Hehe!
Siden yrkes-diskusjonen ansporte så mange interessante underdebatter så drister jeg meg å spørre:
Hvor viktig er det at drømmepartneren liker den samme musikken som deg?
Selv er jeg rimelig liberal når det gjelder musikk, men enkelte ting greier jeg ikke... Som rap, progresiv fri-jazz, folkemusikk og metall-musikk... ;)
Ikke så veldig viktig at hun liker alt jeg liker. Men det er fint hvis det er noe felles, slik at det går ann å gå på konserter sammen. Hun kan ha ett godt, lydløst headsett til Arnfinns og liknede kramgoda låter
Glemte vist danseband i oppramsingen av det jeg ikke setter høyt av musikk... ;)
Gode headset er vel sikkert en smart løsning ja!
Jeg vil si at det er viktig at musikksmaken er innenfor samme rammen, men ranmmen kan forsåvidt være nokså vid. Jeg mener at ens musikksmak gjenspeiler personligheten i relativt stor grad.
Musikksmak gjenspeiler litt hvilken "alder" den motsatte egentlig ligger innenfor, samtidig som personligheten. Men egentlig er den ikke så veldig viktig for min del så lenge de ikke utagerende kler seg og oppfører seg etter den.
Ellers tror jeg de fleste kan like musikk fra de fleste sjangre om ikke alt fra en artist, men èn sang f.eks..
Også spørs det om hvor mange timer om dag musikken står på!.
kropro, veldig glad det var en 25 åring, og ikke meg som sa at musikken viser den egentlige alderen. Siste konsert jeg var på, var Arctic Monkey, og det var første gang jeg følte meg gammel. Vi var vel 10 stk over 20 der...
Kit: Det er ikke noen fasit selvfølgelig.... Men det er ikke så ofte jeg ser mange over 40 på konserter. Det er som regel ikke så mange av dem på festivaler heller, men om det er artistene eller noe annet som er grunnen vet jeg ikke.
Men jeg tenkte egentlig på alderen fra - og opp til 30 da det er denne aldersgruppen jeg har venner i.
Musikk er en veldig stor del av livet mitt, så det at jeg og partneren kan dra på festivaler og konserter sammen er ganske så viktig for min del. Var feks på min fjerde roskilde-festival i år :)
Når det er sagt så er det ingenting i veien for at jenta liker mye jeg ikke liker heller. Noe annet ville nesten vært unormalt :P
Er også enig i det at musikksmaken ofte gjenspeiler litt av alderen. Hadde mine tunge trance-perioder og metal perioder som tenåring, men har nå funnet meg til rette i en litt annen genre-gruppe. Indie-rock, 60-70-tallsrock og generelt mye spesiell musikk er det som interesserer meg nå :)
Men herregud, en kan ikke være så egosentrisk at det er "lik musikken min eller brenn!"
@kropro
Du finner oss oldiser gjemt i ett hjørne på konserter... Kikk der neste gang...
Men, interesant at du har behov for å dele opp folk under 30 i forskjellige aldersegmenter. Jeg har nok ett noe større alderspenn på vennene mine, det er fra slutten av 20 årene til nærmere 60. Og, ja jeg har vært ute med de sammen. På dene ene siden av meg satt en kamerat på nærmere 60 som er sjef på ett kraftverk, på den andre ei venninde på 28 som jobber for FN. Dette var dog ikke i Norge.
Stiller meg bak "God-vin"... Musikksmaken er ikke veldig viktig, men når man spiller en plate enten hjemme eller i bilen, så bør begge kunne like det. Om jenta bare liker James Blunt og lignende kliss, kan det faktisk bli et problem. Jeg er glad i rock og rull, så om jenta liker det, er mye på plass for meg :-)
Musikksmak er viktig - det er endel av identiteten vår, er det ikke? Det som er med på å skape din personlighet.
Jeg er såpass fordomsfull at jeg tror jeg ikke ville trivdes med en som liker danseband musikk. Bare listepop er også uaktuelt, tror jeg.
Kommer an på hvor musikkalsk man selv er kanskje?
Personlig liker jeg noe innen de fleste genre, men orker ikke for store doser svensk danseband, country, og skikklig eksperimentell jazz, som Arne N ett eller annet. Orker ikke, i mine ører er det støy.
