Grip øyeblikkene

Guuud jeg blir så frustrert over menn som ikke klarer å gripe øyeblikkene - nyte livet og glede seg over hva en får.
Jeg blir så frustrert over de som stadig gnåler om for mye å gjøre, for liten tid, intet morro skjer i livet deres. Men når det er muligheter for å gjøre livet morsommere - nei da kommer unnskyldningene. Det er viktig med vedhogst & stabling, sliten etter å kjøre bil så 40 minutter er for langt, barn som kanskje må hentes blablab. Men jo - helt sikkert de vil gjøre hva som helst for å se deg... når det absolutt ikke passer for noen parter..

- Hva med å være ærlige med seg selv? Hvorfor ikke bestemme seg for hva en vil og ikke vil, og snakke sant?

Hva gjør en med slike? Se at det aldri blir anderledes og gå videre...?

Noen fler her som er frustrert?
Hvorfor?

(sorry - enda en klagetråd, men når livet er gøy er en ute i RL:)

akkuratt slik ja sjeiken! Livet blir ikke mer moro en de sjansene en griper.
Lykke kommer ikke nedsunket i godstolen... for en skal ikke blande apati med lykke ;o)

Jeg har stjålet sitatet:
Lykke er å se og bevare øyeblikkene som gir lykke

bra ikke sant!

Skjønner ingenting jeg. Sier ofte nei og griper så og si aldri øyeblikkene, men jeg har da det stort sett morsomt og kjeder meg nesten aldri.

Og dukker det opp ei jente som vil treffes, ja da skal jeg love deg jeg plutselig får vanvittig mye jeg må gjøre. :P

jøss powpow - du har det gøy på egenhånd du da?-)

vanvittig mye å gjøre - mener du MED henne? Det er jo lykke :o)

Sånn er det nok fra begge kjønn :)

Noen vil ha mye tid sammen, andre holder det i grunn med 1 dag i uka. Dere matcher vel ikke på samværsmengde da tenker jeg. Hva dette skyldes i starten kan man jo lure på. Tviler på at dette endrer seg veldig.

Har de mer interessante sysler enn deg hele tiden så er de vel ikke veldig interessert rett og slett. Og sier man ja når du ikke kan, er jo muligheten til å holde deg på gress litt lenger der sånn for å være litt kynisk.