"Du er farlig", sier jenta. "Hvorfor det? Fordi du liker meg litt for godt?" sier jeg, men jeg ser henne dypt i øynene. "Jaaaaa, men altså, det kan ikke bli oss. Jeg dater jo en annen allerede, og jeg tror ikke vi to hadde passet så bra sammen. Vi er jo så forskjellige! Det hadde sikkert bare vart en måned eller to, også hadde det blitt slutt. Og da hadde vi vel kanskje ikke vært venner lenger heller". Jeg sier meg enig, i det minste litt enig. Jeg er 35, hun er 21, og selv om det helt klart er seksuell tiltrekning mellom oss så tror vel heller ikke jeg at det kunne blitt noe langvarig. Og hun er en herlig jente på alle måter, pen og sexy og engasjert, og en hyggelig jente å ha som venn også. Jeg har jo andre alternativer, jeg må jo ikke ha akkurat henne. "Så dater du noen nye nå da?" spør hun etter en stund. "Nei", sier jeg, skjønt akkurat det er vel ikke helt sant siden jeg har møtt noen sukkerjenter den siste måneden og trolig skal møte en av dem på nytt om noen dager. Men det er bare en date nr. 2, så ingen big deal ennå, og jeg velger å tolke henne som om jeg dater noen fast slik hun gjør. Og det gjør jeg ikke nå tross alt. "Men jeg meldte meg på Sukker for litt siden så får vi se…"
Hun holder på å le seg i hjel. "Hvorfor er du på nettet?" ler hun. "Du er jo kjekk og sosial og klarer å snakke med folk? Hvorfor kan du ikke bare gå ut og møte noen?" Jeg prøver å forklare henne at den tiden det bare var litt rare og snåle mennesker som brukte nettdating for lengts er forbi, om det noen gang var slik i det hele tatt, men det går ikke igjennom. Og at hun faktisk selv har møtt ganske normale mennesker i samme miljø som oss som jeg vet har funnet seg noen på Sukker. Jeg prøver å snu det på hodet og beskylder spøkefullt henne for å være den av oss som er umoderne og gammeldags, til tross for at hun er 14 år yngre enn meg. Hun biter ikke på den heller, og jeg skjønner jo egentlig veldig godt hvorfor hun selv aldri har prøvd nettsjekking. Hun er rett og slett en nydelig, ung kvinne og gutta kommer til henne, uten at hun behøver å gjøre noe som helst. Det skjønner jeg jo. Akkurat som jeg også gjorde da jeg ble kjent med henne, må jeg vel innse. "Haha, endelig har jeg noe jeg kan erte deg for også" ler hun. "Det der skal du få høre lenge".
Æsj! Neste gang holder jeg kjeft...