Din lykke er ditt asvar?

"Min kona er syk. Sie gikk ned i vekten og hadde dårlig humor, hun gråt og sluttet å ta vare på seg selv. Jeg trodde vi skille oss snart….men da bestemte jeg meg å handle…Jeg ga henne blomster, gaver, komplimenter, jeg levde for henne, alt dreide seg kun om henne. Man ville neppe tro det, men hun blomstret opp og ble mer forelsket i meg enn noensinne før.
Og jeg har skjønt noe : En kvinne er et speilbilde av ektemannens handlinger!" (Brad Pitt)

Trist lesning. Sikkert en kvinne med lav selvfølelse det dreier seg om her.

Eller hva synes du?

Trist?

Dette har ingenting med selvfølelse å gjøre. en dame som blir behandlet dårlig vil forfalle, slik er det bra. Svarene finner mann innenfor mobbing. Mennesker som man behandler godt vel de trives.

Hvis alt din lykke er avhengig av andre da blir det et trist liv.

Er slik med alt levende. Stelles de godt med blomstrer de opp. Blir de vanskjøttet kan de visne henn.. Gjelder både planter,( burde jeg vite for har drept alt for mange) dyr ( de har det godt hos meg, selv om de kanskje får for mye for) og mennesker.
Barn som ikke blir tatt på, ikke blir sett kan få mange skader som de kan slite med resten av livet...
Så klart er det ikke en partners ansvar at jeg blir lykkelig, like lite som jeg kan gjøre et annet menneske lykkelig alene med mine handlinger. Samtidig har jeg stor tro på at vi alle trenger godhet, nærhet, trygghet og kjærlighet for å vokse i en relasjon.. Og gis det fra begge fordi det er en naturlig del av den relasjonen vil ikke barne individene bli sterkere, men også relasjonen... Det er ihvertfall hva jeg tror ....

Integritet er en ting. Og med den kan også følelsen av lykke komme.....

Men det er KLART at en kvinne blomstrer av oppmerksomhet fra sin kjære! Det er klart av man blomstrer av ros, godord, det å bli sett, det å få oppmerksomhet, det å føle seg attraktiv, det å føle seg spesiell.

SELVSAGT!

Alle er avhengige av andre for å føle seg vel, men tricket er vel å ikke være fullstendig avhengig av andre for å føle seg vel. Til syvende og sist har man selv ansvaret for den situasjonen man er i. Om man ikke behandles godt, trenger man ikke å finne seg i det.

Om man aldri lar seg påvirke, positivt eller negativt av andre..... Er kanskje "kald" eller "egoistisk" en fin betegnelse på den personen?

Er man selv ansvarlig for egen lykke?

Ja vil jeg si, fordi: hva har du å tilby andre?
Hvis man selv ikke behandler de rundt seg bra, hvorfor skulle de da behandle deg bra?

"Er man selv ansvarlig for egen lykke?"
Ja.

Kan oppmerksomhet likevel glede enormt mye, så mye at man føler seg som verdens beste prinsesse?
Ja.

Jeg tviler på at Brad Pitt har sagt noe så teit som det der :-P
Hu furteguri i historien burde også lært å gi av seg selv, og ikke forvente å bli behandla som ei prinsesse.

"Min kona er syk. -
Sie gikk ned i vekten og hadde dårlig humor,
hun gråt
og sluttet å ta vare på seg selv.
Jeg trodde vi skille oss snart….

men da bestemte jeg meg å handle…J
eg ga henne blomster, gaver, komplimenter,
jeg levde for henne, alt dreide seg kun om henne.
Man ville neppe tro det, men hun blomstret opp og ble mer forelsket i meg enn noensinne før.

Sett at du selv, eller en av dine nærmeste ble alvorlig syk, gikk ned i vekt (IKKE OPP!) og ble deprimert.
Gråt og hadde det igrunn ganske ille med seg selv.
Dette gikk selvfølgelig utover deg..

Så, om man mener at det kun er en selv som kan gjøre noe med sin egen lykke. Da skulle altså denne mannen (Du) tatt din hatt og gått... fått et bedre liv uten denne syke kona/kjæresten. Og sluppet å se at hun hadde det ille. Du kan finne deg en ny, livsglad kjæreste.

Sett at du selv ble alvorlig syk, og som følger av dette følte deg ille og deprimert. Brydde deg ikke særlig om deg selv.
Hva ville du ønsket? At noen gav deg muligheten til å føle deg bedre? Støtte opp og hjelpe deg? At noen faktisk ofret litt av seg selv, slik at du kunne komme deg opp på bena igjen?

Jeg vil enkelt og greit si at dette handler om medmenneskelighet.