Frivillig barnløshet

Det er en interessant artikkel i lørdagens DN om frivillig barnløshet. Den tar for seg blant annet de reaksjoner folk som er frivillig barnløse møter i samfunnet og hevder at dette er et større stimga i Norge enn i andre land, blant annet fordi det er så gode ordninger i Norge, så man i mindre grad er nødt til å velge mellom karriere og barn.

Jeg har tenkt en del over dette med å få barn i det siste. Det å få barn har aldri vært noe jeg har lengtet etter og jeg har ikke brukt mye tid på forestille meg den tilværelsen, da det har vært noe som uansett var langt frem i tid. Nå har jeg imidlertid passert 30 og nærmer meg sånn sett et veiskille. Men jeg har fortsatt ikke spesielt lyst på barn. Er veldig glad i livet mitt; har en spennende og utfordrende jobb, mange gode venner og bekjente som gir meg et meningsfylt sosialt liv, er glad i spontanitet i hverdagen og bor i en meget lite barnevennlig område, som jeg dog elsker. Har flere venner som har barn, og jeg misunner ikke hverdagen deres, med sjonglering av jobb, hente og bringe i barnehage, syke barn til stadighet, våkenetter og annet som følger. Selvfølgelig ser jeg også at barna gir de enormt med glede også. Likevel, jeg vet ikke om jeg er villig til å gi opp livet mitt for å få barn. Dette får meg til å føle meg litt egoistisk og selvsentrert, men det å få barn kan jo også kaller en egoistisk handling, eller?

Det som jeg har vært største motivasjonsfaktor for å faktisk få barn, er frykten for å ende opp alene og ensom som gammel. En partner kan man bli forlatt av, men barna har man uansett på en måte. Det var derfor interessant å lese i artikkelen at forskning viser at det ikke er noen forskjell i opplevd livskvalitet blant 40-80 åringer med og uten barn. Hvorvidt man har en partner eller ikke, påvirker derimot lykkenivået i eldre år.

Dette passer veldig godt på hvordan jeg føler det. Tanken på å ikke ha en partner når jeg passerer 35-40 er mye, mye mer skremmende enn å ikke ha barn. Jeg har tidligere ikke ønsket å date menn med barn, men nå begynner jeg faktisk å se det som en fordel. Da slipper man på en måte det presset om å få barn, og ende opp i en situasjon der man blir dumpet fordi jeg bestemmer meg for å forbli barnløs…

Andre som har synspunkt på dette temaet?

Ikke heng deg opp i om ditten eller datten er egoistisk. Egoisme har et ufortjent dårlig rykte. Det å få barn er også en egoistisk handling. Det å ikke få barn er en egoistisk handling. Det er jo ikke som om man får eller ikke får barn for noen andre enn ens egen skyld, sånn i bunn og grunn.

Selv det å gi penger til veldledighet eller hjelpe gamle damer over veien er egoistisk motivert. Fjerner man den egoistiske motivasjonsfaktoren for å gjøre noe for andre, så hadde det ikke vært spesiellt mange som holdt på med slikt. Man får selv noe positivt ut av å gjøre det. Det gir en god følelse. Ofte skryter man jo av det på facebook e.l. også, for så å høste andres anerkjennelse i tillegg. Herlig altså. Skikkelig uselvisk. Eh... Evt ikke.

Har du ikke lyst til å formere deg, så ikke gjør det.

Dersom motivasjonen for å få ungar er "selskap" på sine gamle dager er iallfall det egoistisk! Det går faktisk an å ha eit fullverdig og innhaldsrikt liv utan også.

Det er ikkje ungane som ber om å bli fødde, dei vert fødde fordi vaksne ynskjer dei (dessverre langt frå alle ...), ergo er dei meir egoistiske enn oss som ikkje har ...

Dette er eit følsamt tema, sjølv har eg rett og slett følt at eg må forsvare det at eg er frivillig barnlaus, det er visst vanskeleg å forstå når nokon vel utanfor dei vante rammene - spesielt når ein ikkje har "betre grunn" enn at ein ikkje har lyst på ungar.
Av og til kan eg få eit inntrykk av at some vert foreldre fordi det er det som er "forventa" av samfunnet, ein sklir liksom berre inn i straumen ...
Men Gud forby visst ein stiller slike spursmål, då får ein pepper. Men det må vere lov stille spursmål begge vegar?

Dessutan skal nokon ha rolla som supertante for sine nieser og nevøar, og bonustante/ven for veners ungar. Det trivs eg veeeldig godt med sidan eg er veldig glad i ungar, sjølv om eg ikkje vil ha eigne.

