Hvor går egentlig grensen mellom normal trening og å være fanatisk i å trene?
Leser ofte i profiler hvor det står at de trener 4 ganger i uken eller mer, men er på ingen måte fanatisk! :-P
Fanatisk...er det for et ord egentlig og kan det brukes i en treningssammenheng?
Den passeres i det man fyller 40.
STORE ORD min venn!! ;-))
Bare vent til du selv er der og nøttene blir lange og krisa setter inn. Man levnes intet valg, kompis.
Og før folk begynner å kjefte fordi tråden er grønn: Svaret VAR faktisk (nokså) seriøst.
Er redd du har fryktelig rett der :-D
Enda godt jeg er tynn under og at fett kan omgjøres til muskler ;-)
Håret mistet jeg da jeg var 25 så jeg får ikke alt på èn gang liksom haha.
Om 4 år så er jeg der!
Men så var det noen som sang: Det er ikke noe å stresse med...vi skal alle samme sted!
Fanatisk er en negativ betegnelse på en som har trening som identitet og lidenskap.
Fanatisk i denne sammenhengen er altså en som bryr seg mer om prestasjon, enn om presentasjon.
Fett nok...takker for den Viggo :-)
For meg er det en ganske grei definisjon der for et par år siden var jeg fanatisk kunne i perioder trene 2 ganger om dagen 7 dager i uka...før jobb..og etter jobb :P nå er det mye mer normalt med 3 i uka. Fanatisk er vell kansje vis det går over det "normale" 2-3 ganger i uka er ganske standard :) Skal ikke tilbake dit vertfall var vell i mitt livs form fysisk sett, psykisk sett helt ødelagt :P
For mye eller for lite av noe er sjelden heldig...megareksi er også en sykdom.
Ville tro man er blitt passe avhengig av å få utløst sin vante porsjon av endorfiner og dopamin om man blir muggen av å ikke få trent en dag.
Fanatisk er vel porten før man bikker over til sykelig :P
Altså et sted hvor man bør ha god kontroll og være seg bevisst på hva man gjør, hvorfor man gjør det, og at man kjenner seg selv godt nok til å vite at man ikke har et sykelig forhold til trening.
Det er jo mange som har bikket under for både spiseforstyrrelser og andre "tvangsmessige" ting når treningen har blitt sykelig.
Og det er sikkert mange som er fanatiske som likevel aldri vil bikke over til å bli sykelig i sitt forhold til trening (og mat). For fanatisk er jo ikke nødvendigvis et negativt ord :)
Jeg blir nok aldri fanatisk :P
Men merker at kroppen ikke har det særlig godt dersom det går flere uker uten at jeg får trent noe, så jeg er på et vis "avhengig" likevel. Vel og merke pga helsa. Og da har man liksom ikke noe valg :P
Eller...jeg har vel et valg. Men smertestillende er liksom ikke noe alternativ som valg for min del når trening gjør samme jobben :D
Jeg trener stort sett fem-seks dager i uka. De tyngste styrkeøktene kan godt vare i over tre timer, men korte økter med kondisjon, greps- og stabilitetstrening går unna på en times tid. Jeg ser at mye av fritiden min går med til trening, og at jeg nok må ha en litt rolig og hjemmekjær jente - gjerne en som selv er glad i å trene - og ikke en "partyjente". :)
Fanatisk er vel når alt i livet handler om trening, alle måltid er kalkulert og dagen er lagt opp rundt trening og livsstil. Gjerne tenker du på å ta utdanning som personlig trener eller ernæringsekspert slik at du også kan bruke arbeidstiden på dette.
Selv trener jeg rundt 6-7 ganger i uken siden jeg prøver å gå ned i vekt og endre litt på kroppsfasongen for tiden. Dette er fordelt på 3-4 x 1-timers joggeøkter og 2-3 1-timers styrkeøkter. Jeg er ingen toppidrettsutøver og har hele tiden hatt et langsiktig blikk på progresjonen, så dette er på ingen måte fanatisk i mine øyne. Lørdagen er fortsatt hellig.
