Knut Nærum får sagt det!
Men får han sagt noe som er verdt å tenke over
- eller konstruerer han her en sannhet for å gi oss nordmenn dårlig samvittighet?
http://www.dagbladet.no/2013/03/08/kultur/debatt/lordagskomment aren/knut_nerum/26127270/
Hva tenker du? :-)
(For dere som ikke får lest linken, her er teksten)
Det var Ski-VM i Val di Fiemme. På oppdrag for nrk.no satt Jon Almaas og jeg i et lite studio på Marienlyst og kommenterte damenes tikilometer med individuell start. Med chat. Så langt er det altså gått at man ikke kan kommentere en tikilometer uten samtidig å måtte svare på spørsmål fra folk der ute. Det er selvfølgelig både demokratisk og artig og noe man gjør med glede. Likevel skurret det en smule da en seer ville vite om Justyna Kowalczyk - som ikke stilte til start den dagen - var hjemme hos Jon og gjorde rent. Dette i tråd med det komiske premisset «øst-europeisk kvinne = rengjører», det vil si en vi betaler for å utføre fysisk arbeid og angivelig dermed er bedre enn. Jeg håper det ikke er sånn vi er blitt, at vi nordmenn bruker den nasjonale kjøpekraften til å føle oss mer verdt enn andre.
Da jeg var liten, var verden enklere: Amerikanerne - her i betydningen innbyggere av USA - hadde rock og tøffe filmer og store butikker og var på vei til månen, og vi skulle ønske at vi var som dem. (Det var først et par år senere at sannheten om amerikanerne ble at de er tjukke og dumme og brautende og ikke kan finne Europa på et kart.) Øst-europeerne var triste og undertrykte, og det falt ingen inn å le av dem. Svenskene var dumme, men det var bare sant i vitser og hadde ingenting å gjøre med hva nordmenn egentlig mente om svensker. Vi så ikke på oss selv som mer verdt enn dem. Sverige var nesten som USA, der fantes store butikker og billig godteri og porno. Det var Norge som var en utpost i verden. Vi var lei oss for at Norge ikke var større og viktigere. Og det som vi var mest stolte av var de få nordmennene som folk der ute kanskje hadde hørt om, som Heyerdahl og Amundsen, Henie og Jan Stenerud, Knute Rockne og Stein Eriksen - oppdagere og idrettsstjerner. Det beste vi kunne håpe på nordmenns vegne var at noen der ute hadde hørt om noen av oss, og at disse representerte resten, sånn at vi alle var litt tilstede i verden.
Det klør på innsiden av hodet når jeg hører noen si at man har «polakker til sånt», og når etterspørselen etter håndverkere møtes av tilbud som heter polakkformidling.no og Rent-a-Pole. Som om fagbrev ikke var relevant for håndverkstjenester, som om polakken selv og ikke tjenestene hans er det som blir formidlet, som om nordmenn aldri mer skal behøve å bruke kroppen til annet enn trening og sex.
På skjermen var tribunene langs oppløpet i Val di Fiemme røde, hvite og blå. Der fantes tilsynelatende tusenvis av nordmenn i de samme røde jakkene. Jeg kunne ikke la være å tenke at i et kriserammet Europa er det bare norske bedrifter som spanderer røde dunjakker og trivseltur til Ski-VM på sine ansatte. I så fall bør vi være glade og takknemlige for alt vi hittil har sluppet av krise, og for øvrig sitte rolig i båten. Northug kan til nød få håne sine konkurrenter om det må til for at han går fort, men nasjonen som sådan bør være forsiktig med å legge seg på samme linje. De norske delegatene bør ikke reise seg på OECD-møter og vifte med flagg og seddelbunker og synge «Seier'n er vår».
I 1969 landet amerikanerne på månen. Min venn Tor-Cato hadde en far som var kranfører, og det var det tøffeste i verden nest etter astronaut. Vi levde i en verden som fortsatt handlet om å lage ting og flytte på dem. Nå skal de unge bli spillutviklere og medieanalytikere og eiendomskonger. Industrien fins fortsatt, men den er - som Kjartan Fløgstad har beskrevet - skjøvet ut av sentrum og dysset ned, som om vi skammet oss over å leve i en verden hvor ting fortsatt fins. Derav også byfolks voldsomme forakt for bønder: De lager ting vi trenger, selvfølgelig hater vi dem.
