Til dere unge alenemødre

Jeg har både gjennom mitt sukkermedlemskap og i den øvrige tilværelsen (ja, den finnes) hatt gleden av å bli kjent med flere av dere.
Og som måtelig aldrende og barnløs herre må jeg bare få si: Jeg beundrer dere. Gløden i øynene deres og varmen i stemmene deres når dere snakker om dem, og oppofrelsen dere daglig gjør i en hverdag der både studier og jobb skal følges opp imponerer og rører meg enormt.
Det var egentlig bare det jeg ville si, ta det for hva det måtte være verdt.

PS: Jeg er overbevist om at denne tråden like gjerne kunne tilegnes unge alenefedre, men akkurat nå lar jeg mødrene stå i sentrum og spiller ballen over til dem som måtte føle seg kallet.

Løfter glasset og utbringer en aldri så liten skål ut i sommernatta for alle som vil.

TS: Gløden og varmen er fordi barna våre er det beste som finnes :) Du får nok oppleve det selv :) Og håper bare du slipper å være alene med barnet da :)

Jeg ser stadig vekk unge mødre som sitter utenfor kjøpesentrene sammen med venninnene sine og røyker, gjerne med ungene på fanget. Og jeg ser ofte de samme unge mødrene ravende fulle ute på byen litt senere på dagen. Sjarmerende...

@TS

*smask*

Så koselig skrevet TS :)

Herlig av deg TS flotte ord, og ja ungene gjør hverdagen vår enda bedre går ikke an å beskrive følelsen når du blir vekket at gullet om morgenen eller når han kommer løpende mot deg når jeg skal hente han i bhg sukk <3