Er det mange som har lest artikkelen "Masochistiske kvinner" som finnes på DatingMagasinet her på sukker? Artikkelen virker velskrevet og veloverveid, men jeg lurer på om det mange der ute som kjenner seg igjen (1. hånds eller god kjennskap til)?
Er dette "vanlig"?
Jeg har lest den, men vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg kan se sammenhengen med apene og våres primitive instinkter som ligger i genene vår. Men heller vel mer til teorien hans om at kvinner i dag søker personlig frihet og av den grunn ser etter andre kvaliteter enn hva en typisk "badboy" har. Når det er sagt er jeg ute etter en av de dominante mennene som kan ta styringen når det trengs. En som setter meg på plass når jeg er urimelig. Hvorfor jeg søker etter det er nok fordi jeg har en personlighet som passer best med slike menn. Jeg liker at andre har "litt" kontroll over meg. Det betyr derimot IKKE at jeg søker en kontrollfreak eller en voldelig mann. Jeg har selv vært sammen med en slik mann og han fantes ikke dominant i det hele tatt. Her var det snakk om en mann som ikke eide selvkontroll og hadde sosiopatiske trekk. I det forholdet kan man si at jeg var dominant faktisk. Og ikke han. Så her er en stor forskjell. En dominant mann er en mann jeg har respekt for, ikke en mann jeg er redd. Det er noen som blander de to typene og tror at kvinner søker vold. Det gjør vi selvsagt ikke.
Selv liker jeg tanken på en sterk mann som kan beskytte meg og som av den grunn gjør meg mer feminin. Jeg liker forskjellene mellom mann og kvinne og jeg liker følelsen av å bli litt beskyttet. Ikke fordi jeg føler meg svak, tvert imot. Fordi jeg føler en seksuell tiltrekning til han om han beskytter meg. Det er en egenskap jeg ser etter og jeg tenker at jeg må bety mye for en mann som er villig til å beskytte meg eller forsvare meg. DET er for meg et viktig poeng i denne sammenheng. At han på en måte viser i praksis at jeg kan være trygg og at jeg kan stole på han.
For meg holder det ikke om han er bare dominant, men stokk dum. Han må være en god kommunikator og ikke minst ha god selvtillit og sånn rimelig smart. Gjerne smartere enn meg selv. Da har jeg noe å se opp til og lære av. Så det er den totale pakken som avgjør om jeg finner han attraktiv eller ikke. Dominans er ikke nok alene. Ei heller et "badboy" image.
Supert bra skrevet poppy :)
så enig i deg her :)
Jeg har også lest det, men avventet å svare her.
Det virker ikke som om denne Preben har skjønt så mye av dette med dominans.
Og spørsmålsstiller har heller ikke klart å formulere spørsmålet ordentlig.
@bat
Jeg enig med deg. Men så er også det et vanskelig spm å svare på. Noe Preben også poengterer. Jeg synes igrunn han svarte relativt bra med tanke på hans forutsetninger for å kunne svare på noe sånn. Det er jo så individuelt og relativt og som mann er det nok ikke lett å skulle svare for hvorfor kvinner søker det ene eller det andre. Og han har jo dratt inn flere eksempler og teorier i svaret til spørsmålsstiller. Så igrunn var svaret greit, men som sagt. Tror ikke Preben har skjønt dette med dominans.
@isbj
Takk for det. Det er sånn jeg føler det og er sikkert en del kvinner som føler det samme;-))
Spørsmålet som stilles er jo veldig konkret med eksemper på at bevist voldelige menn opplagt virker tiltrekkende på mange. Svaret ditt, poppy, går litt på siden, siden du utelukker voldelige menn (men ser helt klart differansen).
Kan det være et underliggende håp/tro disse kvinnene har om at de skal få denne voldelige personen til å endre seg, eller er det spenningen som får kvinnene til å ta sjansen til tross den opplagte risikoen?
