Hva er det

verste med å være singel?

Ensomheten.

Jeg blir bare helt deprimert av å være singel og hater det over alt i verden.

høytider,ferier, det å føle seg som 5 hjul på vognen...

Det 5. og punkterte hjulet på vognen.

Mangel på nærkontakt og kos; det å ikkje ha nokon å halde kring og å bry seg om.

man er alene om alt!

Selv synes jeg det å spise middag alene er gørr, nærkontakten savner jeg veldig mye. Ensomheten har jeg ikke merket sånt kjempe mye da jeg har sønnen hos men annen hver uke og er ikke hjemme når jeg har barne fri :)

Samfunnet er forresten bygd opp for at man skal være 2 eller fler.

Se bare på småbarnsfamiliene: For det første har de hverandre å glede seg over,de får gleden av å få barn og de får månedsvis av permisjon for å være hjemme å kose seg med familien sin.

Hva får de single ?

Jeg hopper i elva snart.

Værste er vel ALT.

For det er ingenting som er positivt med det.INGENTING.

KTM: kan starte et eget parti. singel-partiet. melde oss inn i politikken, gi dem småbarnsfamiliene en lekse!

Lei.

Jo man kan styre seg helt selv uten noe form for sure miner og mas og tjas ;)

de får ikke ta drømmene mine ifra meg!

hmm..kanskje å rope ut en eller annen kommentar til noe, også er det ikke en kjeft som hører. Det er iallefall det eneste jeg kan komme på fra mitt forrige forhold som jeg savner litt. Det å ha noe som er "sitt". "Vår" greie var noen quotes fra 'Friends', og til dags dato når jeg hører de igjen eller noe som ligner eller det refereres til det så tenker jeg sånn OOH..nei..stemmer det.

Mangelen på noen å dele tanker og/eller følelser som kanskje er såpass utenom det vanlige at man ikke føler seg komfortabel med å snakke om det med venner eller bekjente, vil jeg tro.

Det er hvertfall det jeg savner mest, det å kunne snakke med noen om absolutt hva som helst uten å være redd for at de kan finne på å dømme deg eller se på deg med et annet og gjerne mer negativt blikk enn de gjorde før du var dum nok til å åpne kjeften.

Legge seg alene,spise alene er kjedelig. Savner kosen og nærheten. Gjøre absolutt alt alene. :(

Når jeg klør sånn midt bak på ryggen der jeg akkurat ikke kommer til selv :P

Store strømregninger pga mangel på kroppsvarme:P
Det er kjedelig å ikke ha en å dele hverdagslige ting med og jeg synes at periodevis kan det bli litt ensomt når alle vennene har sine familieopplegg.
Mye som en gjerne skulle ha delt av opplevelser, turer osv sammen med, samt kosen og nærheten, den unike tonen som er mellom to mennesker.

Bah, det er ikke "fælt" å være alene. Langt derifra, igrunn. Nå har jeg litt huleboertendenser, dvs. at jeg trives godt i eget selskap i min egen rare lille hule langt under bakken borte fra det fæle dagslyset...men det er ikke dermed sagt at det er perfekt.

Imidlertid, det å måtte gå rundt og eldes alene i eget hem, som HDV nevner, er en skremmende tanke. Jeg er ikke av den oppfatning at mennesker er skapt utelukkende for å fungere i par og ikke kan klare seg alene, langt derifra, men la oss si det slik : Jeg får et løfte fra øvrige makter om 10 år i selskap med et annet menneske, og jeg kan selv velge når jeg vil bruke det tiåret. Det er fristende å ta det nå mens jeg er ung og sprø nok til å nyte det, men om jeg VET at det er alt jeg får, ville jeg nok heller valgt mine siste 10 år - om det er fra 40 til 50 eller fra 90 til 100. Det er da man gjerne vil ha mest behov for å slippe å være alene; som unge mennesker har man som regel et nettverk å støtte seg til. Nuvel, det er en hekk jeg hopper over når jeg kommer til den. Som de aller fleste andre.

At man bruker mer penger på toalettpapir enn mat.

I så tilfelle eter du for lite eller driter for mye.

Å ikke å ha noen å våkne sammen med er verst for min del.

Ellers er det andre ting som, ingen å komme hjem til, ingen å lage mat sammen med, ingen å ha dype samtaler med, ingen å ha putekrig med, ingen å le med, ingen å kose med etc.

Bah!

Jeg synes egentlig det er ålreit å være singel, men det verste er nok at husarbeid (og tilsvarende) tar fem ganger så lang tid når man "bare" er én.

Syns det er herlig og ha senga for seg selv ;p

@Hu_Tine:
Da er vi veldig forskjellige gitt.
Jeg liker veldig godt å ligge inntil og holde rundt.
Også er jeg alltid veldig varm, og siden kvinnfolk etter mitt inntrykk ofte er frossenpinner så er det en positiv ting.
Jeg blir nesten som en varmeflaske. Hehe.

Men det å våkne på en søndags morgen til et smilende ansikt og hender som pjusker deg i nakken, det er priceless.

Har hatt senga min alene så lenge at jeg syns det er digg, men selvsagt hadde ikke sagt nei til en god gutt liggende med meg da :_)

Har ofte ligget våken på morgenen og hørt fuglene synge utenfor soverommet, sola skinner inn gjennom persiennene og bader henne i gyllent lys, og jeg ligger der og hører på den rolige pusten hennes, ser på ansiktet som er så fredelig. Etter en stund så innser du at alt utenfor 10 meters radius av dere ikke eksisterer lengre.
Sånn kan jeg ligge til hun våkner og smiler til meg med trøtte øyne.
Da kan man ligge å nyte denne deilige morgenen, prate, kose spise frokost på senga før man står opp og verden utenfor går videre.

At jeg kommer til å ligge dau i leiligheten inntil naboene klager på lukta.

Det verste med å være singel er vel å ikke ha noen å dele gode eller vonde opplevelser med.Å ikke ha noen til å hjelpe meg om jeg trenger det,og ikke ha noen å snakke med.
Ingen å dele hverdagsgledene med som er de viktigste for meg.

Mange ting, men det værste er å ikke ha noen aning om når statusen vil opphøre... Måneder eller år???

Å ikke ha en god, sterk, trygg armekrok å krype intill når livet herjer med deg som verst, og du bare vil ha noen som kan stryke deg over håret, holde rundt deg og få deg til å tro at alt går bra til slutt.

Godt sagt -m- Enig med deg.

Jeg trives i utgangspunktet godt i mitt eget selskap, men savner å ha noen å dele hverdagslige gleder og sorger med, noen å ha "interne" vitser og kommentarer med, noen å bytte på middagslagingen med, noen å se en film sammen med, noen å runde et dataspill med...
Og så hadde det vært fint med en kavaler når man skal ut og spise, eller i middagsselskaper hvor ALLE andre er par, eller når man vil på kino og ingen andre kan/vil.
Og noen til å varme føttene mine i sofaen.
Og noen som kan være unnskyldning for å kjøpe en ekstra stor boks med iskrem.
Og noen som kan dytte meg ut døra - med eller uten selskap - for å få meg litt frisk luft.
Noen som kan gi meg nærhet og kroppskontakt og voksenprat og fjollerier og tosomhet og den varme følelsen i magen, som er varm og kjent og trygg og littegrann spennende.

Noe sånt. :)

Men det verste med å være singel?
At ingen andre kan tømme sluket... :p