Hvorfor er dette egentlig vanskelig?

Vel. Hvorfor er det egentlig det? Hva er årsaken til at så mange av oss bedriver tiden her med å lete oss gjennom store mengder med profiler, sile ut de vi liker, formulere gode svar til de som mailer oss, eller forsøke å komme på noen voldsomt bevingede ord som kan sjarmere sokkene av de vi velger å kontakte direkte uten at de har vist en særegen interesse for oss?

Dette er en nettside med det formål å få folk til å møtes, bli kjent, og - forhåpentligvis - oppdage at det er noe der som er verdt å bygge videre på, enten via mailer eller personlig oppmøte. Vi er alle klar over hva som er målsetningen her, vi er her alle for eksakt den samme grunnen (med unntak av de som bruker dette stedet for å raske tak i tilfeldige sexpartnere, og med tanke på klientellet her har jeg en mistanke om at det vil være med sterkt begrenset suksess). Allikevel bruker de aller fleste av oss mye tid på å gå rundt grøten, på å presentere oss på best mulig vis selv om vi kanskje vet at vi ikke er akkurat slik vi forsøker å fremstille oss (og en potensiell partnet vil utvilsomt oppdage akkurat dette, snarere før enn senere) og mange av oss virker....redde for å ta kontakt på en direkte måte, selv om vi alle er her med akkurat det samme mål for øyet.

Hva er det som ligger bak denne reservasjonen? Jeg er fullstendig klar over at dette langt fra gjelder alle, men det kan virke på meg som om det gjelder et overraskende stort flertall.
Vi kjenner ikke de menneskene vi kontakter, eller som kontakter oss, eller som vi bare "snubler over" her inne. Vi har aldri møtt de før, og det er store sjanser for at vi aldri kommer til å møte de heller. Vi bruker ikke fullt navn, ikke adresse, ikke telefonnr. Likevel er vi reserverte, forsiktige og forsøker å ikke tråkke i salaten eller rett og slett drite oss ut - selv om dette burde være fullstendig trygt. Hva er det egentlig å tape? Et vennskap/bekjentskap vi ikke hadde FØR vi sa noe, før vi la ut noe som helst her inne?
Eller er det bare fordi vi bekymrer oss for at vi muligens kan skade potensielle fremtidige relasjoner ved å si noe feil, fremstå på feil måte eller rett og slett bare se feil ut? Og er det derfor det er så mange som søker oppmerksomhet via forumet, men likevel velger å gjemme seg bak et pseudonym inntil de føler at et sted inni tråden de postet eller deltok i, dukket opp noen de kunne tenke seg å kontakte?

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg vil hen med dette. Men det kunne jo være en ting å tenke på.

Hvis du tror folk har begrenset suksess med å skaffe sexpartnere her inne, så er du nok helt ute på viddene. Å skaffe seg sex via sukker er utrolig lett.

Vel, det kan nok godt være, Herr/Fru skjult ID. Mulig det bare er mitt inntrykk, da jeg ikke har tatt i bruk den muligheten - om jeg på død og liv var ute etter sex og fint lite annet, er det helt andre nettsteder jeg ville brukt enn Sukker.

....og anonyme venner/venninner/bekjentskaper har jeg forferdelig liten bruk for. Ser strengt tatt ikke helt verdien av det.

@TS, jeg vet heller ikke hvor du vil med dette. Men jeg er helt med på det du sier. Jeg føler på den samme frustrasjonen og undrer meg over de samme tingene. Og er like overasket over at det er slik. Nå som du har satt ord på tingene så blir det litt klarere for meg, tror jeg. Jeg fikk iallefall en assosiasjon om at det kunne ha noe å gjøre med dette formatet å gjøre, den hovedsaklig skriftlige formen. Mangelen på kroppsspråk, både ens egen og "tilhørerens". Vi må trø forsiktig for ikke å bli misforstått. Så vi legger inn noen smilefjes i et forsøk på å avvæpne eventuelle angrep. Noen har blitt veldig skeptiske og leser alt du skriver med lupe for å finne en eventuell skjult agenda mellom linjene. Et lite feilskjær der, og du er ute.
Og når en chatter på tomannshånd, må en passe omhyggelig på å være helt synkron med stemningen som den andre er i. Stemningen vil jo skifte fra å være høflig til humørfylt til fortrolig til flørtende. Du må ikke være for langt foran henne i den progresjonen, men heller ikke for langt bak henne. Og neste dag, når begge har kjølt seg ned til normalen, så må en prøve å finne tilbake til den samme gode tonen fra igår. Synkront, igjen. Må ha alle sansene åpne for å fange opp hvert minste tegn. Klart det er vanskelig. Og frustrerende. Og det er sikkert mange som forkaster en potensielt god partner simpelthen på grunn av en eller annen uskyldig svikt i kommunikasjonen.
Derfor foretrekker jeg å møte folk i real life jo før jo heller.

Mennesker er dumme dyr.

^ Word.

Sex via sukker tar.....1min og 34 sek.

