Hvordan ta steget fra vennskap til kjærlighet?

Sleit litt med tittelen på dette innlegget, og føler vel at den ikke heeeelt er riktig for det jeg vil si her, men det var det beste jeg kom fram til.
Jeg er relativt "utrent" etter et veldig langt forhold, og sist jeg var på sjekkern, så var jeg ung og fryktløs :-). Nå er det nok litt annerledes, tror jeg. Jeg har veldig mange gode venninner, og er nok en som jenter liker å være sammen med og føler seg komfortabel sammen med, - men det er vel ofte der det stopper hos meg. Jeg bruker for lang tid, er for "snill", vil ikke gå over noens grenser (spesielt fysisk), vil helst være sikker på at følelser er gjensidige osv, og når jeg tenker at "ja, nå kanskje", så kommer like fort tanken om at "...men nå har vi blitt så gode venner, så nå føles det litt feil å tenke sjekking". Jeg ser ikke på meg selv som en spesielt usikker type, men akkurat her kjenner jeg litt på denne ukomfortable følelsen.

Jeg har vært på flere hyggelige dater, der interessen tydelig har vært der hos begge, men så ender vi ofte opp som veldig gode venner, Jeg tror jeg trenger noen råd på hvordan man tar steget videre. Alt var så mye enklere da jeg var ung og erfaren! :-)

Så, hva er oppskriften på å gjøre en date til noe som fører til noe annet enn "bare" vennskap?

Oppskriften:
Å ikke fundere for mye på hvordan man skal gjøre daten til noe som fører til noe annet enn bare vennskap.
Av og til skjer det, oftere skjer det ikke. Lev med det, aksepter det og verdsett det hvis det utvikler seg til noe mer.

Jeg havner lett i samme situasjon. Men jeg tror det er lurt å ta pauser. Ikke prate hele tiden. Bare se på hverandre... Ser hun på leppene dine er sjansen stor for at hun har lyst til å kysse deg. Len deg nærmere, men la henne ta de siste cm! Gjør hun det ikke, trekk deg tilbake som om ingenting var hendt (hvilket er tilfelle) og prøv igjen litt senere. Lykke til!

Bra oppsummert, TS. Jeg sitter definitivt i samme båt. Tar også veldig gjerne i mot tips ang dette! Konkrete tips, helst. Eksempler. Selv om flyktige svar og synsinger også kan være av interesse. Takk for meg.

Hører så utrolig mye rart på dette forumet at det er til å rulle øyne over.
Om du ikke er villig til å miste en dame, er sjangsen store for at du aldri får henne heller.

Det kjenner jeg meg godt igjen i fra damer som jeg ikke treffer på sukker eller andre steder. Jeg ender opp med å bli en veldig god venn. Hvis man da i tillegg liker damen, er det jo ganske kjedelig å høre om hennes utfordringer på datemarkedet.
Mener jeg har lest mange tråder her om kammeratfella, og hva som skal til for å komme ut av den.

Men så har jeg opplevd en helt annen trend i forhold til de jeg dater fra nettet. Nå skal jeg kanskje være forsiktig, men de datene føler jeg ofte følger samme mønsteret. En kaffedate. En oppfølgingsdate og til sist en eller annen date som inbefatter vin.
Den siste daten har jeg da opplevd at da ender opp med sex.

Nå skal det sises at mange av treffa er avsluttet etter den 1. eller 2. daten og ikke går videre til det 3. vindaten ;-)

Er dette et avtal spill, eller er det bare meg som ser sammenhenger som ikke finnes?
For dersom dette stemmer har vi jo en universalløsning for alle ;-)

Bare kyss henne. Trekk henne godt inntil deg og kyss. Akkurat som du har lyst til. Det er ikke farlig, dere er på date.

Vær fryktløs. Det slutter aldri å fungere. Ikke la henne bestemme alt.

Attraksjon, attraksjon, attraksjon attraksjon attraksjon, og nevnte jeg det? skape attraksjon. Du kan være en så fantastisk person som overhode mulig, men klarer du ikke skape attraksjon så er du fucked. Veien til "vennefellen" blir derfor veldig kort.
Prøv å skap emotionelle reaksjoner hos henne , få en flyt på samtalen, få en connection (eller kjemi som mange liker å kalle det), kunne flørte, tørre å bli intim, ikke ta det så dønn seriøst og ha det morro, Gjør en det riktig kan en iløpet av kort tid få en dame til å åpne seg langt mer for deg enn hun har gjort for noen av kompisene sine.

