Den komplette kjærligheten

Apropos det å skulle finne kjærligheten her inne, vet vi egentlig hva vi mener når vi sier det?
Jeg tenker på den komplette kjærligheten, ikke bare sex, ikke bare omsorg, ikke bare suss og klem, men en altomfattende kjærlighet som dekker alle våre behov.
Er det ikke også kjærlighet, for eksempel, å oppmuntre og støtte sin kjære til å oppfylle hennes drømmer om selvutfoldelse og selvrealisering? Eller f.eks. å være tilstede og back'e henne opp med skryt, beundring og positiv anerkjennelse for å bygge opp hennes selvaktelse? Å si at hun er et vakkert menneske når hun er det? Eller å si hun er forståelsesfull og omtenksom når hun er det? Eller å gi henne et glass vann når hun er tørst? Og, ja, en klem når hun trenger det? Ømhet, sex og berøring når hun trenger det?
Blir en slik kjærlighet farlig? Blir den for kvelende? Er den for gammeldags?
Bør ikke kjærlighet dekke alle behovene i behovspyramiden? Inkludert sex?
Det er sikkert delte meninger der ute, men det er det jeg er ute etter. Den komplette kjærligheten.

må si meg enig med deg, Pelle :)
Bra skrevet.
Er det jeg også er ute etter, så får man vel bare se om man er så heldig og finne det...

@nilaya, jeg vet ikke om jeg *leter* etter den, akkurat - tror vel igrunnen den må skapes. Men vi er jo to i et parhold, så begge må ha samme innstilling eller samme personlighet, samme måte å uttrykke sin følelser på. Har vært i et forhold der hun bare tok imot og faktisk begynte å utvikle visse usympatiske trekk - egoistisk, krevende, etc

Nei trenger ikke lete etter det. Det er noe som kommer når det er riktig.
Er jeg i et forhold, så er jeg veldig kjærlig. Liker å gjøre småting for den jeg er glad i. Være oppmerksom og slikt.

Flott skrevet :)

Jeg tenker at dette med å stå opp hver morgen og tenke hva av gode ting man kan gjøre for sin utkårede i dag, er et godt utgangspunkt :)
For dersom man gjør sin kjære lykkelig og fornøyd, så vil jo det også drysse tilbake på en selv på en svært raus måte :)

vakkert tenkt og skrevet Pelle!

Jeg velger å svare med et dikt av Stein Mehren ;-)

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seeg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
din gåte holder gåte i sin hånd

@ Pelle
Amen :)

Det er ikke for gammeldags, er sånn det skal være, vertfall i min verden :)

Håper jeg finner noe sånt igjen en dag, en trygg havn å føle seg hjemme i. Sikker på at skjebnen har noe på lur for oss alle :)

Ord!

@irene, tar for gitt at du er peppermø ;)

Kanskje irene:) er jomfru også? :-)

@TS, spar meg. Pliiiiiiiiz Det er det dummete jeg har hørrt. Kjærlihet komer innenfra, den!

Vakkert skrevet, @TS.
Vakker repons, @Lothia

@ TS
Amen for det, helt enig :)

Om du tilsetter en dasj dominans en gang i blant, er beskrivelsen perfekt for meg! ;-)

Det er et par ting jeg bet meg i @TS åpningsinnlegg. Han sier:

- Å si at hun er et vakkert menneske når hun er det?
-Eller å si hun er forståelsesfull og omtenksom når hun er det?

Er det ikke når sin kjære er på sitt verste og man forstatter sier at h*n er vakker, forståelsefull osv man har ekte kjærlighet i bilde da? Det er jo ikke vanskelig å proklamere dette når ting bare er velstand.

@tt

Hehe jeg ser den, men poenget mitt var. Det er ikke vanskelig å gi av sin kjærlighet på gode dager. Det er jo i motvind man får testet ut om det er noe ekte.

Jeg tenker at kjærligheten ER komplett, jeg. Den er hel, ren...ekte. Alltid.
Det er vi mennesker som velger å dele den opp, fragmentere, sortere og gi de ulike delene forskjellige betydninger, med ulike betingelser, krav og hva vi nå velger å kalle det.
Jeg leser f.eks stadig begrepet "ekte kjærlighet" her inne. Jeg skjønner ikke hva som menes med det.
For hva er da "uekte kjærlighet"?
:-)

*Og siden TS ønsket delte meninger...delte jeg. Om kanskje litt på siden...velvel....:-)*

En ekte kjærlighet er den ubetinget kjærlighet hvor begge gir uten å forvente noe tilbake.

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst fordi da trenger jeg kjærligheten din mest, har et klokt menneske sagt.

Uekte kjærlighet er noe man tror man opplever men det er bare en illusjon. Man er forelsket og tror at det er nok.
Kjærlighet begynner ofte med forelskelse men ofte slutter der og dør når forelskelse tar slutt.
Arbeider man for å utvikle forelskelse til den ekte kjærlighet, kan den vare lenge og blir vakker og ekte.

Synes TS tar opp noe veldig viktig. Å se på kjærlighet i sammenheng med Maslow's behovspyramide er både genial og inspirerende. For meg satte du ting veldig tydelig på plass, TS. Takk for flott innlegg. Virkelig en tankevekker det der.