Ellers er ikke ting mer vanskelig inne, enn man gjør det selv. Folk gjør bare ting mer komplisert enn nødvendig :)

@Missing-in-action, så etter 1 m 34 s så er det over, og du blir missing in action? :-)

Jeg føler det akkurat likedan ellers i livet også :)

Noen mennesker får man bedre kontakt med enn andre, noen er det letter å åpne seg for og være seg selv akkurat slik man egentlig er, og noen mennesker man aldri har møtt før føler man nesten som man har kjent hele livet bare etter å ha pratet en liten stund med dem.
Nå er det langt mellom dem man får sånn veldig god "kjemi" med (og da tenker jeg ikke nødvendigvis på kjærlighets-kjemi).
Men en del mennesker faller det seg mye enklere å snakke med enn andre, uansett om det er her på Sukker, andre nettsteder, eller i rl.

Og på samme måte så er det alltid også en del mennsker man bare ikke finner interessante å ha kontakt med på noe vis. Eller som ikke vekker noen interesse av noe slag, som man kanskje bare føler at "samtalen" går i stå med eller er vanskelig å drive videre fordi det mangler "noe" som bare ikke er der rett og slett.

Men jeg tenker at jeg holder fokus på de menneskene i livet jeg får kontakt med på en god måte, uavhengig av hvilken arena jeg "møter" dem på :)
Og resten er vel ikke så mye å bruke energi på å tenke over, for man kan ikke klare å holde gode samtaler gående med alle mennsker man kommer i kontakt med.

Er ikke vanskeligere enn en gjør det til selv.

Når det er sagt, så er jeg generelt livredd for at det faktisk skal gå bra. Foretrekker avslag.
Skulle ei jente være interessert og ønsker å treffes, ja da vet jeg sannelig ikke helt hva jeg skal gjøre. :S

@ Lowry, .... Vil tro at etter ett lite minutt er jeg lei..hehe..., tar lenger tid å finne enn å bli missing :)

Synes ikke dette er spesielt vanskelig.

Fant forrige samboer her, og nå har jeg ei "friend with benefits" her inne, og dater og kozer meg frem til jeg blir klar for et forhold igjen/møter den rette!

Bare koz rett og slett:)

@Missing-in-action, så på 1 m 34 s rekker man 13 støt, forutsatt 7 sekunder pr støt, eller såvidt 14 støt, forutsatt 9 støt pr min, må vel være raskere enn det, lurer på hva som skal til for å tilfredsstille deg? :-)

@Lowry...du å detaljene dine :-D litt utenfor trådens tema nå...:-)

@Missing-in-action, ikke noe problem, vi har vår egen tråd et sted :-)

Bra og reflektert essay som ts kommer med innledningsvis. Jeg applauderer det! Jeg deler de samme tankene, selv om det tok meg litt tid å stille de samme spørsmålene til meg selv da jeg var ny her. Men når det først er gjort, og etter at man får gravd litt i seg selv, både via refleksjon og analyse, samt "analyse" av andre her inne i den grad det er mulig, så sitter i alle fall jeg igjen med at det ikke er så farlig dette her. Hva kan skje som er så ille? Hva trodde jeg egentlig jeg har å tape i en ganske så anonym tilværelse her på Sukker ved å gjøre et forsøk på bli kjent med noen på en helhjertet måte? Som @tt skriver så er det greit å bli minnet på slike selvgranskende spørsmål av andre nå og da. For min egen del har jeg har hatt "suksess" også i form av at jeg klarer å skape kontakt med folk, skape interesse, bli "kjent" - eller litt trygg om ikke annet, før jeg avtaler date. Nå har jeg ikke truffet den personen som har vist seg å passe som min kjæreste ennå, men nå har jeg i alle fall ikke så store problemer å bli kjent med nye potensielle jenter her inne. Velger å tro at det er lettere fordi jeg vet hva jeg vil, er selektiv i hvem jeg skriver til (det er ikke mange), og viser genuin oppmerksomhet og legger vekt på "kvalitet" i meldingene jeg sender. Jeg er ikke nærtagen, og jeg takler avslag. Jeg stresser ikke, har ikke dårlig tid. Jeg får som oftest svar, og det ender som oftest med date. Og jeg har truffet mange hyggelige jenter i løpet av en (altfor) lang periode her inne.

Forøvrig er jeg selvfølgelig enig i det @Minney skriver. Det er i alle fall for meg veldig naturlig å tenke slik som hun beskriver. Viktig å kunne kjenne forskjell på hvem man har lett for å "klikke" med, og naturlig komme godt overens med kontra de det går veldig seigt med.. Dette bør man klare å finne ut av uten å overanalysere. Da finner man jo feil uansett, om man vil eller ikke. Det er vel en kjent sak for de fleste vil jeg tro. Mange sier: "så lett - men alikevel så vanskelig." Jeg sier: "ganske lett - ha tålmodighet." :)

Skulle ønske at det var flere av samme kaliber som @iPodagra, @tt og @Minney (foruten @TS) som kunne kommentere seriøst slik de gjør. Bravo! Takk!