Kunsten å ordlegge seg

-er når en kan be en person om å dra til Helvete på en så fin måte, at vedkommende smiler, takker, og ber deg om veibeskrivelsen!

Et av mine mange "motto" i livet.

Tenker dere på hvordan dere ordlegger dere overfor andre, for å få frem et poeng, enten det er positivt eller negativt?
Eller buser dere bare frem med hva som måtte falle seg der og da?

Jeg har vel gjort litt sport i det for meg selv, å prøve å få frem de fleste poeng, enten positive eller negative, på en slik måte at mottakeren ikke vil tolke det som et angrep. Det kan faktisk være litt morsomt til tider, og se hvor positivt en kan klare å lage et negativt budskap, med valg av ordene man bruker.
Og er det i en krangel, eller med noen man misliker, så funker det faktisk enda bedre syns jeg, fordi ofte vet ikke mottageren hva som "traff" h*n, når h*n egentlig hadde venta ei skyllebøtte eller lignende.

Har fått den kommentaren diskre flere ganger fra possisjonerte aktører dagtid som observerer hva jeg kan finne på i forhandlinger, ikke nødvendigvis til egen fordel men.. Hingsty nyter hver gang..

Jeg har hørt, og sagt, Helvetesmetaforen selv...men jeg har definitivt ikke tillatt meg selv å la det gå sport (Bli en kunst) å angripe "uten at mottaker forstår hva som traff h*n".
Kan jeg spørre om hva som er hensikten/formålet med dette, Nilya? Altså...hva er gevinsten?
:-)

misforstå meg riktig, tingeling.
Går ikke sport i det for å være slem, eller til egen underholdning etc.
Går sport i det som å unngå å slenge dritt og negativitet, men ta det dårlige med det gode.

Kanskje litt klønet formulert

... og når dere kvinner skal si noe pent til oss så skjønner vi faen ikke om dere mener det eller om det er noe annet som er "pakket inn" i fine ord.