Et lite alvordsord en mandags morgen...

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, for jeg antar at et foruminnlegg alene ikke løser noe som helst, men allikevel...

Jeg blir slått av en ting her på forumet, og også ofte når jeg møter kvinner herfra, og det er noe... Kynisme er vel feil ord, men at troen på andre, evnen til å stole på og gi seg hen til andre er så tynnslitt og gjerne ødelagt...

Jeg vet ikke om nettdating i seg selv gjør noe med dette, her leter man gjennom profiler og forkaster og forkastes over en lav sko og det i seg selv kan jo gjøre folk dessillusjonerte. Mere trolig er det vel at langt de fleste her inne har forhold bak seg, forhold som ikke lenger er, av forskjellige grunner, og at vi bærer med oss dårlige erfaringer som står i veien for å tørre å gi oss hen på nytt.

Brent barn skyr ilden, sies det. Når en skilpadde er truet trekker den bena og hodet inn i skallet og blir der inne for det er trygt og ingen når inn, men den når jo heller ikke ut da, og den kommer seg ikke fremover før den igjen tør å komme ut...

Har man dårlige erfaringer, kanskje til og med har opplevd tillitsbrudd og utroskap, sinne og krangler, eller alle slags dårlige unnskyldninger for å forlate noen, så er det jo ikke rart at man blir forsiktig. Det gjør jo forferdelig vondt når et forhold faller i grus. Og at man kan trenge tid alene til å bearbeide det er helt naturlig og selvsagt greit.

Det jeg synes er mindre greit er at det ser ut som om ganske mange har gjort skepsis og vaktsomhet til et fast mønster... Her skal alt være trygt før jeg gir meg hen, alt skal være målt og veid og undersøkt med kritisk blikk, her kommer ingen igjennom porten før de har bevist på forhånd at de ikke kan gjøre meg noe vondt... Osv... Og problemet er jo, får man noensinne et forhold på plass da? Om man møter den andre med kritisk blikk og en vegg av vaktsomhet og skepsis, hva blir det til da?

Jeg har nettopp lest et innlegg her der menn og menns syn på kvinnekropp blir utførlig beskrevet på en fordomsfull måte som absolutt ikke rimer med det jeg opplever eller slik jeg selv ser på det. Tilsvarende ser jeg surmagede innlegg om forskjellige typer kvinner, med like stygge fordommer, og jeg tenker, - er vi virkelig så ødelagte? Er vi virkalig så dessillusjonerte?

Jeg er sikkert for dum til å forstå at jeg burde verge meg... Jeg møter alle nye med et åpent sinn, og har lett for å bli småforelsket, og blir stort forelsket iblant også... Det skal sies at den store gjensidige ikke har kommet til meg enda, men

Fortsettelse:

...men, den kommer nok etterhvert. Er jeg en kandidat for mye fremtidig skuffelse? Helt sikkert! Men så nyter jeg jo å få møte mennesker underveis, uten å måtte verge meg hele tiden, og det er godt...

Så, min oppfordring til alle her er...

KOm ut av skallet, våg å senke skjoldet og slipp folk litt nærmere... Ja, det er farlig, men det åpner for de store opplevelsene.

Du skriver mye fornuftig.
Tror kanskje mange er redd for å ikke være bra nok rett å slett. Slik er det hvertfall for min del.

Ser på mange av menns profiler er det ramset opp en lang liste av slik og slik må du ikke være osv .. Ja menn det heller sikker på damenes profiler også..( men de leser jeg ikke )
Men har man levd over 40år så har vel de fleste opplevd både positivt og negativt i ett forhold...
Men her på sukker er det ikke mange som vil ha noen med bagasje fra livet man har levd..

@4u

Jo, tror nok du er inne på noe, men det viktigste er jo at du er fornøyd med deg selv, og om de du møter på din vei er så overfladiske at de ikke ser deg som bra nok så er vel det folk som du ikke vil tilbringe livet med uansett?

Om du er redd for ikke å være bra nok så merkes det på deg når man møter deg, og det i seg selv kan hindre at søt musikk oppstår, og det er jo veldig synd. En annen ting er jo at det finnes personlighetstyper som leter etter noen med lite selvtillit, og det er de siste menneskene man vil havne i klørne på...

Du er bra nok, mer enn bra nok, - for den rette. Vit det og vis at du vet det, så tiltrekker du flere, - og bedre, menn...

Jeg tillater meg å være uenig, jeg.
Uenig i at det er farlig å komme ut av skallet, senke skjoldet og slippe folk nærmere.
Altså...hva er det verste som kan skje?
:-)

Du har absolutt et poeng, tingeling...

Og, min mening er jo ikke å påpeke hvor farlig det er, tvert imot, men det er jo klart at slipper man ikke folk innpå seg så blir man ikke skuffet. Mitt inntrykk er at det er mange som er opptatt av å beskytte seg følelsesmessig og ikke slippe folk inn dit hvor man er sårbar før man er sikker på at alt er trygt... Og da går mulighetene forbi i mellomtiden, og det er trist...

