Ring eller tekst?

God morgen, sukker!

Det hender jeg ser på arkady39 sine dating tips på youtube, og denne gangen tar han for seg tre situasjoner hvor menn bør ringe en dame i stedet for å tekste:
http://www.youtube.com/watch?v=lxifSyswkxI&feature=em-subs_digest&list= TLDybV_xXXdyE&noredirect=1

Han nevner blant annet
- Første kontakt etter at man har møtt hverandre
- Første gang man skal arrangere en date
- Når man skal be om unnskyldning.

Han har en formening om at å ringe viser en bedre selvsikkerhet og samtidig hever verdien på kommunikasjonen den aktuelle damen, og at teksting på motsatt vis reduserer verdien av kommunikasjonen til noe businessaktig og lite romantisk.

Personlig synes jeg ikke det gjør så stor forskjell om kommunikasjonen kommer i form av en telefonsamtale eller en tekst, men at innholdet er det viktige.

Men hva tenker dere? Har dere noen gode tanker om forskjellen på det å ringe og det å tekste og når man bør/skal gjøre hva? Målet er selvsagt en best mulig kommunikasjon og å oppnå det man ønsker i forhold til den andre.

@LoggInn: Det var da veldig deterministisk! Jeg synes det er mange menn som gjør mye bra som blir både vel og riktig, jeg! Men glem kjønnsdimensjonen - videoen var bare et utgangspunkt for å snakke om teksting versus å ringe - har du noen tanker om når kvinner bør ringe deg versus når det er greit nok med en sms?

Vel...tatt i betraktning at jeg mer eller mindre hater SMS-kommunikasjon...;-)
*Hos meg kan man risikere å ikke få svar på ei stund...i perioder. Dessverre.*

Jeg synes stort sett det alltid er best å snakke sammen, jeg...om det ikke er korte beskjeder som skal gis. Og derfor er jeg enig i at det hever kvaliteten på kommunikasjonen. Jeg har opplevd at mennesker reagerer med sinne, skuffelse og vonbrotenhet på at jeg er tildels svært utilgjengelig på telefonen, og da er det IHVERTFALL bedre å ta en prat fremfor å SMS`e.
Jeg kvier meg aldri for å ringe. Jeg har tillit til at personen i den andre enden er istand til å ta ansvar for å si fra om han/hun er opptatt, evt lar være å ta telefonen om det ikke passer.
Men det ER forskjell på hvordan man fremlegger temaet for samtalen også da, og derfor tar jeg ansvar for å undersøke om det passer. (Særlig ift alternativ 3 av tema som refereres til - å be om unnskyldning)
Det er fint å være forberedt når det gjelder samtaler som krever noe mer enn chitchat-modus.
*Synes nå jeg, da. :-)*

Avhenger av hva det er jeg vil si, kan hende jeg sender en melding og "finner ut" om personen er opptatt eller ledig, er det det siste så ringer jeg, liker jo å høre stemmen til den jeg snakker med, kan jo hende hun har en supersexy stemme ;)

Men nå er jeg også en som liker å leve i år 2012 og teknologien vi har tilgjengelig, er ikke så enkelt å snakke i mobil på buss/tog, da er det bedre med meldinger! Eller når man er i et møte og kjeder seg....

For ein som er så gamal som meg, er det i alle fall ingen tvil. Rekkefølgja på all kommunikasjon er:

1. auge til auge

8. ein telefonsamtale

133. sms

Determinisme hjelp lite her; ei heller fatalisme.

Still opp!!

Angående telefonbruk..:

SMS er for korte beskjeder.

Vil du snakke, så ringes vi.

Veldig enkelt.

@IvarAasen -
me seier ikkje advokat på "maulet", me kallar dei sakførarar :-)

Kein Problem, Ivar Aasen - bitte, bitte - und ICH danke Sie für die wunderbare Nachricht! :-)

Hva man skal gjøre etter en date er ikke alltid like lett.

Kan være greit å si at man skal ringe, for at det viser bedre selvsikkerhet...men hva med motparten? Det er ikke sikkert de liker det så godt...og da blir det jo ikke noe bra uansett :p

Jeg tror de fleste, når man ikke kjenner hverandre så godt, foretrekker at ting skjer over tekst slik at man har litt tid til å tenke over hva man skal skrive.

