Den viktige selvtilliten.

Det står å lese i noen profiler, (ikke alle) at en rekke kvinner ønsker seg en selvsikker mann, en som ikke står sjenert igjen i en krok som en usikker skolegutt. En som tør å by på seg selv, som rett og slett liker å ta iniativ og være handlekraftig i flere settinger.

Jeg forstår hvorfor usikkerhet og sjenanse kan virke avtennende, kjedelig og i det hele tatt negativt med tanke på et eventuelt forhold. Og jeg for min egen del legger lettere merke til den frampå, sexy og udadvendte jenta, enn hun som er stille og svært ukomfortabel med seg selv.
Men her er poenget mitt at selvsikkerhet kan være et vidt begrep. Som ikke trenger å reflektere alle aspekter av ens eget liv.
Jeg bør vel ikke si dette som medlem av en datingside, men jeg har dårlig selvtillit med tanke på å kontakte jenter jeg finner attraktive og interessante.

Joda, det er "enkelt nok" å skrive ei velformulert melding til noen her på Sukker, og by litt på seg selv. Men i virkeligheten har jeg alt for store personlige sperrer, og har vel egentlig aldri forsøkt å bli kjent med jenter jeg liker på ordentlig. Når det er sagt, så har jeg derimot selvtillit på jobben, fordi jeg mestrer hverdagen ganske bra i arbeidslivet. Jobber som lastebilsjåfør, og opplever få problemer per i dag. Fordi det meste har blitt en innarbeidet rutine, hvor jeg ikke støter på mange ubehagelige opplevelser. Kanskje litt arrogant sagt føler jeg også at jeg er en god sjåfør.

Så jeg er altså ikke usikker i alle settinger av livets forløp. Jeg merker at jeg føler meg noe ukomfortabel helt i starten når jeg skal snakke med ukjente mennesker, men føler at disse mentale sperrene avtar når jeg blir bedre kjent med noen. Og at jeg da viser mer av min ekte personlighet, hvordan jeg virkelig er som menneske til daglig. Da er det jo synd at jeg blir avvist fordi jeg framsto som utilpass under et første møte.
Dette er tanker som streifet meg her på en søndagskveld. :)

Selvtillit er bare oppskrytt.. Skjønner ikke hvorfor alle jentene er så jævlig opptatt av det egentlig. :P

For mye selvtillit kan også gjøre at man blir en egosentrisk, litt hensynsløs og arrogant person, som rakker ned på alle andre.

Men ellers er vel selvtillit noe veldig positivt, som til en viss grad er helt nødvendig for å oppnå sine mål i livet.

Det er som du selv sier sånn at man ofte legger litt mer merke til de sosiale og sprudlende menneskene enn de sjenerte. Men til en viss grad så kan en sjenert gutt være positivt synes jeg. Problemet da vis han er for sjenert er jo at man kansje ikke skjønner at han liker deg vis han ikke er like pågående som andre gutter. Sjenerte gutter som er rolige av seg får ofte meg til å føle meg automatisk trygg i allefall, og de er ofte veldig bra gutter som ikke helt har innsett hvor bra de er :) Jeg syns du skal sende mld til den jenta du har lyst til å sende melding til, prøve å snakke med hun jenta på den festen du er på som du har lyst til å snakke med. Bruk det til din fordel at du har den personligheten du har. Kansje nettop du har den egenskapen å få jenter til å bli trygge på deg?

Greia er vel å kunne ha en god selvfølelse uten å nødvendigvis ha så forbanna stor selvtillit på alle områder.

Der kom du meg i forkjøpet HerrFekt :P

Selvfølelse er jo alfa og omega :)
Selvtillitt er noe man uansett ikke kan ha på alle områder her i livet :)

Jeg har vel ofte vært en jente (den gangen jeg kunne kalle meg for jente) som gjerne la mer merke til den sjenerte gutten i kroken enn de mer pågående guttene med masse selvtillitt :)
Så det er en myte at alle jenter foretrekker de "synlige" guttene i rommet ;)

Det er jo da heller ikke slik at de som er mest frampå og leker storkar på byen er de med mest selvtillit. Ofte er det motsatt.

En dame bør jo også sette pris på at mannen er nervøs på en date da det viser at hun er viktig for ham. Det er lett å fremstå som selvsikker hvis hun ikke betyr noe spesielt. Men det har jo da også med mot å gjøre, selv om du tror du virkelig har truffet den rette og er så nervøs at du holder på å dø, så må hun kunne forvente at du klarer å bekjempe frykten og ta kontakt.

Tviler du på deg selv vil det skape tvil i møte med andre. Finn dine styrker og spill på dem. Tror du på deg selv så vil jentene se dette. Å være interessant er nå en ting, men jeg tror det er vel så viktig å være interessert. Snakk med de du synes virker spennende, vis at du bryr deg om hva de sier.

Husk også at å være trygg på seg selv og ha det gøy betyr ikke det samme som å være festens midtpunkt og en sjarmerende spradebass. Det nytter ikke å være noe man ikke er.

Takker dere for gode og nyttige tilbakemeldinger. :)

Ja, selvtillit og selvfølelse er to forskjellige ting rent mentalt. Er veldig lett å blande disse to begrepene som jeg i utgangspunktet gjorde. Jeg har ofte tenkt på at egen usikkerhet som man utstråler med kroppsspråket når man er nervøs/anspent i møte med andre, lett blir oppfattet av de man snakker med. Som det blir påpekt her.

Dette skaper jo en ukomfortabel og pinlig situasjon, fordi man da har to parter som begge føler at de bare må komme seg bort. Pinlig stillhet kan man vel ofte kalle dette. :)