Lurer på en ting her inne bland mange som jo søker lykke om en partner.
Ønskesituasjonen for oss alle er jo å finne en å dele livet med i uoverskuelig fremtid.. (hva den vil bringe vet jo ingen)...
Men jeg (som jeg forhåpentligvis ikke er alene om) ... får jo fra tid til annen en uro i kroppen (uten å si navn)...
Og tanken på da å bare "få seg noe" kommer jo da til stadighet på banen...
En problemstilling er jo selvsagt dette med at en av partene fort kan ha forventninger om noe mer og at det blir vanskelig å måtte såre eller bli såret.
En annen som melder seg er jo (ihvertfall for meg) det litt etiske oppi det hele... Noen med mye dårlig samvittighet etterpå??
Hvor bra ER slik sex EGENTLIG... MÅ man "kjenne" personen for å slappe av nok til å nyte det fullt ut.. eller er det bra også uten noe mer fixfaxeri..
Jeg har nok kanskje mistet den illusjonen om at min neste "eneste ene" blir snublet over sånn i NÆR fremtid... og skal man da holde ut.. eller er det greit med en flørt.. For at jeg vet kan jo nettopp DET i seg selv være det som skal til for nettopp å treffe denne forbannet ønskelige hjertenskjære... Noen som faktisk har noe vettugt å si om temaet eller er jeg bare totalt blåst i hue i kveld av so tittelen sier.. Et Testosteronrush på størrelse med en tsunami :D