Produksjonen av varer er usynlig, mens forbruket er blitt påfallende. Nordmenn farer fra land til land som en gresshoppesverm med røde dunjakker og platinakort. Hjemme finner vi på kallenavn til håndverkere som har en z i navnet sitt, og er sinte på de fattige fordi vi kan se dem. Jeg likte oss bedre da vi ikke visste hvilken gaffel vi skulle begynne å spise med.
Det skulle tatt seg ut om vi ble skurkene. (Og da snakker jeg ikke om at Al-Qaida utpeker oss som fienden. Tvert imot, man bør være en fiende av de sinte få som vil sprenge seg til en verden uten musikk, barbermaskiner og frittgående kvinner.) Jeg snakker om at nordmenn som nasjon risikerer å bli internasjonalt mislikt. Vi kan bli sett ned på av andre slik vi selv har blitt opplært til å se ned på amerikanere. Men i motsetning til dem har vi ikke laget særlig mange tøffe filmer. Det ville vært formildende.
For ikke så mange år siden var vi i egne øyne friskuser og askeladder. I andres øyne var vi ingenting, de var ikke klar over at vi eksisterte. Nå er vi i egne øyne blitt feinschmeckere, millionærer og utvalgte. Og hvis vi ikke skjerper oss, risikerer vi å bli sett på som klyser: Dumme og brautende, med lav BMI. Det har allerede begynt. Nordiske næringslivsledere er lei av at deres norske kolleger skryter av hytta, fritida, velferdsordningene og den norske kronekursen.
Hvis jeg rent hypotetisk skulle besøke utlandet en gang, ville jeg satt pris på å bli behandlet først og fremst som et individ, dernest kanskje som en representant for et land som står for fine ting: Likestilling! Raushet! Halsløse sjøreiser! Vi har kanskje ikke vært på månen, men noen av oss seilte en flåte til en øy. Da ville det vært for ille om vi skal ende med å måtte presentere oss som svensker for å slippe at servitørene spytter i salaten vår på vei fra kjøkkenet.
Har du hørt om bit.ly eller tilsvarende tjenester Z? :)
Men en klar tankevekker fra Nærum som vanlig. Liker den karen :)
Oh, @Z. Don't get me started!!!
Flux!
Ler....NEI! Seriøst.....jeg har ikke hørt om det!
Juicer!
I DO wanna get you started! Pleaaaaase :-)
Få høre mer, Kommoden! Jeg elsker dere for at dere mener noe. Åkkei, ikke elsker elsker da! Men...ja!
Nærum overdriver kanskje en smule, men tar opp noe relevant. Det blir vel mer en oppfordring til å bremse opp litt for å tenke over hva vi gjør og hva vi tenker.
Også lurer jeg litt på om han får denne sterke følelsen fordi han henger med andre kjendiser og næringstopper?
Litt takknemlighet og ydmykhet er aldri feil....tenker jeg....
Knut Nærum har selvfølgelig helt rett. Ved å skrape på overflaten, ved å påpeke symptomene, setter han søkelys på noe langt dypere og langt mer bekymringsfullt. En mørk side i det norske folke-dypet. Det var ikke slik før. Som nasjon har vi pådratt oss nouveau riche sykdommen og har fått alle de usympatiske trekk som følger med. Jeg sitter i glasshus her, det er jeg fullstendig klar over. Men jeg er i alle fall klar over det. Vi må stoppe opp litt nå, stikke fingeren i jorden. Litt selvransakelse er på sin plass. Og jeg ser at mange nettopp gjør det. All ære til Knut Nærum for det. Tenk om dette kunne vokse til noe stort - til en samfunnsdebatt hvor alle måtte ta et standpunkt. Det ville ha gitt så mye på så mange felt for så mange mennesker. Og det ville ha gjort oss til bedre medmennesker.
