Regndråpen
som faller ned på mitt bare ansikt
spør ikke
Den bare kommer.
Tar meg,
uten lov
Slik jeg selv tar.
Likevel,
renner den bort
mellom hendende mine.
Regndråpen min.
... nå skulle jeg gjerne hatt ord som kunne fortalt noe om hvordan denne teksten smøg seg inn i tankene mine...
:-)
Det varme regnet puster i mine øyne,
der sjelen er ett med universet ...
Der livet ser ut i det store allting
og vaskes rent ...
Der skulle jeg bo .... bestandig ...
"Regn"
....øyan
- de stirrer ut
med tomhet i seg
gjennom knuste vinduer
-mot ingenting
....og vinden
- den trekker inn
tar regndråper med seg
gjennom knuste vinduer
-mot sårbart sinn
....dråpene
-triller ned kinn
føres bort av vind
gjennom knuste vinduer
-for alltid
____________
takk
Regndråpene gjør meg våt...
heldigvis godt at regnet også kan gi kraft
hjelp