Så hadde blit et problem om fyren hadde split slik musikk døgnet rundt, på full guffe.
Det er også, etter mitt syn flott å gå på diverse konserter, også det innenfor en del genre, så trist om han overhodet aldri hørte på musikk.
Men, vet dere hva? Med alle våre store og små krav, på alle felt, tror jeg det blir gruelig vanskelig å overhode finner noen.
Og kanskje den egentlige grunnen er, at vi har det så inderlig godt slik vi har det, i singeltilværelsen med sukkersøtesøtsuppe drømmer? ;)
Hvor musikalsk man er?? Jeg finnes ikke musikalsk, men elsker musikk!!
Men du hmmmmmm, hvis man ikke har krav til partner, skal man bare stole på skjebne og kjemi da?
Jeg er dessverre altfor rasjonell til det.
Jeg tror man skal kunne ha romslighet til å foretrekke karaktertrekk ved en eventuell partner, men om man blir for kategorisk så blir det mer et hinder.
Om man snur litt på det; Sett at du blir sammen med en person som liker musikk du i utgangspunktet ikke liker. Så får du en "innføring" i musikken av din kjæreste, og kanskje ender det opp med at du liker det? Hah! :D
Det er så mye forskjellig i dag både mht artister og sjangre at ingen kan si de har hørt alt, eller hva?
Selv har jeg begynt å høre på Linkin Park etter å ha sett en film der de hadde noen låter, et band jeg aldri har trodd har vært noe bra; "Bråkete piggtrådmusikk!" som det het i gamle dager, men musikken deres er jo steike bra, selv for meg i midten av de 30... ;)
Moralen er: Du er aldri utlært!
Zuppermann - over my dead body, jeg kommer ALDRI til å like dansband musikk. Aldri aldri aldri!!! Jeg vet man aldri skal si aldri, men!! Alt annet kan jeg finne glede i!
Og velkommen i Linkin Park's fanclub. Vi er ikke for gamle for det, skjønner du. Pass på å få med deg albumene Meteora og Hybrid Theory. :-)
Alanis.
Jo man kan stille krav. Jeg stiller krav i forhold til atferd, i forhold til evne til å ha sosial og emosjell intelligens.
I forhold til ikke hetse mennesker, som etter mitt syn sliter fra før. Det være seg invandrere, enslige forsørgere, uføretrygdede osv. Dette har vel slik sett en konsekvens derved spiller partitilhørighet også inn.Og kanskje erfaring i forhold til i hvilket yrke man selv er i. Jeg kunne heller ikke funnet en person som hadde null samfunnsinteresse, utover seg selv og sitt.
Men, yrke foreks. i seg selv er ingen garanti for hvilken mennesketype man er.
Dessuten ville det vært flott om denne personen var et lesende menneske. Fint om denne personen også selv kunne skrive litt.
Med andre ord, man må etter mitt skjønn, ha et minste felles minimum for at ting skal kunne fungere på sikt.En snev av kreativitet er også et must.For en skal jo ha noe å snakke om i tillegg til skjebne og kjemi :)
Mulig jeg ikke legger nok i musikk, men for meg er det en vesensforskjell om hun kaster bort tiden på danseband eller er f.eks. rasist. Det siste er helt uaktuelt.
@ Hybrid Theory, var for meg en av årets skuffelser...
kit001:
Det er vel ingen som har sagt at musikksmaken er avgjørende? På samme måte som at et menneske har respekt for andre mennesker uansett rase, religion, seksuell legning, handicap etc.
Spørsmålet i denne tråden er hvorvidt det er viktig det er at partner deler musikksmak - ikke om det er avgjørende. Selvom jeg ikke liker dansband ville jeg aldri trivdes med en partner som likte Linkin Park (siden vi nå tydeligvis er inne på Linkin Park) OG som var rasist eller homofob. Men det siste mener jeg er ganske selvsagt, egentlig.
Når det gjelder Hybrid Theory antar jeg du mener det var årets skuffelse i 2000 da den kom? Eller blander du med årets utgivelse Minutes to Midnight?
