Min sytetråd...
Neste gang jeg faller for et menneske som ikke vil ha meg, skal jeg følge spillets regler. Jeg skal passe på å bare være sånn halveis interessert, jeg skal ikke komme med noe særlig med oppmuntrende ord og jeg skal avvise enhver fysisk kontakt.
Eller kanskje jeg burde slutte å falle for mennesker som ikke faller for meg, problemet er bare at det er tryggest på den måten...
Ett eller annet sted inne meg, tror jeg at jeg er uelskbar (i alle fall over tid) og det kan hende det stemmer, eller det kan være jeg som ikke kan elske noen over tid. Jeg vil tro det er det første, men det kan være jeg bare er uelskbar...
Så da sitter jeg her å venter på en mail som aldri vil komme, og jeg vet selvfølgelig som det intelligente og oppegående menneske jeg påstår jeg er, at jeg selvfølgelig er altfor mye verd til å sette min egenverdi på hvorvidt mailen kommer eller ikke (men herregud som jeg skulle ønske den mailen dukket opp)
Likevel er jeg nå her da, på sukker, og med nytt betalt medlemskap og en profil som er deaktivert (ja du leste riktig) for det kunne være det dukket opp en som likte profilen min og så måtte jeg liksom forholde meg dette mennesket, som kanskje ville ha en date og som jeg kanskje ville like, alt for godt, men som ikke liker meg.
Egentlig trenger jeg bare en klem, mens jeg venter på at motet skal komme tilbake.