Men når ting normaliserer seg blir det nok nærmere 3-4 ganger i uka tenker jeg. :)
A lot depends on your lifestyle and what you hope to achieve by training, so lets concentrate on a normal level of fitness, the level of fitness is defined by the ability of your lungs to extract oxygen from the air, get it into the blood, and the ability of the heart to pump that oxygenated blood to where it's needed during physical activity.
Your body style really has less to do with it, don't be misled into thinking that one who looks good on the outside is going to be fit.
A healthy body, as opposed to a fit body, is not something that is achieved so much by training but more by what you put into it, ie food, and unless that is right a lot of training is really going to be wasted time.
If you eat right, lead an active life, ie take part in some sport, walk some,or have a job that involves physical activity, then there is really no reason why you should need to train at all. Oh and by the way age is NO barrier to achieving normal physical fitness.
Of course there are other reasons people train, build muscles for example, training their body to handle a particular sport, weight loss is another you will hear but imo that is best done in the kitchen, I am not saying you should not train and if you know you are "unfit " then of course you should do so. Borders cannot be applied generally, it depends on you.
Å gud a trøtt jeg plutselig ble! ;-P
fanatisk er hvis det blir til en livsstil. Men, så lenge man er fornøyd med egen livsstil, så er vel heller ikke det noe problem? Det er vel i så fall kunn et problem for den som synes det er for mye og må bry seg med som ikke er deres sak. :)
men om en trener 5 til 6 dager i uka, og går i fjellet i helgen eller har lange sykkel turer på x antall timer, det som jeg sitter og lurer litt på da når jeg er på de profilene, er det rom og tid til kjæreste og date noen da :)
Tror man er fanatisk når man er der at man MÅ trene, og når man mener at en dag uten trening er en dag uten mening.
Fanatisme er en følelse av å være fylt med overdreven, ukritisk nidkjærhet, spesielt for en ekstremt religiøs eller politisk sak, eller med en besettende entusiasme for et tidsfordriv eller en hobby. Fanatisme betegner altså en blind, ensidig tro eller begeistring for noe.[1]
Ifølge filosofen George Santayana så er fanatisme å fordoble innsatsen når du har glemt målet.[2]; ifølge Winston Churchill er en fanatiker en som ikke kan skifte mening og som ikke vil skifte tema. Veldig strenge standarder og veldig liten toleranse.
Henta frå Wikipedia :-)
Kan vel vere lurt å stoppe opp av og til for å tenke gjennom kva som er drivkreftene bak all treninga. Er det for eksempel ein måte å flykte frå eit eller anna ubehag? I alle fall ikkje uvanleg...
https://www.youtube.com/watch?v=o_HAXan1wSQ
Enig med Cicero og KUDOS til Hellfuck-referansen til 303.
Jeg mener at når hele livet dreier seg om trening og kosthold, å aldri kunne ta seg en fest fordi bla bla og når facebooken spammes av treningsteknikker, kostholdråd og annet hjernevask...da er det på tide å ta seg en pause. Jeg kan godt forstå at man blir bitt av basillen, selv synes jeg at det var gøy å trene mye, og enda bedre da jeg tok noen runder med målebånd, men helvete, man skal fortsatt ha det fett ved siden av.
Jeg er ny på sukker og må si jeg syns det er mange spreke mennesker her, og alt for spreke til at jeg kan være aktuell. Kroppen min er laget for komfort og ikke for fart.
Syns egentlig det er litt synd at alle over 40 blir så fanatiske i forhold til trening. Det er jo slik at de fleste av oss har fått de barna vi vil, vi er ikke i startgropen av voksenlivet lenger, vi er i midten av livet og det er på tide å begynne å nyte fritiden. Så forfaller vi litt, men hva gjør nå egentlig det, tiden tar oss igjen en eller annen gang uansett.
Dessuten har vi blitt så sære og kresne at vi vet at det ikke holder med et fantastisk utseende uansett.
Håper for egen del å finne en som på død å liv ikke må trene til enhver tid. Har sansen for de som ikke må opp på de høyeste toppene, inn i skogen, ut på ski o.s.v Eller de må gjerne gjøre det, men også godta at jeg foretrekker å kose meg foran peisen, på shopping eller bare hjemme med en god bok.
