Hva er ærlighet?

Hva legger vi i orde ærlighet?
Hva betydning har det! Er det ett ord vi slenger rundt oss for det høres bra ut?eller tar seg godt ut på papiret!!!

Tror at der finnes mangen ærlige folk, men at orde i seg selv ikke den samme betydning for alle. Noe er ærlige når det kommer de tilgode, noe tror de er ærlige og noen er rett og slett ærlige.
Jeg ser på meg selv som en ærlig person, å er vel litt lei alle de som sier de er ærlige, men som ikke helt forstår betydningen av orde ærlige.
Snurr en interessan diskusjon, hva uærlighet og ærlighet, gjør med oss som personer!!:o)

Huff, flere vanskelige diskusjonsemner idag! Men ganske interessant. :D

Ærlighet for meg er å kunne utrykke seg uten å legge på et filter. Om det er positivt eller negativt mottatt, så syns jeg vel innerst inne at folk må tåle dette.

Når jeg jobber med ungdommer med atferdsproblemer eller rus, pleier jeg å være så ærlig som mulig. Noen ganger vet jeg at det er stor sjanse for at det smeller, men jeg tenker at det vil smelle mye værre om de finner det ut etter en liten hvit løgn. Ærlighet lønner seg ikke alltid som en umiddelbar konsekvens, men i lengden ser jeg at ungdommen stoler på meg og vet at om det er positivt eller negativt så får de det ærligste svaret jeg kan gi.

Jeg tenker litt som barna og deres ærlighet. De sier ting rett ut som de tenker, noe jeg syns er en berikelse! De ser de asiatiske øynene mine, spør hvorfor jeg har slike øyner og legger ingenting imellom. Fantastisk! Og ikke minst, så sier de ifra om de syns jeg er teit, kjedelig, morsom eller kul. Lett å forholde seg til og helt sikkert så nøyaktig som de opplever det.

Også begynner mennesket å få mer avanserte kognitive prosesser... tror mye av uærligheten ligger her.

I noen tilfeller stoler jeg vel mer på barn enn voksne!

Jeg tenker at ærlighet handler om respekt. Hvite løgner er feks å nedvurdere andres evne til å ta ting.

Ærlighet er også det enkleste, selv om det kan kreve sitt. Og en fordel dersom man ønsker et tillitsforhold til noen.

Også tenker jeg at det er fullt mulig å være ærlig også med filter. Alt man selv tenker, er ikke noen absolutt sannhet.

Ærlighet er å gjøre det en sier bl.a. Rett og slett ikke å lyve.

Veldig bra svar, kimkom! Er enig med deg i mye av det du skriver. Det er mye lettere å forholde seg til mennesker som sier det de mener, og ikke pynter på sannheten i frykt for å såre den andre. Samtidig kan det ofte føre til at man ikke blir så godt likt, fordi det er ikke alle som tåler å høre ting så direkte.

ærlighet..er å slippe ein høglydt fjert istedenfor ein stille smyger...tolk den som dere vil..:p

For meg er ærlighet å være oppriktig!

@kimkom:) godt svar.

Lurer selv litt på hva folk som sier de er ærlige, men som viser seg og ikke være det tenker om ærlighet. Vet de ikke hva det er? Eller er vi så forskjelige at orde i seg selv tolkes forskjellig?
Ja vet at det var dype spørsmål:-) å,så så seint på kvelden.
Nå skal jeg være ærlige og si at jeg kryper til sengs, og fundere over hva folk som er uærlige får utav og være det. Merker selv en skepsis for det andre kjønn begynner og vokse fram i meg.
Det like jeg ikke!!
Kanskje en go natt søvn vil hjelpe :o)

Du må ha ærlighet i livet ditt for å kunne få kjÆRLIGHET i livet ditt...

Jeg synes esmeralda sa det ganske så ok; ærlighet er å være oppriktig.

Ærlighet er noe som for meg er essensielt viktig for å oppnå en god og nær relasjon. Det er innmari befriende med mennesker som sier hva de tenker, som man vet hvor man har, som ikke behøver skjule for mye og som ikke prøver å pynte for mye, ikke prøver å skåne en. For det er jo ofte det som blir brukt som begrunnelse for disse såkalte hvite løgnene, beskytte og skåne. For meg blir det mest nedlatende og ødeleggende. Ærlighet er respektfullt i tillegg til befriende.

