Sjalusi...

Har de opplevd dette scenariet, folkens?

"De har truffe ei dame/ein mann. Likevel får du meldingar frå andre på nettportalen de "fann kvarandre i" - og kvar gong du er innom for å svare (til dømes vil du gledesstrålande fortelje at du har funne han/henne), ser du at den andre er online. For meg er det ikkje noko problem - men så kjem meldinga: "Kva i all verda gjer du online? Søkjer du ein annan, eller?"

Du freistar - med logikk og fornuft som våpen - å fortelje sanninga (sjølv svarar eg på alle meldingar - har til og med meldt meg på med svargaranti på denne nettstaden). Deretter må det jo også vere tillatt å spørje: Og kvifor er DU der, då?

Deretter har alt gått i vranglås.
Sjalusi er ein frykteleg sjukdom! Ja, for det ER ein sjukdom.

Nåja.
Kva meiner d'herrer og ditto fruer om dilemmaet?

Jeg mener at sjalusi definitivt ikke hører hjemme på en datingside - og for den sakens skyld ikke i et forhold heller.
Men jeg forstår likevel spørsmålet, jeg forstår at enkelte kan undre seg over at man er online ETTER et vellykket treff. Fordi når/om/hvis man fatter interesse for en person, ikke bare her, men i virkeligheten også, så får dette med å "satse på en hest av gangen" en betydning.
At man spør eller blir spurt om hvorfor man er online er ikke nødvendigvis sjalusi, men en undring og usikkerhet i forhold til hvor oppriktig interessen er fra den andres side. Det kan jo være greit å få interessen bekreftet før man kaster seg selv ut i et virvar av følelser ;)

Det du skriver her tror jeg er noe de fleste har opplevd. Eneste måten å svare på: "Kva i all verda gjer du online? Søkjer du ein annan, eller?" er med samme mynt, for vedkommende som sendte den meld var jo også online...og hvorfor det?

Det greieste svaret er å si at "jeg kikket etter deg" :)

Svaret mitt vil være: var på forumet og fjåset.

Ja, men så er det jo mange som ikke fjåser på forumet og mange som ikke er i kontakt med andre enn akkurat den ene de prater med der og da og for dem kan det virke spekulativt at man er online!
Tror samtidig at spørsmålet "hvorfor er du online?" er mer nærliggende å stille for den som er sjalu av natur, mens vi som blir stilt spørsmålet ikke stiller det selv ;)

Ja, det er touchy, dette.
Er samd med rpkguri - den som er sjalu av natur, har lettare for å verte "trigga" av å sjå "den andre" der.

Eg var i min relativt pure ungdom igjennom eit forhold der sjalusi frå den andre parten totalt øydela kvardagen. Og - med handa på hjartet - ho hadde absolutt INGEN grunn til å vere sjalu. Og ein trussel om sjølvmord gjorde at eg "utsatte" å avslutte det heile før etter ti månadar.

Så sjalusi reagerer eg momentant på!
Får eg den minste mistanke om at ho eg har funne er av "det sjalu slaget", så "melder eg meg ut"!

Elles har HaraldBK rett.
Vi er her inne og fjåser! :-)
Og eg kan heller ikkje (i ein tenkt situasjon) vere eller gjere annleis. Å halde seg borte frå "fjåseri" - og å besvare andre sine brev - fordi HO då vert sjalu? Nei, hjelpe og trøyste - eg er femti år! :-)

Mener du her de som har truffet hverandre her og blitt eksklusive? Da bør man kanskje ha kommunikasjonen i bunn som sier at man gjerne fortsetter å bruke nettstedet for f.eks forumsfjas, men skriver i profilteksten at man ikke lenger er på utkikk? Høres egentlig bare ut som dårlig kommunikasjon framfor noe å skape trøbbel av SÅ tidlig.

Må si meg enig i flere her, jeg har en sterkt utviklet allergi mot sjalusi. Har vært igjennom det der i tidligere forhold og ønsker det rett og slett ikke igjen. Det er fryktelig slitsomt!

Og en slik melding som du beskriver der tolker jeg som at den kommer fra en person som sliter med sjalusi. Har vært borte i det et par ganger her inne, i starten av en datingfase, og da ringte alle varselklokker hos meg. Måtte forklare i det vide og brede om hvorfor jeg her innimellom, og fant ut at det vil jeg faktisk ikke. Enten det er kraftig sjalusi eller bare dårlig selvbilde, begge deler er problematisk.

Som TS sier: jeg er 50 år, godt og vel, og vil gjerne bestemme over meg selv.....

