Hva når...

...man finner en utrolig søt og vakker kvinne, men barna hennes er rett og slett motbydelige?

Da hadde jeg (ikke) spydd.

Er barna motbydelige så betyr jo det ofte at enten kvinnen du synes er så søt og vakker egentlig ikke er så søt og vakker likevel ;)
Eller så må det være noe riv ruskende galt med faren deres :P

Men en søt og vakker kvinne som også har noe å by på innvendig, ville ha tatt tak i problemer mht sine barn.

Husk også at barn noen ganger viser en helt annen og kanskje mer "vrang" side av seg når mor plutselig kommer med en ny mann.

Uansett så kan det også være at det er deg det er noe galt med :)

Og det som er sikkert er at dersom barn "sliter" på en eller annen måte, uansett om det er problemer eller om det er at de ikke oppfører seg særlig greit, så er det de voksne som må ta tak i problemene og gjøre noe med dem. Selvfølgelig litt avhengig av hvor gamle barna er.

hvis jeg treffer en flott mann med motbydelige barn.... Hadde jeg gått igjennom mine egne holdninger, sett hva barna trigger i meg og hvorfor. Hvis jeg finner en løsning på hvordan barna kan takles (eller de har flyttet ut av redet) ville jeg prøvd å få til kjærligheten med den fantastiske mannen.

Hvis barna er umulig å håndtere, altså for motbydelige, eller mannen ikke fantastisk nok hadde jeg droppet hele greia.

og minney har gode poenger. Barn er skapt av sine foreldre. Motbydelige barn har muligens fått for lite grenser eventuelt for lite kjærlighet av foreldre som ikke selv er helt knappa riktig iforhold til verdier i livet

Barn har egen vilje og vil nok kunne kjenne på litt usikkerhet i forhold til at mamma får seg kjæreste, sjalu er vel rette ordet.
Gi barna masse positiv oppmerksomhet og bli bestevenn med de. Barn lar seg ikke kjøpe, men gi de trygghet for at det kan bli kjekkere men en til i kurven. Unger liker gjerne en tur på kino, bare ut i naturen sammen etc.

Unngår helst barn generelt.

Har møtt et par kvinner der barna var henrivende... men mora hadde et par skjeletter i skapet :-)

hatt et par slike på min veg, hvisket diskre gode konstruktive ting som ville gagne både mor og barn.
Men, begge hadde døve ører så som det ble nevnt, da hjelper ikke en fager kropp nei. de havner i kategorien

."Usexy sneversynte damer"

Huff....er nok ikke lett det der altså..., tenker det er mange barn som missliker at deres foreldre finner en ny mann/dame og kan vise seg fra sin absolutte usjarmerende side...
Utfallgivende for meg ville vel hvert hvordan deres far hadde reagert på dette og om dette hadde vært en reaksjon på nytt eller om dette var sånn de egentlig var...

...gudskjelov er mine barn bare bedårende ....hehe ;)

Alle barn har perioder de er motbydelige.

2be
En oppegående mann vil kunne skille mellom lett sjalusi og barn som er litt i forsvar i den settingen.

Vi snakker vel mer om udregelige barn uten nevneverdig empati og oppdragelse, generellt sagt.

Fy faen for en umoden tråd, jeg har ikke ord.. Noen mennesker burde virkelig forbli singel.

@Mr...nettopp....:)

Hvorfor umoden tråd?...kan vel være et helt reelt problem det eller?

Er vel i utgangspunktet en nokså umoden måte å formulere seg på når man ser åpningsinnlegget ;)

Alle kan jo treffe en potensiell kjæreste hvor man får inntrykk av å komme skjevt ut med barna til vedkommende. Men å bruke ord som motbydelige om unger som man ikke kan vite hva den bakenforliggende årsaken til oppførselen er, er ganske umodent tenker jeg.

Har aldri møtt ett motbydelig barn.Har derimot møtt noen fjortiser som var litt utfordrende sånn i starten.
En gang ei nydelig lita jente på 4 år som var så sjalu at hun presset seg mellom "oss" hele tiden :-)

Minney, det er vel mer i det øyeblikket en uteforstående setter seg litt inn i problemet og ser tydelige tegn på tilfeldig grensesetting, vinglete oppdragelse, bortskjemthet og hyppig nedsettende språk++, der hoverpersonene (foreldrene) ikke ser problemet barnet vil få ute i verden som en konsekvens.

Den ansvarlige adferd og sjel er direkte usexy, er det virkelig en motbydelig vurdering ?

Jeg ville ha sett et barn som trengte hjelp, veiledning og oppmuntring, ikke å bli kalt for motbydelig ;)

Og er man voksen nok til å se situasjonen slik den faktisk er, så er man gjerne også moden nok til å bruke andre ord og ordentlige forklaringer enn å spy ut "motbydelig".....

Tja det kan vi være enige om at det ikke er helt politisk korrekt uttalelse...., men at noen barn kan oppfattes som særdeles vanskelig å like, kan en ikke komme utenom...hvorfor de er sånn, kan det derimot være ulike grunner til..!
Er det en situasjonbetinget grunn eller er det mangel på oppdragelse....?? i tilfelle nr to kan en jo tenke seg to ganger om , om forelderen er så veldig henrivende likevel?

Er nok ikke uttrykk oppe i situasjonen vet du, men gruppen som ikke er tilbøyelig for hjelp og objektive tips;
"usexy eller motbydelige" som andre "uromomenter" i andre sammenheng.