@iKommode1 - den var fin :-)

Unnskyld at jeg sier det men f... er det ikke menn igjen i dette landet! Stakkar jenter som må bruke tiden sin på å date sånne pingle-pakk som ikke tør være en mann på date eller usikre knotter som har lest "the game" litteratur litt for mange ganger...Ikke meningen å være slem , men jeg tror det er noen her som trenger en vekker. Hvis det ikke er noen form for "kjemi", "følelser", etc mellom de. har du som mann feilet etter mitt syn

Her er hvordan jeg gjør det:

Er "snill" fram til andre daten (første daten, pleier jeg bare å ta en rask kopp kaffe e.l.).

På den andre, inviterer jeg henne på kino, ut og spise, gå en tur, etc. Det er ikke så viktig hva en gjør, men det viktige er at det må falle på en slik måte at hun må innom meg først. F.eks. hvis hun bor i nærheten så kommer hun innom meg og henter meg først.Når hun kommer så slipper jeg henne opp for en kopp kaffe e.l. Som oftest har vi brukt litt tid på meldinger etc. og vi har møttes en gang før, så hun skjønner at jeg er en normal, hyggelig gutt og ikke en syk jævel. Hvis hun ikke vil komme opp, har du bommet litt på de første aktivitetene vil jeg si... :DGrunnen til å få henne hjem hos meg, er at det er lettere på å være romantisk der - kan være litt kleint for begge parter hvis en begynner å "klisse" offentlig. Vanligvis har jeg TV'en på (kommer tilbake til det). Men når hun kommer inn døra gir jeg henne f.eks. en stor klem, ser henne i øynene og holder hendene hennes etterpå sier at det var hyggelig at hun hadde tid. (Dette er ingen oppskrift, men tingen er å være romantisk/fysisk med henne så tidlig som mulig - og "the goes without saying" at hvis hun trekker seg unna skal du som mann også gjøre det).Så spør jeg henne om hun vil ha en kopp kaffe etc. eller bare inviterer henne til å ta av jakken og sitte litt foran TV'n i sofaen ( noe som hun sier ja til hvis hun er en dame - selv om hun skjønner opplegget ditt; damer er på date for å ha det romantisk som oss).

Typisk så sitter hun litt på midten i sofa'en, men jeg slenger meg i hjørnet. Så sitter vi å snakker ett par minutter, til jeg sier noe sånt som: "siden vi er på date, så synes jeg du kan sitte inntil meg.." (og igjen; hvis du har gjort forarbeidet med å vise at du er en O.K. gutt som er til å stole på og hun er en dame med de rette hensikter å gå på date så...).

(TV er på for det er mer naturlig å sitte inntil noen når man ser på en tredje ting og ikke hverandre)

Forts...

..forts

Når hun kommer bort så hold rundt henne, hold hånden hennes, pusk litt i håret, etc. etc. Gjør det som faller naturlig. Eller det du har "lyst til" hvis det ikke er naturlig til å begynne med, men trekk deg unna hvis du merker at hun synes du går for langt (vil ikke lage en oppskrift for hvordan bli anmeldt for voldtekt her :D)

Mener resten er så selvsagt at jeg ikke gidder å skrive mer. Men merk hvordan "kjemien" (eller hva de kaller det) mellom dere blir annerledes når dere fysiske med hverandre. Fortsett og snakk og kos med henne, kyss henne, etc. til dere føler at det er på tide og gå ut - men husk å fortsette å være fysisk, holde hender, etc. etc.

Kan ikke love kjærlighet, men dette knuser isen i det minste. Og hvis du forsetter å gå i venne fella etter å ha prøvd dette noen ganger så bør du kanskje tenke etter om damer egentlig er noe for deg.... :D (... de gangene jeg har gjort dette, har vi dritet i hele kinoen etc. og tatt oss ett knull isteden - mye sunnere, billigere og bedre for begge parter, he,he!)

P.S. Hvis noen sukker jenter leser dette og kjenner igjen opplegget - vær snill og ikke røp nic'et mitt (...og det kan jo hende at det er flere som gjør det samme også da.. ;D)

@bodum: ha,ha,ha - ja ekte menn henger seg opp i grammatikk (og oppfører seg som en furtete baby når man innser at andre får seg... ;D )

Note to self:
Pass på at det ikke ligger noe på stuen, og kamufler enkelte rekvisita på soverommet bedre :-)

@Rass-mus, forvent deg masse copy-cats :-)
Og resten er ikke selvsagt for alle, dette er forum, vet du :-)