Ja, og da er vi inne på temaet igjen. Hva er essensielle krav? Og hva kan vi se gjennom fingrene på? Hmmmmmm ;)
Virker som en runddans dette her, men noe skal man jo gjøre innimellom regnbygene også:)
Skjønner at for noen er typen musikk det lyttes til veldig viktig. Men for meg er det like viktig at kjæresten kan velge bort musikken. Noen er så "avhengige" av musikk at de må ha på musikk eller radio i alle sammenhenger. Jeg synes at vi mottar så mye inntrykk og informasjon hele tiden at jeg setter pris på stillhet også, - faktisk litt avhengig av det av og til. Da blir det også bedre plass til gode samtaler... Tror nok at ville slite med en kjæreste som måtte ha på musikk hele tiden. :-)
Mulig jeg leste innleggene noe fort, men det var musikk som var temaet. Plutselig dukket det opp en liste med, for meg, viktige egenskaper.
Det var nok Minutes to Midnight jeg mente. My bad. Hybrid Theory var definitivt ikke en ubehagelig opplevelse i 2000.
Fint, da er vi i hvertfall enige om Linkin Park. :-)
Hybrid Theory står i hylla mi ja. En av de få jeg ha,r folk hørt om ;-) Neida tror ikke det er så ille. De fleste har vel hørt om minst en fjerdedel musikken jeg har i hylla he, he. De som vet hva det meste i hylla mi er, de er det store muligheter for at jeg kjenner allerede ;-) Smal sjanger. Altså kan det ikke være et krav for meg at fyren skal like den samme musikken som meg.
Nå liker jeg faktisk veldig mye annet også, jeg kan bare alt for lite om det. Det å være synther i 15 år gjør at man kan bli litt enspora he, he. Jeg trenger definitivt inspirasjon fra andre sjangere. Så en musikkinteressert mann ja takk. Nå har jeg jo snust litt på metal og. Trenger å lære litt mer om den. Men rock, listepop, tekno, klassisk og mye mer, kjør på. Bare spar meg for danseband, rap og latino.
Nå er jeg ikke helt idiot når det gjelder musikk. Jeg hadde sikkert klart meg bra i en musikkquiz mot en gjennomsnitts nordmann. Jeg har bare litt for mange musikknerdvenner som jeg ikke bør sammenligne meg med ;-)
Det sier seg vel sjøl at den musikkintereserte mannen jeg søker også bør være åpen for litt alternativ musikk. Det går greit om han ikke liker den. Jeg har venner jeg kan gå på konsert med jeg. Men litt åpen er greit.
Så for å oppsumere litt, hvorfor vil jeg ha en mann som liker musikk;
- inspirere meg til å høre på ny musikk.
- ha noen å gå på konsert og festival med.
- noen som kan sette på noe annet enn dårlige samleskiver på fest (pinlig)
- noen som ikke ser på meg som om jeg skulle være en idiot når jeg er så lykkelig at jeg gløder når jeg har en fantastisk musikk opplevelse og gjerne har oppleved det selv også. Jeg har grått også men der er skjeldent ;-)
Alt utenom danseband er greit!
Musikk er ikke avgjørende og faktisk av ganske liten betydning ettersom jeg liker det meste. Men jeg sier: det blir aldri ei skive danseband i hylla mi, eller på pc'n eller et annet sted. Faktisk ikke i nærheten!
Og heller ikke rasister for den saks skyld...
Turboneger og karsk hehe:-)
Turboneger og karsk høres ut som en livsfarlig blanding...
Men, jeg liker å sjokkere musikkpolitivennene mine med å si at den siste Madonna platen er utrolig bra som treningsmusikk. De blir litt rare i trynet da...
@ vesuv, den linken er klar, det er ett politisk parti...
Jeg er rimelig sikker på at homsevennene mine ikke liker Confessions on a dance floor. Men, til sitt bruk fungerer den bra. Det er dog ikke det jeg hører mest på. Det går mer i alternativ rock, det er derfor det er morsomt å mobbe musikkpolitiet.
Har samtlige plater av Madonna bortsett fra Music som ikke falt i smak. Confessions er fin å bruke til mye den, men skal ikke si jeg var fornøyd med den heller. Hun har nok tapt seg litt i de senere år må jeg innrømme.
Takk vesuv:-)