Hyggelig på date, men ikke mer

Jeg har nå vært på date ca en gang i uka etter sommerferien, fra en times kaffe til hele kvelden. Men selv om det har vært hyggelig nok å treffe nye jenter, så har det ikke vært det helt store noen av gangene. Det jeg er usikker på nå er om jeg burde gi det mer tid; det er kanskje litt i overkant håpløst romantisk å forvente love at first sight? Jeg vil at det skal kile i magen før kaffekoppen er tom!

Jeg tror det er lurt å treffe de mer enn en gang. Ofte er en jo litt nervøs for å gå på date, så ikke sikkert det bildet du har gjort deg opp om vedkommende stemmer overens med sånn personen virkelig er. Det er mange som bruker tid på å få den kilende følelsen i magen, og når du treffer noen for andre gang så tror jeg det er litt mer avslappende stemning så du får et mer helhetlig inntrykk av vedkommende. Gi det en sjans ihvertfall.

Næh! Uenig, det SKAL kile i magen første møte, alt annet er vennemateriale...stort sett... har blitt det så langt, dog med et par unntak... Men de sklei og ut i sanden...så herved; heretter; bare kilemateriale får flere enn en sjanse ;-p

Burde garantert møte dem flere ganger. Man er ikke seg selv de første gangene, spent og nervøs. Samtalen flyter kansje ikke så bra heller. Dette er sånn som løsner etterhvert.

Vet selv at jeg noen ganger trenger litt tid for å være meg selv når jeg møter nye folk, men vet at mange ikke gir ut mer enn en sjanse når det velger å møte noen. Som regel hjelper det meg å senke forventningene til daten og bare ha det gøy i øyeblikket, da forsvinner nervøsiteten ganske raskt.

Men drar heller på tur ut i skauen enn å slurpe kaffe. Det føles mer naturlig og praten flyter lettere når man er litt aktiv. :)

For meg handler det ikke så mye om samtalen flyter bra eller ikke første gangen, men om jeg føler vi drar i samme retning eller ikke. At samtalen flyter bra betyr ikke at daten er bra, mye viktigere at vi er enige om ting som kommer opp eller ikke.

Enig med cicero at det er lettere å prate, og lettere å se hvordan man funker sammen med noen om man er litt aktiv, ikke bare sitter rett ovenfor hverandre på en kafe og "evaluerer". Tur i skauen, eller langs elva, besøke et galleri, rusle rundt i byen, spille minigolf på Torshov.. Mange muligheter. Og hvis man da fortsatt har lyst å være i hverandres selskap, så kan man ta den kaffen etterpå. Da har man allerede en felles opplevelse og noe "internt" å snakke om på kafeen!

Har vært på date der vi har snakket mye men liksom ikke fått noe ut av det, fordi vi var så forskjellige.
Så det er som Mintgrønn sier, viktg at man føler man går i samme retning.
Første date kan ofte føles litt klein, ihvertfall for min del, som regel er det en lettere stemning på andre date fordi da er det møte sjokket over, og man kan gå mer rett på sak.

Jeg vil også ha kiling i magen etter første date. Og tenker jeg ikke at det her er en mann jeg vil kline med, så dropper jeg date nummer to. Jeg må synes han er attraktiv på en eller annen måte.

kiling i magen etter første kaffekopp er absolutt mulig!! ikke så ofte det skjer men det skjer jo absolutt særlig når man minst aner det :)

jeg er ganske god på kaffe, men grusom på date :p Lite trening og møe nerver heh

Jeg trenger at jeg kjenner at det kiler i magen, og at jeg blir litt deilig nervøs. Min erfaring er at samtalen ofte glir greit, og dater er hyggelig, .. men de gangene jeg prøver å ignorere at det ikke er den kilingen i magen, fordi mannen er intresant på andre områder, så blir det uansett feil til slutt...

