Å date flere om gangen gjør at jeg føler meg litt følelsesmessig avstumpet, ettersom jeg ikke får lagt fullt fokus på noen av de, og dermed ikke helt greier å finne ut hva jeg faktisk føler for noen av de. På den andre siden så har det også fungert som et greit beskyttelsesskjold for meg, på den måten at jeg ikke har "mistet meg selv i noen" altfor tidlig i forløpet (før den andre har rukket å finne ut hva han ønsker). Vi jenter har jo en lei tendens til å tenke og analysere mye ;)
Ellers har jeg opplevd en god del chatting i mellom møtene, uten at det har blitt foreslått flere møter, noe som gjør meg litt frustrert. Hvorfor tar gutta så masse kontakt, uten å foreslå flere møter, det er stort sett meg det henger på å få til noe - er det mange som kun er ute etter chatte-venner? Eller er gutter bare sinnsykt laidback? Jeg må ærlig innrømme at jeg er her for å finne en jeg kan møte jevnlig, minimum en gang i uka, og bli kjent med, og se hva som skjer, og dersom det bare ender ut i vennskap, så er det helt ok, men den chattingen imellom den har jeg litt blandede følelser til. Det er jo selvfølgelig en fin måte å bli kjent på, men om det bare blir med det, uten at den andre også foreslår å møtes, så dabber da av for meg, og jeg antar at han enten er ute etter vennskap, eller en ti-på-tre dame, og da legger jeg automatisk lista deretter.
Poenget mitt er at det er ikke kravstort å kjøre på hardere enn en gang annenhver uke. Dater man bare en om gangen, så blir det jo en del sløsing med tid med så lange intervaller som en gang annenhver uke. Chatter man en del i mellom, så bør det også inneholde å få planlagt neste møte.
Ja, og dette må jeg også få med: en venninne fortalte meg en gang at det er helt greit å date flere, men man skal holde seg til kun en sex-partner ;)