Nyt tanken om at du faktisk kan velge dette helt selv :)

Uansett hva hvermannsen måtte mene om ditt og datt, så er det ditt liv og dine ønsker og drømmer som betyr noe for deg :)
Og da må du gjøre hva som er best for deg og ditt liv, enten det blir med eller uten unger :)

Har du ikke lyst på, så ikke få. Så enkelt er det jo :)
Har selvt to stk, og kunne ikke levd uten, men dette burde virkelig være opptil hver enkelt å bestemme selv.
Ikke alle klarer å se for seg selv med barn, og den tiden hvor barn passer inn i ens liv kommer aldri uansett.
Nyt "egoismen" din fullt ut du :)

Dette er vel helt opp til deg selv, men skal du ha barn så gjør det snart for det er et veiskille. Får du barn når du er 35 eller eldre f.eks så øker sjansene veldig for at barnet blir mongolid eller hjerneskadet og det er jo ikke optimalt for noen parter. Ikke noe vondt om mongolide eller hjerneskadede, men som nevnt du er ved et veiskille og bør ta valget ditt snart.

Jeg synes det er en menneskerett å bestemme om en vil ha barn eller ikke. Selv er jeg glad for at jeg ikke har barn. Jeg ser bare arbeid med det. Og etter man har passert 30 er det vanskelig å skulle snu opp ned på livet fordi man plutselig fikk en smårolling i hus. Nei takk. Jeg vil ha frihet. Og jeg er for pokker ikke noe avlsmerr heller. De som vil ha barn får gjøre det, så får de som ikke vil ha barn være frivillig barnløs uten at noen kan kalle de for egoister. En er ikke egoist fordi en ikke vil lage et barn.

Nyt friheten du har uten barn. Alle pengene du kan bruke på deg selv og ikke på bleier og barnehageutgifter. Tenk på at du slipper å gå 9 mnd som en ballong å risikere både det ene og det andre. Bekkenløsning, og andre komplikasjoner. For ikke å snakke om at en enda kan DØ i barsel selv i dagens samfunn. Nei vær barnløs med GOD samvittighet:-)

Merker jeg er glad jeg er mann og ikke møter dette veiskillet på maaaange år :-)

@nostalgisk
Jeg kan støtte deg i at man kan se mer på verdigrunnlaget sitt før man tar enkelte avgjørelser. Men skal man styre alle valg i livet utelukkende pga det så tror jeg vi raskt møter oss selv i døra.
Er det OK å sette noen til verden før du har spurt dem om de vil?? Ja, selvsagt er det OK.. Hvilken alternativer finnes? Det er bare en option, og det er å handle først og så få tilgivelse for den avgjørelsen i etterkant.
Verdigrunnlaget ditt kommer vel heller mer i spill om det skulle vise seg at barnet vil bli født med en eller annen form for funksjonshemming. Skal man la det få bli født, eller ta abort?

Men kloden Tellus vil nok sette pris på om vi følger ditt syn. Om drøye 100 år vil vi være utryddet og kloden kan reddes fra menneskeskapt ødeleggelse. ;)

Forøvrig så vil jeg si til TS tema at ønsker man seg ikke barn, så skal man heller ikke få noen. Hva samfunnet rundt en mener om det er helt irrelevant. Det er ditt liv og du råder over det. Jeg har selv nå passert 40 og er forsåvidt åpen for å få barn om ting skulle klaffe. Men det må skje innen noen få år, ellers vil jeg takke nei. Ikke fordi jeg ikke kan få barn senere også, men jeg ønsker ikke å bli en "gammel" far. Gammel i den forstand at jeg er "gammel" når jeg får barn. For meg er det helt feil å bli pensjonist før barna mine er konfirmert.. Jeg skal være i stand fysisk og mentalt til å kunne følge opp barna til de er istand til å ta vare på seg selv.

@nostalgisk

Nei en er ikke egoist om en ikke får barn. En kan ikke være egoist når det ikke går ut over noen. Så lenge en ikke har laget er barn så er en strengt tatt ikke egoist. Er man liksom egoistisk fordi det går utover de ventede eggene og sædcellene som ikke får smeltet seg sammen? Ok, isåfall er jeg egoistisk.....Men utenom det...NOT!;-)

@nostalgisk
Jeg sier ikke at det IKKE er en egoistisk handling å få barn. For det er det jo dersom man bevisst velger å få barn fordi man ønsker seg det. Poenget er at det ikke finnes noen mulighet for å få aksept i forkant av det ufødte barnet, dersom man ønsker seg ett. Så å blande inn verdigrunnlaget sitt som en slags fasit på hva man skal gjøre blir for meg litt tynt.
Jeg har all respekt for at du og andre IKKE ønsker dere barn. Det er jo ett valg som hvert enkelt menneske står fritt til å ta, og jeg følger deg på mange måter i din begrunnelse for hvorfor du ikke ønsker barn.

Men om det er OK å være egoist og ikke få barn, så må det også være OK å være egoist og få barn om det er det man ønsker. Uten at man skal føle seg som ett dårlig menneske med ett tvilsomt verdigrunnlag..

@nostalgisk

Haha, ja men hvem er det som IKKE tjener på det? Når noen tjener på noe så må det vel strengt tatt være en taper også? Og her er det jo ingen taper fordi det ikke eksisterer mer enn et individ. Ergo er det ikke egoistisk.

