Idag kommer jeg rett fra skikkelig bondebryllup med tradisjonrik kirkebryllup, og mens brudeparet ble fraktet til låven i deres eget rike med traktor og tilhenger, satt gjestene spent i oppusset låve :)
Jeg var i bryllup til min ste søster og hennes mann :)
utrolig rørende med alle taler osv.. men jeg følte samtidig at jeg var den eneste blant familie og næreste venner som ble rørt til tårer... er jeg en sentimental tulling, eller er et ikke lenger en "big deal" å gifte seg?
mens jeg ble rørt til tårer, så jeg ikke en neste blant 150 gjester som tørket en tåre... er jeg rett og slett for sentimental, og lett å røre? er det vanlig å ikke bli rørt av personlige taler av personer som står en nært etc?
hva skjer liksom? :P
meninger?