Hvorfor så travelt?

Det har slått meg at det å møte potensielle partnere via nettet er nokså forskjellig fra å møte dem på den "gammeldagse" måten. OK, det likner kanskje litt på å gå på utesteder og sjekke. Men svært få skaffer seg livspartner på det viset. Jeg har sett statistikker over dette (ja, jeg er lærer!), og de fleste finner fortsatt sin livspartner på jobben eller via kjente. Riktignok blir det flere og flere som dater ved hjelp av nettet, men til tross for at forholdene skulle ligge godt til rette for å finne en med kompatibelt temperament og like interesser viser det seg at det ikke ofte blir noe varig ut av nettdating (eller sjekking på utesteder, for den sakens skyld).

Så hva er galt? Ja, jeg vet ikke jeg, men jeg kan jo gjette. Jeg tror mange er for utålmodige. Den berømte kjemien kan la vente på seg, den. Selv har jeg faktisk opplevd at den kan blusse opp overfor menn jeg har kjent i årevis. Men når man nettdater (eller sjekker på utesteder) virker det som om man har et hav av potensielle partnere å ta av. Så hvorfor ta seg bryet med å bli kjent for å se om kjemien kommer etterhvert? Nei, man skal ha alt med en gang, 10 poeng, full score, ellers går man videre til neste. Dumt, synes nå jeg. Mange virkelig fine mennesker er sjenerte overfor fremmede. Det betyr ikke at de er kjedelige på noen som helst måte når man blir bedre kjent med dem. Jeg har også erfart at det ikke alltid er de peneste som er de mest spennende...

Før i tiden var man mindre kresen. Man hadde ikke så mange å velge imellom. Derfor ble man flinkere til å jenke seg litt. Kanskje ikke så dumt den dag idag, det der?

Tiden leger alle sår, og vi blir bare flere år... Det er nå mangt å mye som har blitt forskjellig med årene, og selv om jeg langt fra føler meg eldre enn 23 den dag i dag, så har verden gjort sitt. Det er en realitet at mye påvirker vår hverdag, og noen ganger lurer jeg mer enn en gang på om blondiner er blondiner og brunetter er noe bedre. Ikke at vi gutta er bedre, det er nå engang slik at det er noen for alle..

Det å sette seg selv foran alt og alle, det å klare seg selv, tjene egne penger og vise verden at selvstendighet er rett og riktig medfører faktisk at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne en reell partner, eller den man faktisk er villig til å gi en sjanse.

ForNorsket kultur og levesett kan man faktisk på mange måter si, det er ikke langt til de nærmeste land hvor verdien av familie og sammhold betyr faktisk å jenke seg litt for å ha en givende hverdag..

Det blir rart å se når mennesker "kjøper og selger" avtaler seg imellom for å leve et felles liv, og min egen erfaring er at ekte er og blir ekte, og når det er slik så er ensomheten borte og absolutt ikke ønsket, og Jenke seg er enkelt.. Fasade er en rar ting for enkelte, og ekte føelser vet man kansje ikke hva er, men hva vet vel jeg..