Uansett, hvis dette er veldig utbredt virker det som det er stor differanse på hva som det sies det søkes etter og hva det faktisk søkes etter? Eller er det faktisk noen som tror at det finnes menn i virkeligheten som er dominante/tøffe samtidig som de er "myke" - og da gjerne til korrekt tid og sted ;)
Er dette noe er som nytt av tiden, eller finnes noen statistikker eller forskning som har satt fokus på dette? Det virker jo unektelig som en evig søken for mange dette her :)
@oOo
Innledningsvis spør han jo ikke om voldelige eller kriminelle menn. Det var jo sluttspørsmålet. Og der kan jeg ikke uttale meg s¨å mye. Det har jeg ingen forutsetninger for å gjøre. Bortsett fra at min ex satt inne en periode, så har jeg liten erfaring. Personlig finner jeg ikke banditter tiltrekkende på noe slags vis. Så der må en nok spørre de kvinnene selv. Men jeg tror ikke det er et normalt fenomen. Heller at det er enkelte som skiller seg ut. De kvinnene som søker slike menn er nok av den typen du beskriver. Litt ute etter å være den gode, myke kvinnen som på en måte menneskeliggjør en morder for eks. Samtidig som det gir spenning. Ikke minst at de vet at det er kontroversielt av dem. Men igjen, det blir jo bare spekulasjoner og antakelser da. Men ja, det er nok den teorien jeg føler er mest korrekt.
Jeg vet at det finnes menn som er dominante og myke ja. Ingen tvil om. Men dominansen ligger alltid under flaten på disse mennene. Det at en mann er dominant betyr ikke at han ikke har følelser, at han ikke kan gråte eller elske noen. Langt derifra. En kan være dominant og samtidig være en kjærlig og omsorgsfull person. De fleste er faktisk det.
@poppy (og bat),
Svaret ditt sier mye om AT du liker slike menn, mens Preben i hvert fall forsøker å forklare HVORFOR. Det er en stor forskjell der... :) Jeg synes Prebens svar var ganske bra, i grunn. Når du liker disse dominante mennene, så er det fordi evolusjonen har gitt deg denne lysten.
Ape-hunnen Preben nevner tenker heller ikke at "denne andre apen er bedre til å passe på avkommet mitt"; hun bare er mer tiltrukket til denne apen, fordi det gjennom generasjoner har vært en fordel å foretrekke alfa-apen.
@lnx
Du har visst heller ikke skjønt det.
@lnx
Hmm...Ja jeg sier ikke at Preben ikke forsøker å forklare. Jeg sier bare at han ikke har forutsetninger for å kunne gjøre det. Han er mann, jeg er kvinne. Stor forskjell. Jeg syns også svaret hans var bra i forhold til at han umulig kan gi et korrekt svar. Det er vel heller ikke mulighet å finne en norm eller mal en kan trekke slutninger til da det er svært individuelt fra kvinne til kvinne. Teorien om apen er forsåvidt grei nok, men vi er ikke så primitive i dag. En ting er hva våre instinkter forteller oss, en annen ting er hva logikken, fornuften og intelligensen sier oss. Vi er ikke huleboere lengre, men siviliserte mennesker. Derfor har det nok skjedd en drastisk utvikling på dette området. Ikke minst fordi kvinner er mer frigjorte og søker støtte, tillit og trygghet i dag.
Poenget mitt var egentlig å slakte den myten om at kvinner som liker dominante menn ofte ender opp med voldelige menn. Og at dominans ikke nødvendigvis har noe med et "badboy" image å gjøre. Men sier heller noe om karakteren til en mann.
Jeg liker ikke dominante menn fordi evolusjonen har gjort det sånn. Det er jeg uenig i. Det er et bevisst valg og noe jeg finner attraktivt. Hadde det vært slik som du sier. At dette kun kan ha en sammenheng med evolusjonen, ja da hadde ca 70% av mine venninner vært single i dag. Det er få av mine venninner som har dominante menn. Veldig få faktisk.
Poppy, nå når du virkelig nye høyder her altså. Hahahha steike.
@ANASLEX
Haha, jammen er ikke det bra da?? ;-)) Jeg ser undertonen din, men velger å overse den. Jeg er rimelig sikker på hvilken bås du har satt meg. Det er helt ålreit altså:-)
@poppy
Skjønner jo at det er vanskelig å innrømme at man blir styrt av "apegener", jeg vil gjerne overbevises om det samme. Men hvordan kan du si det er en myte? Noen kilder?
Bare så det der sagt: Tror ikke vi gutta er spesielt bedre på dette området, bortsett fra at vi kanskje er flinkere til å innse at det er noe i det ;)
@.oOo.
