn på forumet i går i utgangspunktet. Og jeg har lært litt, tror jeg. Nå har jeg endret litt strategi ... prøver bl.a. i større grad enn før å bryte kjønnsrollemønsteret. Hvis ikke jeg får svar, så er jo ikke vedkommende noe for meg, uansett:-D
@rasec
Du gjorde det - ikke noe problem!;)
Er nok mange som fort kan framstå som både mer desperate og stressa enn de egentlig er nettopp fordi hele nettdatingsituasjonen er såpass spesiell (særlig i startfasen). Har aldri snøvla, stamma, tiksa og sølt mat på gulvet så mye som første gang jeg fikk en date her inne.
Vow. Kaster ut et par bulletpoints, og du skriver ut avhandling :-)
Interessant, du er jo ikke så håpløs som alle sier :-)
@F...
:-D
@Escrime
Nettopp. Det er en spesiell situasjon, som sikkert kan få frem det verste i den beste:-D
Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs som på de to første datene jeg var, mest den andre - unntaket må være jobbintervju.
Og det føles forresten litt som det i begynnelsen... Gjensidig jobbintervju. To mennesker som sitter og måler hverandre opp og ned og vurderer hverandre intenst - og samtidig er "helt avslappet", skravler og ler "naturlig" ...
MENS DE SPISER.
Nesten utrolig at det kan gå bra!
bønna 12:11
jobbet ikke du med barn/ungdom og natur/friluftsliv?
http://www.finn.no/finn/job/fulltime/object?finnkode=42054 320
Får mer og mer sansen for Athene, jeg....
Eg er ein av dei som søkjer kjærast :)