Jeg besøkte brodern en tur idag. Han hadde fått seg Nintendo 8 bit. Den der gamle boksen med kassettene som vi måtte blåse i for å få de til å virke orntlig. De som tålte det meste, og som gjerne ble kasta veggimellom om de ikke funka. Så blåste man litt til i de, og de virka likevel
Snakk om å gå tilbake... Med ett var jeg 10 år igjen, og satt på pikerommet mitt hjemme hos mamma og pappa, og spilte Supermario og duckhunt.
Brodern og jeg ble som unger igjen, og krangla om hvem som skulle spille... Vi glemte helt ut arvingene mine, som satt like klare som oss for å teste klenodiumet. Vi var ikke lenger 2 voksne og 2 barn, men 4 drittunger, alle like klare for å vinne over kjempen!
Da jeg skulle gå hjem, stoppa broderen ved trappa, åpna ei eske, og løfta ut en god gammel nintendo 8bit med kontroller, spill og full pakke :D Han hadde en ekstra til meg også!
Lenge siden jeg har blitt SÅÅ glad for en gave! Gjett hvem som har kosa seg, og vært 10 år igjen, i hele kveld!!
Små barn... store gleder. Store barn, større gleder :D