Har vært på Sukker i over ett år nå. Mange dater uten og føle det helt store med noen.
I vinterferien var jeg på en tur med Kielferga sammen med ungene. Der traff jeg en annen dame det sa pang i hjertet med en gang jeg så henne.
Noen hvite løgner for barna gjorde at vi fikk noen timer sammen. Jeg har ikke følt meg forelsket slik siden jeg var tenåring. Trodde rett og slett jeg ikke kunne føle slikt lenger.
Dessverre da så er det jo en catch. Hun bor i Sverige og har et stort nettverk, venner og familie nær, og en jobb som er viktig for henne. Jeg er stuck i Oslo med to barn.
Er jo ikke dum, så vet jo at det er mye som skal fungere før det er aktuelt å bli kjærester uansett. Men det å faktisk føle så sterkt for noen og med ønske å bli bedre kjent, trodde jeg ikke var mulig lenger. I tillegg når hun bor der hun gjør, så føles det bare vondt og ikke så godt det kunne ha blitt.
Hilsen tullete-mann-på-snart-førti.