Så er det dette med åpenhet vs ærlighet. Krysningspunktet mellom disse to faktorene. Der hvor ærlighet og åpenhet i sum gir respekt. Jeg tenker at det å si absolutt alt man tenker, ikke nødvendigvis alltid blir det mest ærlige. Det er noe med at alt man tenker ikke nødvendigvis er sannhet. Det behøver vel ikke engang nødvendigvis tilsvare ens egen sannhet. Det er også noe med at samme hvor åpent et menneske fremstår, skjules det som oftest ganske mye likevel. Uten at det i seg selv nødvendigvis gir mindre grad av ærlighet alltid. Det er ikke ofte jeg har åpnet helt inn hvertfall, men de ganger jeg virkelig har prøvd å gjøre dette, har det vært fint – uansett utfall. Det å risikere er noe av det som gjør livet interessant og gøy. Og hører vel med om man vil elske. Samitdig finnes det jo en grense for hvor langt man kan gå før det å åpne seg gjør en mer lukket. Men man må jo også våge for å tørre. Og nå har jeg visst begynt å spore av litt her. :)

Du sier det jo selv, happydame, at ting ikke skal sies fordi folk ikke takler det. Det blir å nedvurdere - hvem er man som mener vite hva som takles andre eller ikke? Men ja, finne krysningspunktet er en fordel. Konstruktivitet er en fordel. Ens egen oppfatning er ikke det samme som absolutt sannhet. Ansvar for god kommunikasjon ligger hos både avsender og mottaker. Men ærlighet funker best - man trenger ikke si alt alltid, men det som sies bør være oppriktig.

Jeg tror forøvrig at mye det dømmende er tillært og ikke bare "av natur".

Jeg hører du sier at ærlighet ikke er å si alt man tenker og mener, og jeg har vel ikke sagt annet heller. :) Jeg leser og føler folk godt nok, og det er vel også en av grunnene til at jeg foretrekker ærlighet - fordi jeg finner at det er slitsom når der er mismatch mellom det som sies og det som tenkes og menes - men jeg tenker at det blir feil å unngå ærlighet fordi den kan gi negative følelser der og da, i lengden gjør den gjerne godt likevel. Selvsagt betinget av god intensjon, respekt og konstruktivitet. Fordi for meg er en god relasjon tuftet på respekt, da hører også ærlighet og tillit naturlig med. Folk som våger å være åpne og ærlige om de vonde ting, er verdt å ta vare på.

@happydame
Gode eksempler du kommer med. Det finnes naturlige og riktige, men iblant vanskelig definerbare grenser for "god ærlighet" som sådan. En venn av meg som synger aktivt i kor har (i mine ører) et mindre bra gehør. Han trives i koret og det er ikke riktig i en diskusjon å fortelle ham hvor falskt jeg synes han synger. Hvis ikke han trenger seg på og befaler: "Svar helt ærlig". Det hadde virkelig vært vondt. Man velger hvilke sider av en sak man vil fokusere på: Det er et kor for lyst og glede, og han ødelegger ikke koret ved å delta.

Ja, vi er langt på vei enige tror jeg, happydame :) men jeg er ikke overbevist om at hvite løgner er mye nyttige altså. Ikke på direkte spørsmål hvertfall, og ellers ser jeg ikke helt hensikten. Men det bunner vel i det med at jeg selv ikke liker å bli servert slikt sikkert. Og det kan vel forsåvidt avhenge av hva for type relasjon det er, evt hva for type relasjon som ønskes videre.

Har ikke lest alt her enda, bortsett fra TS og innledningen til tråden. "Ærlighet" ja, eller "100% ærlighet" som noen kan finne på å kline til med, i jakten på partner. Det er ganske så meningsløst, og gir beskjed om at avsenderen snarere er på bærtur enn en real tur i kjærlighetens tegn. Ærlighet og kjærlighet skiller to tegn. Og de har veldig mye med hverandre å gjøre. Den virkelige ærligheten, som er god og gjør godt, tar alltid hjertet med i betraktning. Uten blir ærlighet fort nådeløs, og kan også gjøre mer skade enn godt til visse tider og i visse situasjoner. 100% ærlighet er umenneskelig. Det er bare å ta runden med seg selv, så vil man fort oppdage at vi lyver, skjuler, gjemmer og går utenom mangt og mye i oss selv. Den gjennomsiktige, klare og rene strømmen er livgivende og til å ettertrakte, men du verden, de gangene litt grums og skitt blander seg inn, gjør oss til mennesker, på godt og vondt. Så vil noen hevde at ærlighet javisst, men bruk hode og hjerte, og vær hensiktsmessig. Dvs i et forhold at jeg kan stole på min partner at det som blir sagt og gjort er sant, og ikke bare en dekkhistorie, noe lurv som skjuler seg mellom linjene. Det har også med trygghet å gjøre. For hvem går frivillig i krigen for å bli skadet og lurt opp i stry? Jeg vil tro at omtrent 70% ærlighet er sunt, pluss minus. Fantasier skal få lov til å være fantasier. Livsløgn skal få lov til å virke og eksistere. Egentlig tror jeg vi lyver altfor lite, ihvertfall hva vi er villige til å innrømme. Jeg tror at javisst, jeg lyver, jeg lager historier, jeg forteller, jeg fabulerer ofte og gjerne, med et godt hjerte og et godt hode, simpelthen for å skape/lage livet mitt uten helt å vite underveis, for å jazze opp virkeligheten en smule, for å holde og fange oppmerksomheten og tilstedeværelsen på tå hev, så jeg ikke gjesper og mister interessen...

