Det er mulig det bare er jeg som er snål (noe jeg virkelig ikke utelukker), men av og til når jeg ser profiler fra det fagrere kjønn, får jeg litt fnatt. Årsaken til nevnte fnatt, er enkelte som lister drømmepartneren i retning av "noen som kommer til å forgude meg og har følgende fantastiske egenskaper" (jeg setter naturligvis ting litt på spissen for ønsket effekt).
Det slår meg at dette er en litt spesiell holdning å "legge ut" for det allmenne publikum her. Vet ikke om folk her har sett "overly attached girlfriend"-vitsene som sirkulerer på nett nå, men det er litt den følelsen jeg får.
Jeg skjønner jo at man gjerne vil ha "det o'store forhold" på et tidspunkt, men jeg tenker vel at en litt mer nyttig holdning er å tenke at man møter folk og ser hvor ting går hen. Kanskje er personen din nye venn, kanskje nye elsker/elskerinne og kanskje det går "all the way". Og kanskje du kun lærer et par ting om hva du ikke vil ha.
En generell livsholdning jeg lærte fra en av mine mentorer, er at alt som kommer i livet er erfaringer man skal integrere læring fra. Dette gjør selvfølgelig at man stiller noe mer sårbar for verden, men samtidig er også sjansen langt større for å møte den eller de personene som virkelig er givende. Styrke tror jeg nettopp kommer nettopp fra å stille uten ego og kanskje la magefølelsen herske litt mer enn intellektualisering av alt som blir sagt/skrevet.
Jeg tviler på at mitt innlegg vil skape de helt store endringer, men i verste fall har jeg vel fått reflektert litt her på morgenkvisten :-)