Hehe, ja men altså. Jeg kunne innrømmet det om jeg hadde trodd at det var grunnen. Jeg tror ikke man kan si det i dag for vi har utviklet oss veldig. Tenk på alle kvinner som er opptatt av frigjøring og kvinners rettigheter. Få av de kvinnene vil la seg diktere/bli hersjet med/styrt eller kontrollert av en mann. Så teorien om at "apefaktoren" enda sitter dypt i oss blir for svak spør du meg. Det jeg mener er en myte er at kvinner som søker dominante menn ofte havner med voldelige menn. Det tror jeg ikke på. Derfor er det viktig at folk skjønner forskjellen mellom en kontrollerende mann og en dominant mann. Det handler om respekt og ikke huleboerteknikken. Den forsvant med Tarzan og Jane!;-)
En teori blir vel ikke svak fordi man ikke liker eller tror på den? Føler det mangler bittelitt tyngde i argumentene her nå altså...
@.oOo.
Den blir svak i mine øyne fordi dine argumenter for at den teorien er rett "mangler bittelitt tyngde". Jeg baserer det utfra kvinner jeg kjenner, meg selv, min egen logikk og det faktum at samfunnet ikke er slik det engang var. Vi er mer opplyste og bevisste i dag enn det apene er som bare følger primærinstinkter! ;-)
Eh joda, sikkert veldig bra. Vel, hva skal man si...
Hva og hvem du er tiltrukket av er ikke noe du velger selv. Like lite som man velger hvordan man syns en biff skal smake, eller hva man syns om den nye plata til Britney Spears. Hvis du av en eller annen grunn har klart å skaffe deg den forestillingen at du gjør det, så ta å prøv å bli tiltrukket av f.eks menn som ikke er dominante og i tillegg vesentlig lavere enn deg... Helgens utfordring!
Det at de fleste venninnene dine ikke har dominante menn er da heller ikke et bevis i retning av at tenningsmønstre ikke i stor grad er betinget av naturen/evolusjonen, eller at de ikke tenner på dominante menn. For det første så er det jo et greit regnestykke det der da. Er det nok dominante menn til at de fleste kvinner kan ha en dominant mann? IKKE DET NEI. Betyr det at de fleste kvinner ikke tennes av dominante menn? Selvsagt ikke. Betyr det at de kan tenne på sin mann, som ikke er dominant? Jepp.
Det er mye som både tenner og avtenner oss. Og det er veldig mye av dette en forelskelse får oss til å komplett overse og tenne som en jævla rakett uansett, for så å til og med flytte sammen med og få kids med noen man uten disse følelsene kanskje ikke hadde giddet å oppholde seg i samme rom som engang, og ihvertfall ikke ha sex med. Usj og fisj.
Jeg syns artikkelen blander masochistiske kvinner med submissive kvinner.
Siden jeg er anonym på forumet så kan jeg jo innrømme at jeg er en av disse utskjeldte dominante mennene. Jeg reagerer jo da på at artikkelen nærmest sidestiller meg med sadister og konemishandlere.
Dominansen er et iboende instinkt, det kan godt være at jeg er litt ape, men det handler om omsorg og ansvar. Det er rett og slett utenkelig å ty til vold, det er IKKE en del av instinktet. Egoisme hører heller ikke med. Graden av disiplin kan også variere, jeg er ikke så opptatt av det.
Fremstillingen om at jeg som dominant mann er en slags gjerningsmann mens hun er et offer er jo bare tull. Jeg styrer unna de mest submissive kvinnene fordi de er alt for krevende, jeg trenger å få lov til å være svak og rådvill iblant jeg også.
Dersom man skal gå på det som er "ubevisst" når det kommer til hva mange kvinner går etter, så er det bare å ta en titt på hennes oppvekst og hvilke rollefigurer hun hadde av motsatt kjønn da.
Det veier langt sterkere enn både gener og evolusjon ;)
Ikke at dette gjelder alle, langt ifra. Men instinkter, gener og evolusjon kan bare gå å legge seg hvis man skal ta inn elementet "arv fra mor og bestemor sine valg i menn".
Her kommer det enda fler høydare ser jeg.
Instinkter, gener(!!!) og evolusjon kan bare gå å legge seg hvis man skal ta med hva slags menn moren og bestemoren FORMERTE seg med....? Hahahaha DAUER.
Du skal ikke kimse av hvor viktig det er for jenter å vokse opp med gode mannlige rollemodeller Analslex ;)
Vokser de opp med feks en far som slår mor, så er sjansen for at de selv havner i voldelige forhold langt større enn om de hadde vokst opp i et fredelig hjem med en voksen og ansvarsbevisst far (eller stefar).