@nostalgisk

Nei, men det blir som å påstå at det er egoistisk å leve fordi en puster inn oksygen som andre kunne fått osv osv. For at noe skal være egoistisk må det i mitt hode bety at en tenker på sitt eget beste på bekostning av noen andre. Hvis en skal si at det er egoistisk å lage seg en benk av snø, hva med den jobben en gjorde for å lage den benken da? Betyr ikke det noe? syns du setter det litt vel på spissen altså. Det må jeg si;-)

Flere av mine beste venner og venninner har fått barn nå og jeg ser at det er søren meg ikke bare positivt med barn. Flere av mine kamerater har sagt rett ut at de misunner meg livet mitt. Gjengangere er "Du er så heldig som bare har deg selv å tenke på. Du kan dra på spontanfyll, reiser og alt uten å måtte svare til noen."

Jeg har alltid tenkt at jeg skal ha barn når jeg blir stor, og nå føler jeg snart at jeg er "stor". Men jeg har enda ikke truffet en dame jeg kunne tenke meg å få barn med, og det siste året har jeg tenkt mer og mer over det å faktisk ikke få barn. Jeg er snart ferdig utdannet, og vil mest sannsynelig få meg en spennende jobb hvor jeg kan jobbe så mye jeg vil. Jeg kan med andre ord styre økonomien og hverdagen min akkurat som jeg vil.

Jeg har et stort ønske om å reise masse, oppleve mye og ha det morsomt. Jeg tror rett og slett at jeg er litt for egoistisk pr dags dato til at jeg kan vurdere barn. Dette kan såklart forandre seg med tiden, og om jeg eventuelt møter den "rette" men jeg tror fortsatt jeg kunne vært minst like lykkelig som alle de andre som har barn er når jeg er både 30, 40 og 50!

Kudos til trådstarter for et velskrevet og spennende innlegg :)

@nostalgisk

Vel...Jeg er ikke enig. Da har vi ulikt syn på begrepet. Og hva er det som gjør begrepet egoistisk til et positivt ord? Det er et negativt ladet ord i mine ører. Ser ikke at det er positivt å være egoistisk. Ikke på noen måte. Jeg mener fortsatt at det ikke er egoisme som gjør at en velger å ikke få barn. Heller en fornuftig og realistisk helhetsvurdering.

Har ikke lest alt som står over. ...Men ang. egoisme: Det ligger like ofte egoisme bak å "skulle ha barn" som å ikke ønske det! Og det er slett ikke alle som egner seg til å ha barn. Det er ikke noen menneskerett for enhver å få barn. Snakker nå på et morslsk plan.

Det er greit at de får litt pes, for de skyver pensjonskostnadene over på andre sine barn.

"Dette får meg til å føle meg litt egoistisk og selvsentrert, men det å få barn kan jo også kaller en egoistisk handling, eller?"

Egoisme vil jo bare si å handle på en slik måte at du selv tjener på det. Og det er absolutt ingen grunn til at du ikke skal gjøre det som er best for deg. Vær egoistisk :)

@Indigo85
Så alle og enhver er kapabel til å forstå hva som er best ang en potensiell ny skapning samt seg selv?

@Tresnitt

Ja, for best er relativt og individuelt. Derfor finnes det ingen fasit og "best" koker bort i å ikke være et håndterbart argument.

Da regner du selvsagt også med utviklingshemmede som kan få barn?

Forståelig at du matte tenke deg litt om før du svarte på den (haha).

Noe som har slått meg er at de som absolutt ikke burde få barn får barn, mens de som burde få barn venter.
De som er elendig økonomisk stilt føler de har råd til å ha barn og gjerne en valp, mens de som har penger føler de bør ha mer for å kunne sikre barnet en god oppvekst.

Hvordan kan 2 stykker som sitter på trygd bestemme seg for å få barn???? Er ikke det veldig uansvarlig?

Barn koster penger og man skal ha god tid til å oppdra det og gi det nødvendig opplæring så det kan få en god start på livet. Dessverre er det mange som ikke tenker på dette i det hele tatt, de vil ha en unge på samme måte som de vil ha en valp. Sånn, åh hadde det ikke vært gøy med en liten unge?

@Goodguy
Nemlig! Reagerer også på dette.

(Sett bort fra at det trenger ikke være vanskelig for trygdede i Norge (økonomisk) å ta seg av barn. Vi er skammelig godt utrustet her til lands, i globalt perspektiv.)

Økonomisk sett så skulle det være nok til å klare seg og kanskje til og med spare opp litt penger. Men de jeg kjenner som lever på trygd er ikke akkurat "leve på brød og vann" typen. Det er dems rett å leve som om de har millioninntekt. Kjederøyking, drekking, hyppige restaurantbesøk, reiser, shopping. Null impulskontroll.

Ikke det at jeg har noe imot folk som går på trygd, men noen ganger blir jeg litt provosert.