Så jeg ønsker meg en kileknapp, som det går ann å trykke på når hue sier meg at dette er en flott mann!!! Og den knappen må også ha av funksjon når magen kiler og hue sier hmmm var nå dette smart da !!:)) LOL

Tydligvis ikke kristisk eller selektiv nok...følge magefølelsen før date, så kan det hende det klaffer neste gang:-)

Jeg tror på den kileknappen Gilia73 omtaler. Og jeg tror jeg har den. I hvert fall opplever jeg at om jeg møter en dame jeg virkelig har lyst til at det skal kile med, så har jeg skjønt at jeg må gjøre mer enn å prate. Så jeg flørter. Og om hun da flørter tilbake, så gir det utslag på kilebarometeret. Og vi er i gang. Metoden er ikke ufeilbarlig, men har virket noen ganger.

hahaha.. Enig med deg Gilla73.. Jeg også. :)
Mange fine jenter som er super gode i hjerte og sinn, men hvor kilingen mangler.
Føler meg litt råtten når jeg da ikke kribler og kiler.. Men blir mer og mer (NÅ i hvertfall) sikker på at DEN kilingen MÅ til for at jeg skal være motivert til noe mer...

Jeg er tydelig på at jeg VIl føle følelsen av "ikke å klare å la være å tenke på, ta og klemme på og ha lyst på".
Hvordan få det om det ikke kribler i magen.. og det merker man fort altså..

Ja greit.. Man er ikke helt seg selv på første date.. Men DEN kriblingen tror jeg ikke er SÅ avhengig av akkurat det.. Den kriblingen er fysisk tiltrekning (selv om den tiltrekningen selvsagt forsterkes, reduseres kraftig av personlighet)

Gode innspill, tror jeg skal prøve å være mer åpen for en date #2, og da gjerne med noe mer gøy enn kaffe, også får jeg se om jeg finner kileknappen :)

"Jeg vil at det skal kile i magen før kaffekoppen er tom!"

Ja til større kaffekopper! :o))

Men mer seriøst...kanskje frekvensen i datingen har noe med dette å gjøre, @Kjedelig? For min egen del hadde jeg ikke greid å gjennomføre ukentlige dater med hensikt "livspartner". Rett og slett fordi jeg opplever svært få menn til å potensielt være Han. Jeg tror også at det er noe med settingen som kan komme i veien for selve kilingen. Det har noe med forventninger å gjøre, og dersom man sitter og "venter" på kilingen kan det godt være den uteblir av helt naturlige årsaker.
Kunsten å skape god kontakt er også en viktig faktor, tror jeg. Det å kunne skape en god atmosfære for å bli kjent, for å kunne være "seg selv" og naturlig...uten å sitte med vurderingsbrillene på - både på seg selv og den andre. Ut fra hva jeg leser og hører er det mange som er svært opptatt av sin egen opptreden, og hvordan de blir vurdert av den andre. Det kan definitivt være med på å skape begrensninger. Ut fra hva jeg leser og hører er det også mange som går på date, og leter etter 5 feil. Neppe et godt utgangspunkt for å kjenne på kiling.

Jeg sammenligner kiling med nysgjerrighet. Har jeg lyst til å bli bedre kjent med denne personen?
Og for meg vil det da være helt avgjørende at jeg stiller med et åpent sinn og er nysgjerrig i utgangspunktet.
Førsteinntrykk sies å være mulig å gjøre kun èn gang. Men stemmer dette?
Det er vel flere enn meg som har opplevd å ha endret fullstendig holdning og syn på en person?
Uansett...lykke til i jakten på kilingen. :o))

Første date skal krible litt, neste date skal krible enda meir :)

nettop vaffel :)

Det må være "noe" der, og jeg har også funnet ut det at det kan være veldig hyggelig, praten kan gå så lett som bare det og alt ellers er bare velstand, men om den lille ekstra gnisten som Gilia snakker om mangler, da kommer den heller ikke senere, selv om jeg gir det aldri så mye tid.
Det nytter ikke å tro hardt på at det er fornuftig å falle for en person fordi alt ellers stemmer så bra, om man faktisk ikke faller for vedkommende, for da er det ikke riktig person likevel.

Folk er forskjellige, her i gården er det aldri det berømte fyrverkeriet første gang man treffer en person. Men så er jeg jo håpløs på date også da. Har ennå tilgode å kjenne kribling etter å ha truffet noen første gang. Så dette er rett og slett veldig individuellt, men så er det nok intellekt og væremåte jeg faller for, ikke bare utseende.

Skulle i grunn ønsket at det bare sa pang, tenk så enkelt det hadde vært ;)