@Minney:
Det er nettopp fra mor, bestemor, far, bestefar, osv osv man har fått disse genene og instinktene fra. Hallo.
Det er gjort nok av forskning på eneggede tvillinger som har vokst opp på hver sin kant med hver sin adoptivfamilie, og allikevel er veldig like hverandre mtp hva de gjør, hva de liker, hva de ikke liker, hvem de er tiltrukket av, osv osv, til å kunne avfeie ganske hardt hvor mye mange tror at miljøet påvirker individet.
Det er litt for lett å trekke feilaktige konklusjoner ut av statistikk, dessverre.
Hvis man ser en statistisk sammenheng mellom forhold dern (f.eks) far slår mor, og at datteren til disse to selv velger en mann som slår henne, så er det ikke dermed sagt at hun gjorde det FORDI hun vokste opp i et hjem hvor far slo mor.
Hvem var det hun fikk sine gener fra? Jo, fra en mor som valgte en mann som mishandler henne, og en far som mishandler sin partner. Og hvor fikk de sine gener fra? Og dems foreldre igjen, osv osv...
Det er neppe noen som velger en partner som mishandler de FORDI de vokste opp i et hjem hvor det forekom mishandling. Selvfølgelig er man et produkt av sine omgivelser OGSÅ, men når man selv har opplevd mishandling på nært hold, så burde da det heller påvirke de til å gjøre stikk motsatt enn akkurat det samme valget.
Mishandling har jo ikke akkurat noen sånn "ååå sånn vil jeg også ha det når jeg blir stor"-appell!!
På tross av dette gjør barn som vokser opp i hjem hvor mishandling forekommer oftere selv valg av partner som mishandler de. Hvorfor? Når man til tross for at man har opplevd hele oppveksten hvor bedritent noe er, så går man hen og velger akkurat det samme? Ja hva kan det skyldes tro... Når man da har utelukket miljø, grunnet at miljøet suger balle og det slettes ikke er noe man ønsker å gå inn for. Hva er det igjen å velge i da...? Jo, GENER. OPPHAV. Instinkter. Fordi man i tillegg til å bli påvirket av miljøet OGSÅ er et produkt av sitt opphav, og det er ingenting som trumfer instinkter og opphav når det kommer til stykket. Nettopp denne statistiske sammenhengen er da en veldig klar indikator på nettopp det.
Hadde barn av slike foreldre blitt adoptert bort til familier hvor mishandling ikke forekommer, så hadde de fremdeles i større grad valgt partner som mishandler de, evt selv midhandlet sin partner, enn barn av foreldre som ikke mishandler. Ref eneggede tvillinger skilt ved fødselen og vokst opp på hver sin kant.
Aper er fine.
Vil bare ha en snill mann jeg. Ønsker hverken å bli dominert eller dominere....
Interessant artikkel, og slik jeg ser det inneholder den 6 spørsmål som kan reduseres til to:
1. Hvorfor tiltrekkes kvinner menn med det jeg vil kalle "relasjonsmessige ubalanser"?
2. Bør man forsøke å adoptere slike relasjonsmessige ubalanser for å skape tiltrekning?
Relasjonsmessige ubalanser definerer jeg som en uharmonisk distribusjon mellom de to motpolene i det relasjonsmessige spekteret, dvs. det subjektive og det objektive, eller det individuelle og det kollektive. Dette er to ytterpunkter på den relasjonsmessige aksen, og den opererer på mange plan, og man kan si det slik at vi ender opp med en totaldistribusjon her som er summen av aktiviteten på alle plan. Vi snakker om relasjonsmessige dynamikk. Spørsmålet er da om vi har en fin bell-kurve her eller om vi har en dobbeltpuklet kamel, dvs. en stor klump på det individuelle (ens forestilling om seg selv, for alt er jo forestillinger) og en like stor på det kollektive (ens forestilling om andres syn på en selv), og ingenting i midten, der hjertet er....eller burde være.
Jeg er ikke fremmed for tanken at de fleste personlighetsforstyrrelser, som gjerne er innlærte kompensasjoner på grunn av traumatiske eller sterke emosjonelle opplevelser, er relatert til forstyrrelser i den relasjonsmessige dynamikken på denne horisontale aksen. Strekk armene dine ut og du kan se at du illustrerer dette, men det gjelder å holde seg i midten og verken forfordele seg selv eller andre. Det er jo da den gylne middelvei. Alt dette forstår vi egentlig, eller?