Hmm... mye trening blandt folket i disse dager ja!
Jeg tenker i mine baner jeg da.
Cellene i kroppen bare kan reproduseres X antall ganger og når man da skader vevet for at det skal bygges opp igjen sterkere om og om igjen så ofte i sin tur vil gjøre til at du får varige skader i vev, ledd og muskler.
Noen kroppsdeler kan leve to menneskeliv, mens andre kan bli slitt ut før du vet ordet av det på grunn av igjentatte belastninger.
Dette vet vi jo alle...hvordan tør dere trene så mye egentlig?
Ikke for mye men ei heller for lite er nok det beste :-)
Trene 4-5 ganger i uka....høres ut som du har andre problemer enn dårlig form!
Spurte en engelskmann her om dagen om han trente noe.
Alt han sa var: I don`t have that problem!
Fikk meg til å stusse litt. Fyren var normalbygd.
Utrolig festlig at man betegnes som "sunn" når man trener hver jævla ukedag - så man kan se fresh ut når man skal vise seg frem på byen på lørdag. Syk, syk verden.... LITTT opptatt av seg selv og eget utseende, eller hur?
(Neida, er ikke i mot å holde seg i form, men serious...?)
Såkalt "opptatt av trening" = "jeg trener nesten hver kveld fordi jeg ser sykelig opptatt av hvordan jeg tar meg ut i stedet for å prøve å ha et nogenlunde sosialt liv" kan gå videre for å si det sånn.. (Dere møter veggen rundt 40-50ish.. good luck ;) )
Trening er fantatisk.
-m-
Vel, jeg trener nesten hver dag, uten noe videre god grunn utover at jeg føler meg som en dass hvis jeg ikke trener. Har bare hatt det som en vane rett og slett de siste 10 årene. Jeg tror virkelig ikke jeg vil oppfattes som selvopptatt av den grunn. En helt vanlig ydmyk person som tilfeldigvis liker å trene.
Hvis jeg "møte veggen" treningsmessig når jeg er 50, etter 30ish år med trening ser jeg ikke på som en stor skam. Har ingen videre mår med treningen, men det er nå bare slik det er akkurat nå....
Folk har ulike grunner for alle mulige valg her i livet
Det er jammen mange merkelige innstillinger til folk som trener. Det fremsettes påstander om at folk som går/løper/sykler fort har mindre glede av turen enn de som NYTER turen. Videre er man DESPERAT når man som 40-åring trener, for egentlig er man da så gammel at man heller burde sette seg i sofaen og NYTE livet.
For meg, som aldri hadde vært særlig interessert i trening, men som hadde gått fort på ski noen tiår tidligere, var det en åpenbaring å spenne fast GPS'en og ta en løpetur. For hver tur gikk det fortere, til å begynne med var det store forbedringer. Etterhvert ble det realistisk å melde seg på lokale konkurranser, noe som kan være gøy for de som liker denslags. Det blir noe å strekke seg etter.
Jeg har kun positive erfaringer med det å trene. Fra å være 30-åring som ble forbigått av enkelte oldiser på 70 på ski, føler jeg nå at jeg, som 40+, er en av "de raske". Det gir en herlig mestringsfølelse, det blir en nytelse å gå på tur. Dersom noen mener at de nyter turen mer fordi de går sakte og kortere, lar jeg det gå på kontoen for uvitenhet.
Med hensyn til treningsmengde, varierer det fra uke til uke. Hvis jeg klarer å lure meg ut 2-3 ganger i uka, er jeg fornøyd. Ofte går det en uke mellom hver økt, men det er litt for lenge.
Det er trist å høre om de middelmådige livene til folk her inne. Er det virkelig så vanskelig for dere å se gleden av trening? Må dere kjører dere fast i de kunnskapsløse forutinntatte meningene deres?
Treningen for meg er en del av livet. Det er et fag jeg har jobbet med i mange år, og det representerer lidenskap og mestringsfølelse.
Jeg bryr meg minimalt om hvordan kroppen min ser ut; det går heller på et iboende ønske om å løfte tyngre og tyngre vekter. Og ja, jeg kan godt ofre en tur på byen for å nå mine mål.