Litt "filosofiske" spm om dating tanker

Kikker meg litt rundt forumet.
Merker at "avhengigheten" jeg en agng hadde dabber mer og mer av.
Da jeg begynte på forumet, var det snakk om mange komiske (veldig tydelig komiske), en god del
positive og endel tydelig "nå skal vi provosere for moroskyld" type innlegg.
Selvsagt var det den gang som nå, endel spm og ditt og datt og men.
De siste mndr har jeg merket meg at spm mer enn gjerne går igjen.
Og de handler om mye det samme, selv om kanskje ikke spm er like;

Hvor mange kan man date om gangen?
Skal han/hun få en sjangse til?
hvem er best av gutta og jentene?
Stakkars meg, de fant hverandre, hvorfor ikke meg?
Kan man date aleneforeldre?
Når skal man møte hverandres barn?
Hvorfor får ikke jeg brev?
Hvorfor svarer man ikke?
hvor lenge skal man gi nettdating en sjangs?
hvor fort kan man ha sex?
når kan man kalle et forhold et forhold og ikek bare roting?

Jeg spør:
Hvorfor spør dere? Vet dere ikke at alle svar er individuelle?
Er det virkelig så mange som tror det finnes fasit og en oppskrift
på hvordan man skal få seg en kjæreste?
Er det virkelig bare en rett og en gal?
er tingene virkelig så svart hvitt når det er snakk om livet?
Og vil man virkelig få svar fra andre fremmede? Hvordan skal de egentlig sette seg i dine sko, når de egentlig ikke vet hvem du er?
Er det rett av oss andre å svare og gi råd? I så fall hvorfor?

Bare for å legge det dødt en gang for alle, vi gutter er best! :)

Veldig fornuftig det du skriver. Hva hjelper det å få svar fra fremmede....de vet jo ikke hvem man er.
Mulig det noen ganger er frustrasjonen som må få utløp når man f. eks ikke får svar på mailer, men at man ikke får svar gjelder vel oss alle, ihvertfall har jeg opplevd det en del ganger.
Ellers må man vel bruke "magefølelsen" mht når man skal ha sex, hvor lenge man skal gi nettdating en sjangs osv osv.....

Av mangel på andre ting, så driver folk på forum med dette som tidsfordriv, og driver både seg selv og andre her i en stadig ond(ere) sirkel.

Og ja, kun jeg har rett, og ikke du eller noen av de andre som svarer her, alle dere tar nemlig feil.

Det jeg lurer på er hvorfor ingen bruker søkefunksjonen i forumet, flere ganger jeg har tenkt å spørre om noe som jeg får svar fordi det allerede er en eller flere tråder som tar det opp.

For jeg tenker at ja, folk er forskjellige, men ikke så forskjellige at vi er like! :P Vi er mennesker, som er vanedyr, dvs at uansett hvor unike vi syntes vi er så oppfører vi oss veldig likt, har like preferanser osv.

Derfor hjelper det meg å høre hva andre syntes om en problemstilling, hvis jeg får 10 forskjellige svar så vil jeg mest sannsynlig være enig i en eller flere! Og det er nok for meg, for alt er bedre enn å sitte med egne tanker og følelser om noe for da går man bare i en sirkel! :P

Det blir ganske lange tråder å lese etterhvert.

Og det er lite vits i å debattere med noen som skrev på tråden i 2008, er det her noen her fra 2008 fremdeles så burde de ha vett til å stikke eller få hjelp av noe slag :p

Er vel mange som skriver for å få oppmerksomhet også. Det hender jo at man får besøk på profilen av og til om man er litt aktiv i formuet. Men det poenget faller jo bort om man poster anonymt :P så slik sett faller dette argumentet på sin egen urimelighet og jeg står igjen og krever litt oppmerksomhet og håper på noen få besøk til min profil... *patetisk* :) [hva gjør man ikke for å bli lagt merke til]

hvem andre enn oss som er aktive på sukker lurer på de tingene vi lurer på? Og som @Lowry skriver, greit å skrive med noen som faktsik er aktive. Folk har behov for å "prate"

Jeg lurer på hvorfor jeg ikke jeg får svar på meldinger?
Jeg lurer ikke på hvorfor andre ikke får svar på meldinger?
Så da vil jeg også starte en tråd om hvorfor ingen svarer meg på meldinger.
Er det ikke litt sant da?

"stuck!

Mitt poeng ligger i litt at; om det er manko på svar, så er det jo litt opp til deg hva du gjør ut av det da.
Er det egentlig slik at du virkelig ønsker å ha svar fra alle du skriver til?
Eller ønsker du egentlig bare svar fra den ene som kan bli din?
Er ikke litt avpoenget å være her å kunne luke ut dem som ikke er noe for deg likevel?
Er de som ikke svarer virkelig verdt å klage over? Å være "lei seg" over?
Jeg får sjeldent svar og like sjeldent får jeg brev.
Men jeg tenker litt i de baner at:
hvorfor skal jeg forvente at alle og enhver skal skrive eller svare meg, om jeg i grunn
er itt der at jeg ikke prøver så hardt selv?
Og om jeg prøver hardt, ville det da kanskje være til fordel for meg å begynne å orøve litt mindre?
Eller kanskje jeg skulle gått over profilen, eventuellt bildene mine og se hva de egentlig representerer?
Hvilket intrykk gikk jeg egentlig for, og hvilket inntrykk sitter folk igjen med til tross?

Når det gjelder det at ingen gir svar osv osv, tviler jeg på så mange her inne kan egentlig svare på det, og sansynligheten vil over tid og være at endel som svarer deg her inne blandt annet er de som ikke svarer deg!
Vil du virkelig ha råd fra dem da?
Eller vil du lære deg selv ett og annet og se ting fra andre steder enn deg selv og hjelpe deg selv?
Hadde ikke det vært litt kult og?

La oss svare på følgende først: er tingene virkelig så svart hvitt når det er snakk om livet?

Hvis ja, så finnes det absolutt svar på de andre spørsmålene dine.
Hvis nei, så er alt en grå masse man får null ut av å dytte rundt på.

Sukker-forumet er vår felles dagbok.