Når vi vet at 2% av befolkningen er borderline, der relasjonsdynamikken nærmer seg det digitale (sort-hvitt tenkning - helt klart en dobbelpuklet kamel) så sier det seg selv at disse menneskene forsøker å finne partnere som tenker slik de gjør, som har de samme relasjonsmessige problemene. Folk finner hverandre, de søker likemenn....de vise søker de vise, de gale søker de gale....egentlig ikke noe mystisk over det?
Når det gjelder det med endring av personlighet, så er det også et komplekst spørsmål. Selvsagt forandrer man seg, hele tiden, hver dag - og samtidig er det mange ting som forblir det samme. Så det kommer an på hva man skal forandre, og motivasjonen bak. Men å adoptere dyssosiale mønstre, eller det jeg vil kalle en ufordelaktig relasjonsdynamikk, er vel som ikke bare å skyte seg selv i benet, men også i hodet...høres m.a.o. ikke helt bra ut.
@ Analslex
Nå har ikke jeg sagt at dettte med oppvekst og rollemodeller gjelder alle. Påpekte vel faktisk at det langt fra gjelder alle ;)
Og at selvfølgelig også damer som har hatt fine rollemodeller kan ende opp med en voldelig mann.
Men det betyr jo ikke at det ikke er ganske bred enighet om at barn som vokser opp og er vitner til vold i hjemmet, blir påvirket i ganske stor grad mentalt sett. Noe som dessverre ofte fører med seg at de bærer en del av denne "arven" videre.
Noen blir selvfølgelig stikk motsatt, og bryter denne onde sirkelen ved å bevisst velge seg et liv helt uten mennesker i sin nærhet som utøver vold. Og det er nok veldig lett for dem som ikke selv har vokst opp under slike omstendigheter å si at det nesten burde være en selvfølge å da ta avstand fra slikt og ikke havne i samme "uføret" selv. Men det er jo alltid svært enkelt å se hva andre burde velge her i livet når man står utenfor og ikke kan kjenne hvor skoen trykker i det hele tatt ;)
Uten at det betyr at man ikke skal gjøre alt man kan for at folk havner i og/eller blir i slike forhold.
Jeg vil tro at det finnes svært få tvillingstudier som har tatt for seg dette med å ende i voldelige forhold, og som ikke egentlig har hatt et mer generelt eller helt annet fokus i studien. At tvillingstudier kan vise at man har samme "smak" trenger likevel ikke å ha noe å gjøre med at man velger "det som er kjent". For det er jo ofte det dette handler om. Og det er jo også ofte derfor en god del kvinner som havner i voldelige forhold også ofte velger feil mann gang på gang. Fordi det er det eneste hun kjenner til.
Jeg vil tro at de som har studert den mentale biten av mennesket (psykologer osv) kan si langt mer om dette. Og at selv om gener spiller inn på en del ting, så har oppvekstvilkår ekstremt mye å si for de tingene der vi velger ulikt her i verden.
For ser man på gener og evolusjon, så er vi jo så like alle sammen, at feks ingen av oss burde vært monogame. Men det er jo åpenlyst at det må være andre ting som spiller mye sterkere inn enn disse tingene, fordi vi tross alt er svært ulike når det kommer til mange ting som går på forhold mellom kjønnene.
Og her tror jeg hvordan vi blir preget i oppvekst og videre i livet har ekstremt mye å si for hva vi "velger" når det kommer til partner, og hvordan vi forholder oss i et forhold å gjøre ;)
@Minney:
Oppvektstvilkår har ekstremt mye å si? Så hvorfor viser da slike tvillingstudier at det ikke har det? Hmmm....
Ser man på gener og evolusjon så er vi like? HAHA.Vel ja, på veldig mange områder så er vi jo veldig like. Ingen burde vært monogame? Vel, det er omtrent ingen som er det heller. Rundt 50% er utro. Resten er seriemonogame og/eller ligger rundt mens de er single.
Tvillingstudier behøver ikke å eksplesitt utforske dette med voldelige forhold for å finne ut at arv har mye større betydning mtp veldig mye, også partnervalg, enn hva slike enkle konklusjoner dratt ut av lettere mangelfulle statistiske undersøkelser viser til.