Personlig så hadde jeg likt bedre å få en telefon etter en date enn en melding, men dette er helt opp til hver enkelt.

Jeg har en del kamerater som hevder det samme, Tiqui, dvs. at det er bedre å ringe enn å tekste.

Jeg er imidlertid noe usikker. Jeg opplever at jenta ofte kan bli litt nervøs hvis hun får telefon fra en fyr hun nettopp har møtt, og at det gjerne et litt lettere å flørte via SMS. Det forutsetter imidlertid at man klarer å gjøre meldingene personlige og ikke for "businessaktige".
Cluet er da - etter min mening - å flørte mye, bruke en del smilefjes, tulle og tøyse en del (være litt leken og munter) osv. Akkurat som om man er på date og vil få jenta til å slappe av, le og føle seg vel. :)
Når man har blitt litt mer trygg på hverandre og jenta har senket skuldrene liker jeg å ringe, men noen ganger ringer jeg veldig raskt også, det kommer litt an på jenta. Tror ikke det finnes et fasitsvar der. :)

R I N G !!! U A N S E T T , R I N G !!! og snakk, uansett, ring!!!

Ts jeg er absolutt helt enig med han duden du snakker om. Er en mye mer personlig form for kombinasjon og gir vertfall meg et bedre intrykk :)

kombinasjon? kommunikasjon mente jeg selfølgelig...hehe trur det sliter litt på meg å sove lite om dagen :P

Tja, alt til sin tid, tenker jeg.
Det kan være greit å ta en samtale på telefonen i forkant for å se om man er i stand til å prate sammen, eller om samtalen går usedvanlig tregt. Man kan eventuelt spare seg for å møte vedkommende om det såvidt er mulig å kommunisere med andre enden.
Ellers er sms helt greit for korte beskjeder, men ikke for lange avhandlinger.
Det er vel heller ikke nødvendig å prate i timevis i telefonen, det er jo tross alt når man treffes man blir kjent, og om man prater om alt på telefonen kan man oppleve å gå litt tom for samtaleemner i startfasen.

Jeg er nok veldig glad i å prate generelt og da også i telefonen. De gutta jeg har skravla med i timesvis på tlf er nettop de gutta jeg har hatt best kjemi med opp igjennom åra. Hvor ting helt naturlig flyter av seg selv :) Men sms kan jo og være hyggelig av typen: "send en mld når du er trygt hjemme da :)" fra en jeg nettop har vært på date med sånne småting gjør vertfall at jeg liker personen bedre. Liker jeg gutten så gir alltid en tlf samtale ekstra poeng fra denne jenta vertfall da føler jeg meg mye mere nær ham :)

datet en ung dame. 10 år yngre. Ringe? hva er det??? sms og facebook for holde sa hun. Blir vi kjærester kan vi ringe. :)

Jeg setter selvsagt pris på at noen ringer meg, men det kan av og til være komplisert å ta imot telefonsamtaler. Jeg deler kontor med to andre, og alle tre har jobber hvor man må konsentrere seg, så å snakke i telefonen på jobb er uaktuelt. Nå ringer de fleste ikke i vanlig kontortid, men dette er en jobb som gjerne utføres utenom vanlig kontortid og i helgene også. Da passer det bedre med en sms, og så snakkes man når man møtes! Ikke titalls frem og tilbake, men for å avtale tid og sted, funker det fint for meg. Så jeg er faktisk litt uenig med Arkady-videoen selv, fordi telefonsamtaler sjeldnere passer, og jeg foretrekker å ta kvalitetssamtalen ansikt til ansikt. Jeg er ikke en dame som skravler i timesvis på telefonen, men bruker både den og teksting til å avtale, og SÅ kan jeg skravle når vi møtes ;) Men jeg er muligens litt sær ;)

Foretrekker sms i starten. Hvis jeg blir bedt på date via telefon kan det hende jeg sier ja fordi jeg ikke tør å si nei, også må jeg sende en sms i etterkant og avlyse.

Jeg er generelt crap på å snakke i telefon, og da skyr jeg det som pesten. Mye bedre å møtes live ganske fort.