Jeg traff en spennede ung dame i begynnelsen av 30 og pratet lenge med henne om alt mellom himmel og jord på fredag.
Har googlet opp hennes telefonnummer og funderer på å be henne ut igjen
Begir jeg meg isåfall inn i en hard hverdag når mealjens bakside dukker opp ?
Noen som kan gi nyttige påske-råd om hverdagen med målgruppen ?
Veldig takknemlig for erfaringer
@TS
Siden du har truffet henne og vurderer be henne ut igjen, er det jo åpenbart at hennes diagnose ikke er til hinder for at dere kan ha det bra sammen. Ingen grunn til å ta sorgen på forskudd da.
Jeg har ikke erfaring med jenter med ADHD (eller som Serena er inne på, jeg har ikke oppdaget at de har det). Gutter med ADHD oppdager jeg normalt ved at de er ekstremt opptatt at sin ting. Ofte så ekstremt at det er umulig å føre en samtale om noe annet enn akkurat det. Og de mangler evnen til sette seg inn i andres situasjon. F.eks en elev jeg hadde i fjor, å lære ham at han ikke skal slå - det funket ikke å begrunne det med at personen han slår får vondt. Men forteller man at den personen kommer til å slå tilbake, enda hardere og gutten selv derfor får vondt, så forsto han at det ikke var lurt å slå.
Det kan sikkert kalles en uoppdaget erfaring.
@Serena
Kjenner meg igjen i den. En diagnose er ikke mer enn en gjør det til. Når det er kronisk så er det jo bare slik jeg er. Det er ingen grunn til å identifisere seg med ADHD. De fleste rundt meg har ikke peiling engang, når jeg var liten så var det lettere å se. ADHD er ingen unnskyldning for ikke å ta seg sammen å skjerpe seg, så egentlig er det ingen grunn til å tenke på det engang.
Kjenner da opptil flere med ADHD er like mye forskjell på dem som med andre. Noen er kansje mer av den opprørske typen spesielt i yngre alder. Har vært sammen med en med ADHD et fantastisk menneske på mange måter, men han hadde masse andre problemer i tilegg som gjorde at jeg fant ut at jeg måtte bakke unna. Ikke ADHDen som gjorde det med summen av tingene han sleit med og dreiv med. Blant annet en kjent selvmedisinering av ADHD og alt det som hører med rundt. Det var jeg ikke så intresert i å bli dratt med i kan man si, noe jeg også ble en stund..
Bli kjent med dama og la ikke det skremme deg, folk er så forskjellige uansett.
I min verden er det vertfall mere normalt med folk som sliter med ting enn de som ikke har opplevd noe. Mere skeptisk til dem :P