Som sagt, vold i hjemmet har ikke en positiv apell. Det er en negativ. Allikevel velger en høyere andel barn oppvokst i hjem med voldelige foreldre selv voldelige partnere/forhold enn barn oppvokst i ikke-voldelige hjem. Når da volden isolert sett er noe de selv ikke ønsker for segselv, men allikevel oftere velger det, så må man jo se andre steder enn faktoren vold-i-hjemmet for å finne forklaringen.
At en faktor (X) inntreffer oftere innad i en familie med annen faktor(Y) enn i en annen familie uten den andre faktoren(Y), betyr ikke at den første faktoren skyldes den andre, eller den andre skyldes den første.
Korrelasjon medfører ikke automatisk kausalitet.
Oppveststudier av barn som vokser opp med sine foreldre (eller en av de) har ett enormt hull i seg når det gjelder å
fastsette hvor mye oppvekst påvirker i forhold til arv, og det er nettopp det at de VOKSER OPP MED SINE FORELDRE. Skulle man funnet ut av slikt seriøst så måtte man skilt (spesiellt tvillinger) fra foreldrene ved fødselen også studert de litt sånn jevnt og trutt hele livet. Slikt er neppe særlig ønskelig eller lovlig, så det eneste materialet man har å gå ut i fra er de ytterst få tvillinger-skilt-ved-fødselen-studiene.
@nostalgisk:
Vel ja, selvfølgelig påvirker begge deler, noe mer på enkelte områder enn andre, men skal man trekke ut noe "hvorfor" av ditt eksempel, så må man jo nesten finne en god del tvillingpar, hvor den ene tvillingen hadde seksuell omgang med voksne de ikke var i slekt med som barn, og den andre ikke, også sett om det var noen forskjell i hva de igjen gjorde som voksne.
...men det kommer jo aldri til å bli gjennomført.
Derav blir det jo en smule søkt å trekke ut en konklusjon, sånn egentlig.
Men det er jo litt finurlig at de ytterst få slike tvillingstudier som finnes, så spriker konklusjonene noe veldig fra vanlige oppvekststudier (som nevnt har et jævla stort hull i seg).
Å konkludere med hvor mye oppvekstvilkår har å si i forhold til arv, basert på undersøkelser av barn som er oppvokst sammen med sine biologiske foreldren, altså... Hahahha. Enkelte ganger så begynner jeg å lure litt på om folk som driver med statistikk i det hele tatt skjønner hva de driver med.
Så tvillingstudier har alltid kommet til samme konklusjon?
Og selv om det er få av dem, så MÅ det være de som er riktige, og ikke en del av statistikk med hull i seg?
Har du noen link til noe sted hvor tvillingstudier har KONKLUDERT med at valg av voldelig partner må være genetisk? Og hvor en betydelig andel av tvillingene i studien alltid valgte samme type mann? (enten han var voldelig eller ikke).
Jeg tenker at det finnes atskillig mer forskning som sier at hvordan vi psykisk blir påvirket som barn, har mye å si for våre valg som voksne. Så sant vi ikke klarer å "bryte ut" av ting og se det hele utenfra og "velge" på nytt.
Hovedårsaken til at slike undersøkelser ikke blir utført er nettopp det ja. Skulle man fått til slike undersøkelser skikkelig måtte man jo arrangert og kontrollert de, og ja... Slikt blit litt vel shady.
Greia er jo at for å finne ut hvilken faktor som betyr hva, så må man ha fastsatte og like faktorer på den ene siden, og variabler på den andre. Derfor fungerer det ikke med ikke-tvillinger. Da måtte man i så fall kontrollert miljøet så det blir likt, men det igjen blir litt vel shady.
Tvillinger er egentlig den eneste praktisk og moralsk gjennomførbare muligheten for å kunne undersøke slikt, og ha underlaget og troverdigheten i behold når man trekker ut konklusjonen.
...og som sagt, de få slike studiene som finnes konkluderer helt i stikk motsatt retning av de vanlige studiene (som har et jævla stort hull i seg).
Jeg syns det er nesten litt komisk hvor mye mennesker tilegner arv, instinkter og alt det der på dyr, men skal ha det til at det påvirker oss selv i svært liten grad, selv om vi faktisk er dyr vi også. Greia er bare at vi er på toppen av næringskjeden og er vesentlig mer intelligente enn andre dyr. På enkelte områder er ikke det spesiellt gunstig, bl.a. når det gjelder å granske oss selv, tydeligvis =P. Sitter å ser på Animal Planet og er helt fascinert over hvor like dyra er, for så å fnise litt over hvor glade vi er for at vi ikke er sånn, for så morgenen etter setter oss på det samme toget som andre mennesker, går til den samme jobben, hører på den samme musikken, bruker omtrent de samme klærne, prater og er opptatt av omtrent det samme, og alt dette mens alle går rundt og tror at vi er så jævla unike, selvstendige og har fri vilje. Alle sammen... Fnis.