Jeg har levd med sykelig sjalusi fra den andre parten i mange, mange år, uten at han hadde noen som helst grunn til å være det.
Men det viste seg jo å være et klasseeksempel på at "tyv tror hver mann stjeler"........det var han som drev med sitt, fra dag nr 1, gjennom alle år!
Så der sjalusi i utgangspunktet er et usikkerhetstegn, så kan det også være et tegn på at den som er sjalu har noe å skjule. På den andre siden er et stadig behov for seksuell bekreftelse i form av nye partnere OGSÅ et usikkerhetstegn. Sjalusi, usikkerhet og utroskap går hånd i hånd....

@-Bene -

nei, eg meiner i ein tidlegare fase; kanskje eitt (eller to) treff - men intet "fast", intet "utstaka" - anna enn den søte kriblinga i magen som kan tyde så mykje, mykje - og kanskje slett ikkje i hovudsak ha med den andre personen å gjere. Tenkjer her på kjensla av å føle seg ettertrakta, på det irrasjonelle - og ofte ubevisste - i å verte forelska i sin eigen forelskelse (eit fenomen som gjerne opptrer på slike portalar som dette - kontra i "real life"; her går ein gjerne "baklengs" inn i ein relasjon. spør gjerne om utdjuping...).

Sjalusi er ein sjukdom. Som er mykje, mykje verre og meir belastande for den det går UT over, enn for personen sjølv. Til slutt kan du kjenne deg fullstendig klaustrofobisk; "ALT" du seier kan bli vridd og vrengt på...
Nei, takk!

Når relasjonen er meir "etablert", er det greit enten melde seg ut, la profilen bli kvilande, eller skrive ei setning i starten av profilteksten: "Eg er for tida opptatt".

@panegyrisk - Hvis noen forventer at man skal avslutte medlemskap etter ett (eller to) treff med noen, er de såpass sykelig at de bør vurdere innleggelse eller medisinering framfor noe :P
Men litt seriøst mener jeg det uansett.

Kjære Kommode -

om du er den eg trur, vert samanhengen for dei andre "tråd-deltakarane" noget absurd...

Det du skriv i avsnitt nummer to, er direkte usant. Og det er trist å verte anklaga "offentleg" på ein slik måte - til og med av ein som skjuler seg bak ein anonym ID; reint justismord, er det. Eg trudde vi avslutta meiningsutvekslinga vår privat - og vonar vi kan la det bli med dette.

Tilbake til "Tråden".
Det eg altså har opplevd - opptil fleire gonger - er å bli "arrestert" av ei kvinne eg har hatt kontakt med, kanskje også møtt. Men eg har som mål å svare alle - det tykkjer eg er god folkeskikk - om dei no kjem frå Kenya, Peru eller Russland.
Poenget er at i dei tilfella dette har vorte ei "sak", har eg sett at ho er aktiv kvar gong EG har logga meg inn for å besvare nokon sin mail - eller for å prate/skravle/fjåse (som HaraldBK perfekt uttrykkjer det) med kvinner eg tidlegare har hatt kontakt med - og der det (i alle fall for meg!) er klinkande klart og vedtatt at det aldri kjem til å verte noko meir enn langveiskriving!! Vi er berre nokre tastetrykk frå kvarandre - alle - og eg har godt samvit; har ikkje "ført nokon bak lyset" til denne dag.
Imidlertid - det skal ikkje store matematikkkunnskapane til for å forstå at når ho er aktiv dei få gongane EG har meldt meg på; er ho også langt MEIR aktiv enn meg. Dette gjer meg ingen ting. Hadde vi vore sambuande eller "etablerte" (og då meiner eg ikkje etter nokre få treff og nokre mailar eller telefonsamtalar - sorry; så naiv er eg ikkje lenger) - klart det hadde vore annleis!

Klart folk (av begge kjønn) kan føle seg usikre og av den grunn bli sjalu. Sjalusi KJEM jo av usikkerheit.
Men sjølv driv eg ikkje dobbelhushaldning eller dobbelt bokhalderi; har aldri gjort det. I starten av mi "internettkarriere" maila eg til og med berre med ei og ei om gongen. Og opplevde stadig vekk (etter 2-3-4 veker) at vedkomande brått var borte... :-) Då var det å starte seriemonogamiet på nytt. :-) Det gjekk 7 månadar før eg traff nokon som helst. Og eg budde i Oslo - og er slett ikkje særleg blyg! For meg vart dette utruleg mykje vekkasta tid. Og å skrive til nokon - tyder ikkje det same som å ha gifteplanar i tankane. Ei heller å ynskje eit møte! Eg bur i eit anna land, og alle eg skriv til "her inne", får vite dette med ein gong. Eg kan finne ein profiltekst spanande og interessant. Og DET er eit viktig motiv for MEG! Eg elskar ein god diskusjon. Eg elskar ei god historie. Voila!

