Etter x antall år som jeg har bodd for meg selv (inkludert ett forhold, men ikke samboerskap), begynner jeg nå å mislike helger.
Jeg er veldig sjeldent ute på byen, kanskje 2 -3 ganger i året, og da er det som regel i forbindelse med arrangementer via jobben eller liknende.
Ei heller driver jeg med særlige sosiale aktiviteter iløpet av disse 48 timene i slutten av uka, så merker jeg ser oftest fram til hverdagen med jobb, stress og å være sosial på jobb arenaen.
Nå er sommerferien like rundt hjørnet også, så det blir jo 3 (korte) uker uten en dritt som skjer, frykter jeg.
Ikke har jeg bestilt eller planlagt noen reise eller blitt bedt med noen (eller jo, familie, men pga eksamen og mulig ny jobb måtte jeg si nei).
Noen som kjenner seg igjen?
Hva gjør dere i slike situasjoner? :-)