@Minney:
Selvfølgelig finnes det mer forskning på barn som er vokst opp med foreldrene sine enn det gjør av eneggede tvillinger som ble skilt ved fødselen og vokste opp på hver sin kant. Noe annet hadde jo vært litt rart, sånn mtp antallet av de to forekomstene.
Greia er jo at man skal finne ut hvor mye arv har å si, og hvor mye miljø har å si. Slikt finner man ikke ut av ved å studere barn som vokser opp sammen med sine biologiske foreldre(!!), såpass burde da være innlysende.
At det er noen slike undersøkelser som har spesifisert seg på valg av akkurat voldelig partner og ikke tviler jeg sterkt på, mtp det lave antallet. De konkluderer derimot med at arv har MYE mer å si for hvordan man ender opp, enn studier som prøver å finne ut av arv/mijø forholdet ved å undersøke barn som vokser opp med sine biologiske foreldre (noe som er helt høl i huet).
Det er vel bare å søke rundt på nettet så finner man noen slike tvillinger-separert-ved-fødselen historier.
Her er et par jeg fant nå på rappen:
(forts neste innlegg).
In the most widely publicized study of this type, launched in 1979, University of Minnesota psychologist Thomas Bouchard and his colleagues have chronicled the fates of about 60 pairs of identical twins raised separately. Some of the pairs had scarcely met before Bouchard contacted them, and yet the behaviors and personalities and social attitudes they displayed in lengthy batteries of tests were often remarkably alike.
The first pair Bouchard met, James Arthur Springer and James Edward Lewis, had just been reunited at age 39 after being given up by their mother and separately adopted as 1-month-olds. Springer and Lewis, both Ohioans, found they had each married and divorced a woman named Linda and remarried a Betty. They shared interests in mechanical drawing and carpentry; their favorite school subject had been math, their least favorite, spelling. They smoked and drank the same amount and got headaches at the same time of day.
Equally astounding was another set of twins, Oskar Stohr and Jack Yufe. At first, they appeared to be a textbook case of the primacy of culture in forming individuals — just the opposite of the Lewis-Springer pair. Separated from his twin six months after their birth in Trinidad, Oskar was brought up Catholic in Germany and joined the Hitler Youth. Jack stayed behind in the Caribbean, was raised a Jew and lived for a time in Israel. Yet despite the stark contrast of their lives, when the twins were reunited in their fifth decade they had similar speech and thought patterns, similar gaits, a taste for spicy foods and common peculiarities such as flushing the toilet before they used it.
Tamara Rabi is a city girl raised Jewish. Adriana Scott is Catholic and raised in the suburbs. But they have many similarities in spite of growing up in different homes.
They’re both night people, they both love to dance, they both want to have a boy and a girl (in that order) and they both use Pantene shampoo.
They’re both “B” students, even though Tamara attended a top private school and Adriana went to public school. And the subject that gives them both the most trouble? Math.
They look remarkably alike, but they’re not exactly alike. Tamara has a birthmark over her right eyebrow. And Adriana had braces for five years.
Plus, Tamara says she’s a little more outgoing than Adriana, who admits she’s a very shy person.
Segal, however, says it’s a scientific phenomena that Adriana and Tamara act alike and even dance the way they do: “All of us are comfortable in certain ways because of the way our bodies are made. And if all of us had identical twins, they’d be sitting exactly as we are.”
Identical twins Tom Patterson and Steve Tazumi met four years ago.
Tom is from rural Kansas, he was raised Christian and his parents were janitors. Steve, raised as a Buddhist, lives in Philadelphia. His father was a pharmacist.
However, Tom and Steve chose the same careers. “It’s phenomenal,” says Steve. “He owned a body building gym and I owned a body building gym. We’re both 100 percent into fitness.”
----
Debbie Mehlman and Sharon Poset were brought up in different faiths and different traditions. But their habits are incredibly similar. When they get excited, they cross their eyes.
“Our dads would have said the same,” says Sharon. “Don’t roll your eyes at me, young lady.”