Som vanlig kommer @Kommode1 med velfunderte synspunkter her, signerer på dem :-)
Ps. Hyggelig å "se" deg her igjen ;)

@Bene -
du har heilt rett.
Nok ein gong!
Dix points. :-)

Mange gonger er det nok å LESE ein profil - og ein forstår at her er det eit bittert menneske som skriv; eit menneske som langt ifrå er ferdig med det siste forholdet (eller liknande). Eg har også opplevd å vere "rebound". Av den grunn har eg ingen interesse i å møte nokon som er i separasjonsfasen. Sorry - men eg må følgje mine eigne røynsler! Og har ein oppdaga Amerika ein gong - er det meir enn nok... :-)

Enig med sirene, signerer også på "hilsningsprotokollen".
Hyggelig å "se" deg igjen, Kommode1! (Må stikke nå, plikten kaller). :-)

@Kommode1: Nei, ble ikke noe tur på meg...Kurset jeg skulle på ble avlyst, men får se om jeg og arvingene tar oss en tur i løpet av sommeren :-) Skulle vi ta en kaffe da og snakke litt om livets ups and downs? ;)
Er deaktivert for tiden jeg også, dvs er aktiv noen dager nå mens jeg venter på at abonnementet fornyes(akter ikke å miste den finfine rabatten min).

@Panegyrisk: Kan det være at vedkommende du tenker på, skrev under bl.a pseudonymene @Kommode og @1 igår? Om så var, tror jeg det dreier seg om ham vi kaller "mannen med de 1000 nick". Så det var en igår som etterliknet @Kommode1.

Aha -

då har eg nok teke feil. Det har hendt tidlegare... :-)
I mi internettkarriere har eg opplevd å få huda full av eitt menneske (knytta til dette temaet) - og eg tolka dette som om det var deg.

Klart eg har forståing! Himmel og hav; eg er jo ein mjuk mann, for tusan :-)
Men setninga er tatt ut av samanheng.
Konteksten er så langt meir kompleks!

Nok ein gong - her var utgangspunktet for "tråden":
a. ein finn ei kvinne/ein mann ein har hatt kontakt med - kanskje også møtt - men (i følgje deg/meg) er kontakta ikkje etablert.
b. du oppdagar at kvar gong du loggar deg inn for å svare på andre sine mailar - eller kanskje også maile til henne - eller delta i diskusjonsforumet - at ho/han også er aktiv. Kvar gong - noko som sjølvsagt statistisk tyder på at vedkomande er langt meir aktiv enn deg!
Som sagt gjer dette meg ingen ting.
Det eg derimot har vondt for å forstå, er at vedkomande "går i strupen" på meg/deg - med kommentarar om "kvifor var du på nettet" - og så vidare.
Og HER er det eg mistar "tråden" - ikkje lenger finn logikken.
Ein må feie for si eiga dør! Og medan ein står der og feiar, kan ein sanneleg ikkje anklage andre som også (ein gong i blant) freistar feie litt! :-)

Seier Panegyrisk -
frå sin bustad i Berlin

@Kommode1

Sorry! Orsak. Eg var for kjapp i analysen!
Dette i eigen mail for at det skal syne betre :-)

Ja, det er Trabantar her. Ein høyrer dei på langt hald!
Men no fungerer dei kun for turistar.

Forresten er det uhyre interessant å oppleve skilnaden på norske og tyske "nettportalar".
Vektleggjinga er ulik, tematikken er også annleis - og tyske kvinner er generelt langt mindre emansiperte enn dei norske.
Og - du verda - når det gjeld seksualitet er det også ganske ulikt.
Her framstår eg som den reine puritaner.
Og sjalusi-debatten hadde t.d. blitt heilt annleis om den vart førd på ein tysk nettstad!!

Forresten - på tide med ein vits (ein brå assosiasjon knytta til den tyske seksualiteten):
Veit de kvifor Indremisjonen vil forby ståande samleie?
Det kan føre til dans.

@Kommode1: 6 liter olje bare på føttene dine?! Svupp-svupp i skoa da du... ;-) Tenker det får holde med en liten flaske, jeg....ser ikke helt for meg å dra med meg oljekannene mine på flyet ;)

Men du, heller du melk i kaffen min får du drikke den sjøl...jækk...