Kjærlighetssorg

Siden dette er stedet for gode råd: er det noen som har en effektiv medisin som kan kurere en kjærlighetssorg som har festet seg litt for godt? Jeg kommer meg liksom ikke videre. Sammenligner alle de jeg treffer med eks'en, og synes ingen kommer opp i mot ham, så hvis jeg fortsetter i dette sporet forblir jeg jo singel til evig tid! Kan noen gi meg et (litt varsomt) verbalt spark bak, så jeg kommer meg videre, eller er det bare den berømte/fordømte tiden som er vidundermedisinen? Og bare for å ha sagt det: jeg utstråler ikke sorg og smerte når jeg møter til en date. Er sprudlende og blid, men lei meg innvendig når jeg skjønner at "nei, han er jo ikke som NN". Jeg regner med at alle skjønner hvorfor jeg er anonym, for ellers ville det jo blitt brått slutt på all respons her inne.

Kanskje en smule kynisk, men men:

Ingen er perfekte, ei heller NN. Kanskje du kan finne noe å flisespikke på ved NN som gjør at du på sikt river ham ned fra den pidestallen du har plassert ham på? Samtidig kan du sørge for å liste opp de kvaliteter du likte ved NN og putte i beskrivelse av drømmepartner hvis du ikke har gjort dette allerede slik at NN2 får noe å tenke på. Mulig det kan hjelpe til å bearbeide ettersom du da får et noe mer balansert syn på NN ved å veie de sterke og de svake sidene mot hverandre.

Takk ELO! Det er lov å være litt kynisk, synes jeg. Og det var jo dessuten bare en smule ;o)

Flere gode råd mottas med stor takk! :o)

Er jo vanskelig å gi råd uten å vite bakgr. for bruddet.
Kanskje NN også føler som deg, men at deres begge stolthet gjør at det forventes at den andre skal gjøre det første steget.
Som sagt, man vet ikke. Følelser er som kjent vanskelig, og er man ikke helt åpen, (sa helt åpen), så går kanskje begge parter og venter og håper og kanskje ikke vet. Ord og handling stemmer ikke alltid, og det er jo vanligvis handlingen man ser på, mens det er ordene man ønsker å tro på, (skjønt av og til er det motsatt).
Du trenger ikke å prøve å gi oss et inntrykk av at NN er eks for deg, for det er han ikke, ikke med slike følelser.
Beklager at jeg ikke kan gi noen vettige råd, tror ikke det er noen som kan. Bare du kjenner ditt indre.

Det ligger i luften her at du har blitt dumpet, og alle som har vært igjennom det vet at det gir en helt spesiell sorgfølelse som birdrar til å opprettholde et mystisk inntrykk av at den som dumpet har meget høy "emosjonell verdi". Hvis det i motsatt fall hadde kommet en herr MM som hadde fått deg til å blomstre enda mer som person og som du etterhvert ville elske høyere nettopp av den grunn, så ville du kanskje selv kunne si farvel til forholdet med NN. Da kunne NN sittet igjen med noe som ligner din følelse nå.

Heldivis, får man jo si, så er det slik at man blir gladere og gladere i folk jo lenger man er sammen med dem. Man vokser sammen, aksepterer stadig bedre de negative sidene og blir generelt samstemte. Derfor er også overgangen så stor når noen man har vær sammen med en stund gjør det slutt med en. Jeg vet ikke hvor lenge dere var sammen, men om det varte en stund uten at du fikk "ordentlig taket på ham" så kan det ha bidratt til å forandre deg til å bli litt mer sårbar og "forkommen". Det jeg tror hjelper er at du møter noen som kan gi deg litt "førstehjelp". Vi har alle mange forskjellige behov og du vil sikkert etterhvert oppdage nye sider ved personer som du vil begynne å savne når du har begynnt å sette pris på dem. Eksen din fikk deg kanskje til å le så tårene trillet, føle deg som en prinsesse og du var sikker på at du hadde funnet mannen til dine barn etc, men det finnes jo alltids enda litt mer å glede seg over. Livet har så mange kvaliteter og man kan ikke kan finne alt i en enkelt person. Hvis du derimot har lært å verdsette akkurat kvalitetene til din eks så føler du nå at du fant alt i ham. Jeg har en del forhold bak meg og har utviklet et mer generelt savn til alle jeg har vært sammen med. Alle hadde sine kvaliteter, men det er ikke disse jeg savner. Derimot er det kjærligheten som utviklet seg sterkest nettopp da det slutt. Følelsen hadde vel så mye med livet og døden å gjøre og var nok i bunn og grunn ganske uavhengig av hvem som gjorde det slutt. Jeg elsker dem alle nå, men da bruddene skjedde var det alltid den aktuelle. Jeg ønsker deg lykke til videre og tror at hvis du er sprudlende og smilende så er det ingen fare så lenge du passer på å ikke bare bli mer og mer kresen. Husk at vi alle trenger alle masse kos og selv om det ofte ikke virker slik er det en av menneskenes uttømmelige energikilder!