Helt enig med deg, hva er det verste som kan skje?

Nei dere sier noe der:) begge to..

Jeg tror ikke det er mulig å trene opp de emosjonelle musklene uten å bruke dem, på lik linje med de mentale musklene. Og har man uansett på noe tidspunkt en garanti for at "alt er trygt"?
Jeg har ihvertfall til gode å ha noen garanti for andres atferd. ;-)

Det rare er at jeg blir like overrasket hver gang jeg oppdager at en adferd er uten garanti...

Vi sier og vil så mye, men når det kommer til handling har dessverre altfor mange armene ned. De sitter å venter på utspill for å lade egen risikovurdering og hvor mye det kan være verdt å bidra inn med selv. For deretter å være skuffet over at de ikke får noe...

Og selvbedrag er lett... i en verden som går alt for fort og hvor tiden til refleksjon er innskrenket til et minimum.

Vi har alle sår fra gamle erfaringer, men vi må lære å leve med åpne hjerter allikevel ellers får vi ikke lykken inn i livet.

Jeg går inn med åpent hjerte og gir inn, noen ganger så det blør, men jeg gir meg ikke - for plutselig en dag kommer han som ønsker å ta imot og vil gi tilbake i samme monn... Jeg vil ikke risikere å gå glipp av det fordi jeg er redd - frykt er roten til stagnasjon...

Nei det eneste man kan være trygg på er hvordan man er sjøl. Men det er jo litt dritt da at når man tør å senke piggjerdet noen cm så kommer det noen hoppende over å skyter deg med bazoka i stedet for å gi deg en klem :/ Da skal det stadig mere til før man tør å gjøre det igjen..

m
da må en kanskje evaluere - hvem en senker piggjerdet for? Bazokaeiende ducklips med seg selv som verdens navle... eller en med snille øyne og stort hjerte ;) Velge seg et mindre farlig nedslagsfelt kanskje?

Det ligger styrke i å våge, igjen og igjen. Klart at nederlag tærer på deg, men ikke la deg knekke. Ikke lev i frykt for å bli såret. Hvis du lever uten å våge, lever du ikke.

@tenker

Bra skrevet. Kan fort hende at jeg også er for dum til og skjønne bedre selv.
Men shit hvor gøy det er og kjenne på at jeg lever. Hver eneste dag :)
Ingen nedtur heller ingen opptur. Setter like stor pris på begge:)

oo

er bare det at man tror personen har et stort hjerte..og når de har tilegg har disse snille øynene du snakker om så er det lett å bli lurt..

Jeg tror jeg nettop satte opp et enda høyere piggjerde utstyrt med mine egne bazoka beskyttere..

helvetes mannfolk :P

Nei gi med heller en drittsekk jeg kan SE er en drittsekk en en som later som han er verdens snilleste for så å vise seg å være en av de verste jeg har møtt....

blæ sorry rævva helg :P

Ja det er kjedelig å føle at en blir såret igjen og igjen. Noen ganger må en rett og slett lære sine egne mønstre å kjenne - forstå seg selv!! Slik at en kan bli flinkere på å virkelig se/kjenne/føle hva som er ekte - og dermed bli flinkere til å luke ut "drittsekkene" og de som prøver å være noe annet enn det de er....

Det sies at 2013 er transformasjonens år (her prater jeg om bevissthet) Vi må lære oss å leve fra hjertet. Tenk hvis alle gjør det! Da vil miraklene skje over en lav sko

TS.
Min mening er at vi lever i "fordi vi fortjener det" tiden og både menn og kvinner, unge og gamle er blitt proppet stapp fulle av selvrealisering og ikke minst muligheten til raskt å komme i kontakt med andre potensielle partnere ved hjelp av FB, chattesider og matchingfester. Det skaper en "teste ut, og kast om det ikke passer meg" mentalitet som jeg ikke tror du er alene om å sukke over.

@ -m- 13.30
Om dette er noe som skjer gjentatte ganger er det sannsynligvis ikke bare bazookaskyteren det ligger et problem hos..men også hos deg evnt. andre som opplever det samme.
Neste gang du får en melding fra en som kanskje ikke er heeelt det du tror du vil ha så angrip det med en positiv holdning og vær litt imøtekommende i stedet for å sitte på en pidestall og oppføre seg som at ingen er god nok for deg. Kanskje blir du overrasket?
(Kjenner ikke deg og har skrevet dette på en generell basis og oppfatning av sukkerdamer som ser gjennomsnittlig+ bra ut)

@Strings 18:45
Temmelig sikker på at du har rett. Det var tidligere - før jeg selv brukte nettdating - at det var en alternativ metode for dem det særlig passet for, og ikke et halvseriøst suplement for hvem som helst. Slik har dessverre funksjonens hensikt vannet seg ut...