Jeg reagerer når jeg på siste flyetappe på vei hjem til Norge og ser hvor gjenkjennelig Nordmenn er på godt og vondt. Jeg reagerer når jeg ser hvordan vi hiver oss over VG og Dagbladet. Jeg reagerer mest når jeg selv ser forsiden av avisene. Det er ingen tvil: Jeg er på vei hjem til landet mitt.
Bare ett eksempel på mange tanker man kan gjøre seg.....
Er vi egentlig flinkere, bedre, dyktigere og mer vellykket enn andre mennesker i andre land?
Eller har vi bare en gullkyst som utgjorde hele forskjellen?
Hva har dette gjort med identiteten vår? Identiteten din? Identiteten min? Og ikke minst integriteten?
Juicer
Vi sitter alle i glasshust. Men glasshuset betyr mindre enn evne til å reagere, heve røsten og mene! Fordi det kan som du sier gjøre oss til bedre medmennesker. Jeg klarer ikke å finne ordene i dag, men jeg kjenner både en frustrasjon og en slags spire til sinne nesten når jeg tar innover meg denne selvfølgelige opphøyelsen jeg tidvis både selv er og ser hos andre. Den gjør meg uvel. Jeg blir ukomfortabel og jeg liker det ikke.....
Sirene
Litt ydmykhet og litt takknemlighet er aldri feil! For lets face it: Vi vant alle i lotto ved å bli født i dette landet.
Så er det opp til oss hvordan vi velger å forholde oss til denne gaven vi har fått. Det er et ansvar!
kimkom
Synes egentlig ikke Nærum overdriver, jeg. Friske fraspark er kanskje det som trengs for å våkne? Jeg vet ikke...
Personlig tror jeg ikke han mener dette pga sin potensielle vennekrets. Dette er en subjektiv (gjerne objektiv om du vil) observasjon han har gjort seg på lik linje med mange, mange av oss. Tror jeg. Men jeg vet jo ikke? Det er tross alt mest behagelig å skumme fløten av livet, fryde seg over egen lykke og la det være med det...
Kommode
Jeg vet jo at du lever med øynene åpne fritt for skylapper. Det er fint, synes jeg!
Det er mer enn bare gullkysten.
Vi var kanskje ikke så rike før vi hentet opp det sorte gull, men det er forskjeller likevel.
Det er bare å sammenligne med andre land som har gullkyst e.l.
Hvor godt forvaltes pengene?
Eller havner pengene i lommene til regjeringmedlemmenes familie?
Lett å bli litt ovenpå når man har mer ressurser enn andre. Er vel en del av menneskets natur, den kommer nok klarest frem når vi har såpass mye mer ( relativt sett ) enn mange andre. Av penger, som jo også kan brukes som maktmiddel.
Vi er neppe mye flinkere, dyktigere eller mer vellykket en andre, bare ett mye bedre utgangspunkt å starte fra.
Oljen har nok gjort veldig mye for oss. På godt og vondt.
bat
Helt klart! Det er mer enn oljen.
Egentlig har det kanskje ikke noe med oljen å gjøre i det hele tatt? Dette handler jo om menneskene....
Det er rike drittsekker og det er fattige drittsekker, det er ydmyke rikinger og det er ydmyke fattige.
Det er hver enkelt av oss som bestemmer over oss slev; Hvordan vil JEG være? Hvordan vil JEG fremstå?
Kanskje handler dette om det individuelle i fellesskap mer enn "samfunnet" og "oss/vi".
Det er vi, hver enkelt av oss som skaper samfunnet, og det er deg og meg som kan påvirke vår plattform.
Selvfølgeligheter, selvsagt! Men valget krever en åpenhet i oss som ikke ser ut til å være selvfølgelig.
humor123
Takk for at du bidrar! :-)
Ja, det er lett å være ovenpå når man har mer ressurser enn andre.
Så får hver og en av oss vurdere hvilke mentale, medmenneskelige og åpne ressurser vi også velger å bruke.