Tusen, tusen takk, Videre, for at du tok deg tid til å gi meg et så utfyllende svar med mange kloke ord. Utrolig bra skrevet. Nå hjalp det veldig her! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du sier. Jeg bør nok bite meg spesielt merke i det du sier om at man kan ikke finne alle sider i én person. Så kanskje jeg en dag finner en mann som (utrolig nok ;) har noe NN ikke hadde. Førstehjelp høres også veldig fornuftig ut, ja.......

kjedelig med kjærlighetssorg da du, jeg er forferdelig dårlig på å rådgi om sånt.
For tiden hygger jeg meg med en nettblogg på vg, den dama kommer nok til å gå på en smell verre enn de fleste når det gjelder kjærlighet. I full offentlighet. Artig skrevet, så les og le :o))

den begynner her:

http://www.vgb.no/25098/perma/214927/




http://www.vgb.no/25098/perma/215485/

Ja, den er råbra! (dvs. bra skrevet - ikke at dama har det sånn ;o)

Been there, done that... :(.

For min del, i etterkant, tror jeg deg gikk mye på at man gjeeerne vil ha det man ikke fikk. Jeg falt pladask for dama, selv om jeg fant mange "feil" hos henne (mangel på empati, litt vel kynisk for å nevne de største). Jeg tror at mye av gnisten og attraksjonen forsvant for henne når jeg ble for følelsesmessig engasjert. Tror jeg ble en "padde". Den spennende og morsomme gutten hun hadde det mye morsomt med og enorm kjemi med endte opp som en hårsår og overfølsom padde. Det var ikke på langt nær like gøy så jeg kan godt forstå at den videre interessen dalte for hennes del.

En kanskje unødvendig presis introduksjon, men poenget mitt er at attraksjon ofte har en syk evne til å øke der den ikke er gjensidig. Det som er utenfor rekkevidde er det man vil ha. Mange sier at de opplever større interesse rundt seg selv etter de har fått seg kjæreste enn når de var single. Det er nok ikke bare fordi de tar livet mer med ro, men fordi opptatte mennesker er mer interessante enn single.

Såh, én årsak til at folk ikke klarer å la tidligere flammer / eks'er slippe er at de alltid vil (naivt) strekke seg etter det de aldri fikk. Mest sannsynlig bygger de (som jeg gjorde) opp personen til noe han/hun slett ikke er.

Det som fikk meg til å kunne gi slipp var å slutte å omgås de samme folkene hun hang sammen med. Det var relativt lett siden jeg uansett skulle flytte fra byen, men avstand hjalp i hvert fall. Nå har det gått ganske lang tid, og nå har jeg ikke lyst til å ta henne tilbake om hun så krøyp på dørmatta mi og skrapte neglene på døra for å slippe inn ;). Ikke fordi jeg er bitter, men fordi jeg vil ha en dame med mye mer mellommenneskelige egenskaper enn hun har.

Tips kan være å gjøre som Elo sier, prøv (det er vel ikke lett..) å se personen fra et nøytralt perspektiv og innse at vedkommende ikke er så fantastisk som du kanskje har bygget han opp til å være. Kanskje er det en bra fyr, men det er garantert mange andre gutter der ute av samme kaliber ;).

Lykke til i hvert fall! Tipper du er emosjonelt klar for flørting og sjekking før sommeren er over!

Det her er så bra! Hvorfor har jeg ikke spurt dere om dette før?? Er så nyttig å høre hvordan andre har kommet seg gjennom lignende "scenarier".

jeg har vært i samme situasjonen. Men det som er vesentlig er bare å komme seg over det. På en eller annen måte.
For å sammmenligne dem du møter med en du faktisk har gjort det slutt med blir i alle tilfeller som å sammenligne vinter og vår
. det ene er er kaldt og ingenting gror, mens det andre er tiden da ting våkner og gror.
Håper sommeren og den varme årstiden som ligger foran oss får deg på endre tanker

Da jeg var i din situasjon, tenkte jeg: "Fortjener ikke jeg bedre enn å vente på en kar som ikke egentlig er sikker på at han vil ha meg. Fortjener ikke jeg å ha en kjæreste som synes jeg er verdens beste? Han er rett og slett ikke god nok for meg siden han ikke verdsetter de kvalitetene jeg har. " Resultatet var at jeg etterhvert fikk kontakt med at jeg faktisk valgte ham bort. Det ga meg en følelse av litt mer kontroll på situasjonen. Man kan altså velge seg bort fra "offerrollen" og velge å ta et aktivt standpunkt selv: "Han er ikke bra nok. Jeg må gjøre meg tilgjengelig for nye bekjentskaper, - da særlig en mann som kan bli ordentlig glad i meg slik som jeg er." Ønsker deg masse lykke til. Jeg kan love deg at det er mulig å komme over det, men hold for all del avstand til ham. Bestem selv at det ikke er godt for deg å se ham, - at det ikke hjelper deg i ditt mål som er å komme over han. Ta kontroll!! Girl-power! :-)

Vet ikke helt om jeg liker at du gjør dette til en Girl-power ting. Kjærlighetssorg etter å ha blitt dumpa rått og brutalt er en relativt kjønnsnøytral ting..

Heisann Sadgirl.. Hvis du hadde truffet meg så, hadde du ikke sturet og vært full av kjærlighetssorg.. Hehe.
Alle har jo sine gode og dårlige sider, men hvorfor fokusere på de dårlige sidene, når det er uendelig mye mer spennende å fokusere på de gode sidene..

Lykke til