Jau, nå har jeg stort sett lært av meg behovet for slik innhenting av bekreftelse, men vil ikke den som måtte behøve slik bekreftelse tro mer på den som også sier det negative? Vil ikke da også det positive få større virkning?

Og ja, mennesket med sine likheter og ulikheter er spennende og interessant :)

Ærlighet er å være sannferdig og oppriktig.

Det betyr ikke nødvendigvis at man alltid sier sin mening, noen ganger kan det også være godt å ti stille.

Selv oppfatter jeg meg selv som svært så ærlig (passende nick?), men jeg utbasunerer ikke alltid min ærlige mening allikevel. I en del tilfeller vil nemlig dette kunne være sårende og det må da vurderes hvor viktig det er å gi uttrykk for sin mening kontra hvor store følger dette får.

Å være ærlig vil jeg altså definere som å svare ærlig, og uttale seg ærlig. Men ikke nødvendigvis alltid uttrykke sin mening.

Jo, jeg kan se den med å sette pris på at folk prøver å være gode for en, men for meg gir det, sånn enkelt sett, to alternativer: 1. Jeg blir vurdert til ikke å tåle sannheten. 2. De orker/våger ikke si sannheten. Jeg kan forsåvidt leve med det, men det gir også begrensninger i relasjonen - det begrenser nærhet.

Ja, ikke sant. :)

@happydame
Ikke enig med deg at den hvite løgnen utelukkende er sagt for at et menneske vil deg vel.
Slik som samfunnet er, og mennesket oppdras, så er det signifikant å ta vare på seg selv. Egenomsorg først altså.
Løgner hvite eller sorte brukes i stor grad til å beskytte seg selv, ikke andre.

Men man kan lett bli upoppulær av å være for ærlig...hehe

@happydame
Flusespikkeri? Du kommer med en lang utrending ang. temaet hvorfor hvite løgner benyttes for at din formening er at vedkommende som serverer hvite løgner vil det vel. Derfor min reaksjon. Menneske lyver fordi det først og fremst gagner oss selv. Deretter kommer hensynet til andre

Det hender vel at noen drar en løgn for ikke å såre. Og noen ganger kan det anes en dose ønske godt og ikke ondt bak det. Men ja, det gagner gjerne den som lyver, - denne slipper å være den som sier det som kan oppleves negativt.

Ærlighet er et av de ordene som har mange nære slektninger. For eksempel ærlighet, ære, integritet og redelighet. Grenseoppgangen(e) er vanskelige, og det er synd for over tid kan forskjellene viskes helt ut og resultere i et mindre nyansert språk.
Ærlighet, ære, integritet og redelighet, f.eks., er alle eksempler på ord som har noe med rettskaffenhet i karakter og handling å gjøre. Men ærlighet innebærer å ikke lyve, stjele eller bedra på noen måte, og bare det. Ære, på den annen side, betyr aktiv eller bevisst respekt for visse standarder i ens yrke, profesjon, kall eller posisjon. Integritet innebærer at en er troverdig, at en ikke kan bestikkes eller korrumperes, altså at man er ute av stand til å være falsk når en er vist tillit, er gitt et ansvar, eller har avgift løfter. Redelighet innebærer at man har demonstrert og bevist ens ærlighet og integritet.
Det er ikke nødvendigvis galt å fortelle en hvit løgn, men det er ikke ærlig! Noen ganger kan det være riktigere og viktigere å la hensyn gå foran ærlighet. Det kan oppstå konflikter mellom integritet og ærlighet. Det må hver enkelt selv prøve å finne ut av etter beste evne.

Det motsatte av uærlighet.

Jeg vil mye heller at folk er ærlige med meg, enn at de forteller meg en usannhet for at de tror at det vil få meg til å føle meg bedre.

Jeg er 100% ærlig, og for noen kan det være litt slitsomt.

Ikke spør meg om du ser tykk ut i den buksa, hvis du ikke tåler et ærlig svar. :)

hva er uærlighet?

Ærlighet er når kjærligheten snakker

Kunne ikke sagt det bedre selv@flux! Bedre å være ærlig, enn å hele tiden prøve å skåne følelsene til andre ved å pynte på sannheten. Samtidig går det selvsagt an å bruke sunn fornuft og ikke si ting som man vet vil såre andre. Mye lettere å forholde seg til mennesker som ikke går rundt grøten, er hvertfall min erfaring. :-)

Haha! "Ærlighet er når kjærligheten snakker". Klart en ALLTID er ærlig når det er kjærlighet med i bildet........:)))))) Snakk om å være naiv!! Hørt om utroskap, mange løgner osv selv i den rosenrøde tåredryppende kjærligheten? Wake up! Dessverre er det ikke så enkelt!

Når der er utroskap og løgn, er det neppe kjærligheten som snakker da se. ;) Så du sier ikke noe som motsier at ærlighet er når kjærligheten snakker.