Segal noticed a lot of similarities when the twins danced to mambo music in an experiment tape.
“We wanna see how their bodies move,” says Segal. “And here, they can’t see each other, but they’re moving the same way.”
Det er mye interessant i undersøkelser om eneggede tvillinger som ble helt adskilt rett etter fødselen.
Men nå skiller de vel ikke eneggedde tvillinger lenger.
@nostalgisk:
Selvfølgelig kan man alltids trekke ut noe data her og der, men nå var jo greia å finne ut av hva som påvirker hva og årsaker. Det får man ikke til når man har variabler på begge faktorene man måler oppimot.
Skal man finne ut om den blå ballen rører seg fordi den røde eller den gule ballen rører seg, så finner man ikke ut av det hvis både den røde og den gule ballen rører seg. U C?
Nja. Dette blir jo mer som x + y = ???? :pwtfbbq
@ANASLEX
Jeg står enda fast på at jeg tar bevisste valg når jeg velger meg en partner. (Til tross for dine teorier om tvillingpar og andre statistikker.) Jeg utelukker ikke at jeg til en viss grad drives av nedarvede instinkter og at gener er med på å forme meg og mine preferanser. Selvsagt gjør det det. Men kun i svært liten grad. For hadde du hatt rett i dine antagelser så ville jeg hatt samme preferanser i dag som jeg hadde når jeg var 16 år. Jeg ville falt pladask og ikke vært sær og kresen som jeg til en viss grad er i dag. Argumentet ditt om at det ikke finnes nok dominante menn i verden til alle damer, og dermed gjør at noen må "ta til takke" med en "average Joe" er bak mål spør du meg. Jeg har venninner som over hodet ikke kunne tenkt seg en dominant type. Og av den grunn (Og BARE av den grunn)har en mann som ikke er i den kategorien.
"Hva og hvem du er tiltrukket av er ikke noe du velger selv. Like lite som man velger hvordan man syns en biff skal smake,"
Det er faktisk noe jeg velger selv. Jeg velger selv hvordan jeg vil ha biffen min stekt og krydret. Jeg likte for eksempel ikke tomater når jeg var barn, men elsker de nå. Hva sier det deg? Hvordan kan du påstå at det har med arv å gjøre? Isåfall burde jeg vel strengt tatt likt tomater fra jeg var liten eller?Vi ser jo stadig at foreldrenes matvaner påvirker barns matvaner når de blir voksne. Det har ikke noe med arv å gjøre, men med miljø. Ergo vi påvirkes av miljøet i større grad i dag enn vi gjør av primitive instinkter. Om de primitive instinktene i oss hadde vært såååå sterke som det du påpeker hadde vi alle vært buret inne i dag. Vi hadde oppført oss som løver og tatt oss til rette og ikke hatt et snev av empati for andre enn oss selv og vår egen familie.Poenget mitt er at vi tar bevisste valg fordi vi lærer oss hvordan vi skal tilpasse oss i samfunnet. Vi undertrykker urinstinktene i oss hver dag. Enda et bevis på at vi ikke styres i stor grad av gener.
Videre skriver du "Jeg syns det er nesten litt komisk hvor mye mennesker tilegner arv, instinkter og alt det der på dyr, men skal ha det til at det påvirker oss selv i svært liten grad, selv om vi faktisk er dyr vi også. Greia er bare at vi er på toppen av næringskjeden og er vesentlig mer intelligente enn andre dyr. " Vel...greia er vel at vi er de eneste skapningene på jorden som er bevisste på vår egen eksistens. Vi har derfor et annet utgangspunkt enn et dyr som primært styres av instinkter.
Min konklusjon er at vi utvikler oss og forandrer oss fordi samfunnet utvikler seg og forandrer seg hele tiden. Vi tilpasser oss samfunnet vi lever i.
Våre preferanser ang valg av partner forandrer seg også. Og påvirkes i sterk grad av vår egen livserfaring. Det at noen søker dominante menn og noen søker menn som ikke er dominante er valg en tar fordi man vet hva som matcher en selv best. Ikke fordi man kjenner en indre trang til å velge enten A eller B.
Jeg tror de fleste kan være enige i at det de søkte etter når de var i tenårene ikke er i nærheten av det de søker i dag. Hvorfor er det slik? Jo fordi man har erfaring og har gjort seg opp en oppfatning i hva slags partner og hva skal kvalifikasjoner han/hun bør ha for å fungere best med en selv.